Bokelskere.no

A.S. Byatt har skrevet en fascinerende flott bok, Besettelse, som kan anbefales! Men hun har nok en spesiell stil som kan være tung og intellektuell, og jeg forstår om bøkene hennes kan bli i overkant tunge.

Ubesluttsom eller bare forsiktig?
Christian Birch-Reichenwald («Birch») var en betydelig politiker og embetsmann omkring 1860, flere år før gjennomføringen av parlamentarismen. For forfatteren er det sentrale spørsmålet om Birch som leder av regjeringen lyktes «å se fremgang for sin vilje til å utjevne motsetninger, skape bedre stemning mellom statsmaktene?» Det vil si først og fremst kongen i Stockholm, Stortinget og hans egen regjering.

Denne vekten på forsoning og harmoni skygget for Birch-Reichenwalds egne standpunkter i tidens kontroversielle saker. Det gjorde ham upopulær blant nordmenn som ønsket en klarere kamp for å styrke landets stilling i unionen med Sverige. Boka kan leses som et forsvar mot denne kritikken, som særlig kommer fram i Jens Arup Seip berømte bok: Et regime foran undergangen (1945). Dette polemiske draget bidrar til en omstendelig framstilling.

Innledningvis får vi en velskrevet innledning i hva som menes med «norsk konservatisme» som er nyttig om en vil skille mellom ulike former for høyrepolitikk selv i dag.

Spill

Han var ikke den som ikke gjorde
gode miner til slett spill, -
ikke gode miner til - du slette tid,
eller slette miner til gode tider,
til godt spill i slette tider,
gode miner til gode,- og slett ikke - .

Han var i det hele tatt en fornuftig mann,
han var enig i alt jeg sa.

Annie Riis (1927-2020)

Satura - Dikt

Gyldendal Norsk Forlag - 1975

Dette er tredje boken om Tara Selters liv den attende november, - en dato som gjentar seg og som hun sitter fast i. Men det er bare datoen hun er fanget i, ikke selve dagen, for hun kan gjøre forskjellige ting, - i bok 2 for eksempel, der reiste hun alene rundt i et forsøk på å få oppleve forskjellige årstider.
I denne boken treffer hun imidlertid andre som også er blitt sittende fast i 18. november. Det høres jo helt utrolig ut at tiden plutselig kan stoppe opp, men som hun skriver et sted, - det er ikke mer utrolig enn at den går jevnt og trutt videre og at årstidene gjentar seg. I det hele tatt, bøkene handler naturlig nok mye om tid og tanker rundt den, helt ned til det konkrete som matens holdbarhet. Men etter hvert blir også spørsmålet om hvordan vi er og velger å leve livene våre aktuelt. I denne boken hvor hun treffer andre som også sitter fast i samme dato, blir dette tydeligere. I de første bøkene surret hun alene og formålsløst rundt, mens her har de etter hvert fire «gjenleverne» dannet et slags kollektiv. Der utveksler de sine forskjellige syn på hendelsen, om hvorfor det har skjedd akkurat dem og hva dette kan brukes til.
Balle har et utrolig fascinerende språk som løfter dette merkverdige tankegodset på en hjerneutvidende måte, men jeg må nok innrømme at jeg noen ganger har problemer med å henge med. Jeg fikk bok nr. 2 og 3 til jul, men tror jeg nå tar en pause før jeg fortsetter med de neste, - men det kommer jeg helt sikkert til å gjøre!

Demetras engelsk-italienske utgave av «Horror Stories» av H.P. Lovecraft er behagelig både å holde i og lese. Boka har to språklige hjelpemidler ved siden av den løpende oversettelsen på annen hver side. Dels er vanskelige eller sjeldne ord på engelsk forklart ved hjelp av synonymer i fotnoter nederst på hver side. Andre «nye» ord er oversatt i en engelsk-italiensk ordliste bakerst i boka.

For dem som har tålmodighet til det, er dette en glimrende måte å lære seg et nytt språk på et nivå godt over Duolingo. Bøkene er dessuten ganske lavt priset.

Skrekkhistorier fra en mester.
Av de to historiene i denne boka er «The Dunwich Horror» klart den beste. Kanskje fordi den på en glimrende, indirekte måte får fram skrekken og panikken hos folk flest i møtet med det hittil ukjente og faretruende.

Min versjon er en tospråklig utgave beregnet på italienere som ønsker å lære seg engelsk. Problemet er at Lovecrafts ordrike engelsk bidrar til at den italienske oversettelsen blir svært tung å forholde seg til. Ellers synes jeg at slike tospråklige bøker er en god idé.

Jeg har en stund vært på utkikk etter ferielitteratur. Det begynner å haste, og det meste av det jeg har lyst på, er det venteliste på, på biblioteket. Nå har jeg bestilt "Havets stjerne" : -)
Hjertelig takk, TanteMamie!
Ser at flere bokelskere skriver varmt om denne boken.

Takk! Løp og kjøp tydeligvis, selv om tittelen virker litt søkt synes jeg.

Camilla Collett

Du frys i dine sjal Camilla Collett
ein gong var du for varm
ein brennande busk i Norges Dæmring
vraka av skalden
gret
og vart langsamt omskapt til grantre
levde ditt hjarteliv
i den tempererte sone:
husvarmens høflege og trygge kompromiss
men kvitglødande
var dine skapingsstunder
i tapper og tidleg kamp
mot kniplings-lenker tilslørte tankar
og stive korsett av normer og dyd

Du
syster av grunnloven
såg det: fridom var berre for fedrar
og søner og brør
og du ropa til morgondagens døtrer
om rett til å velje sin veg
rett til å lære å flyge
rett til å leve raudt

Var det eit rop i vind?

Du frys på din sokkel
ennå -
er ikkje istida slutt?

Åse Marie Nesse (1934-2001)

Til ord skal du bli
Det Norske Samlaget 1973

Så lett så sterk, så øm
Feminisme i norsk poesi - Redigert av Marta Breen

Gress
Hulda Garborg 1862-1934

Hulda Garborg hadde mye gress i hagen.
Hun lærte oss, ja, ingen andre lærte oss jo hvor
viktig metallbroderte huer var. Man må si at hun har
sluppet fint fra det. Hulda Garborg danset i så mange
politiske aksjoner at Norge ble langsomt vårt eget.
Hun ledet ikke bare bunadkampanjen, senere bunadpolitiet,
eller norsk kokekunstkamp, hun lærte oss
jammen å like den lille kålsommerfuglen. Hun hadde
bunter med ugress i store mugger og vevde folkeduker
på bordet, og utsikt til fjell som så ut som
Astrup-kvinner. Dessverre levde hun ikke lenge nok
til at hun kunne isolere fjøset med nazianorakker.
Men resultatet er i alle fall at i Norge vil alle kvinner
se ut som bondekoner på 17. mai og i gallatilstelninger.
Mennene ser mer ut som gress.

Cecilie Løveid

Svarte bunader - 2010

Så lett, så sterk, så øm -
Feminisme i norsk poesi
- Redigert av Marta Breen

Ja, lang bok så tar det sin tid!
Nå er det, dessverre, slutt for meg. Men en veldig god leseopplevelse. Mange digresjoner/sidehistorier som er fabelaktige i seg selv, og samtidig bidrar til helheten. Strålende.

Et folk i landflyktighet

Midtøstens litteratur er på mange vis fremmedartet for oss, en annen kultur, en annen måte å uttrykke seg på. Jeg begynte på denne boken med en intensjon om å lese ett dikt om dagen, og å slå opp alle ukjente ord og referanser. Og jeg fulgte denne strategien - en stund. Men diktene grep meg, og jeg leste dem mer fortløpende og sammenhengende. Og jeg fikk en helt annen opplevelse av stemningen, rytmen og meningen i samlingen. En gjennomgående tone av lengsel, sårhet og av kjærlighet til husene («Han kjente nøkkelen like godt som sine egne lemmer, og fattet håp.»), jorden, dyrene. Et folk i landflyktighet trådde frem.

Jeg synes diktene, hver for seg, er relativt krevende og leser fortsatt flere av dem flere ganger (med dypere forståelse). Tekstene strekker seg over lange avstander og gjennom store tidssprang, og fra myter til moderne fenomener. De inneholder en egenartet, uvant bildebruk («Krigen har gått på kafé for å slappe av …» (s. 72) og referanser ukjente for de fleste av oss. Men det er ikke nødvendig å forstå alle formuleringene og referansene. Dette er en bok der helheten formidler budskapet. Diktsamlingen under ett skaper vakre og sterke bilder, gode og vonde, knytter urgammel tid opp mot nåtiden. Og ikke minst; den bringer håp og forsoning. Denne lille, store diktsamlingen er verdt å bruke tid på.

Mahmoud Darwish (1942–2008) og hans familie flyktet fra det nordlige Palestina til Libanon da Israel inntok landsbyen deres i 1948. Etter den tid har hans tilværelse vært preget av rotløshet. Darwish regnes som den fremste av de palestinske dikterne og en av de største arabiske poetene. Han er oversatt til flere språk. Likevel er han påfallende lite kjent i Norge (i Vesten?). Boken kom i 1994, første gang oversatt til norsk i 2002. Jeg hadde aldri hørt om den, før jeg tilfeldig kom over den hos Alquds (Palestinabutikken i Oslo). Jeg gjorde for moro skyld et lite regnestykke. Av bokelskere.no’s nærmere 50 000 medlemmer, er det 0,01 promille som følger «Hvorfor lot du hesten bli igjen alene».

Mitt ønske er at flere vil få øynene opp for det palestinske folkets kultur generelt og Mahmoud Darwishs spesielle stemme.

«Legg navnet ditt i min hånd og skriv
for å få vite hvem jeg er, og gå som skyer
på horisonten ...
Så jeg skrev: Den som skriver sin historie arver
ordenes jord, og besitter betydningen helt og fullt!»
(s. 63)

Utrolig godt skrevet!

Barneklassiker fra gårsdagens skole.
Dagens skole sliter med mobbing og andre problemer, men det virker som ingenting mot 1800-tallets gutteskole i Tromsø. Her svinger lærere spanskrøret og deler ut spydigheter til elever som ikke mestrer all puggingen. Likevel er det både en psykologisk troverdig og spennende historie om hovedpersonens til tider vanskelige forhold til medelever, foreldre og lærere. Rektor Holst framstår som den innsiktsfulle pedagogen som gang på gang bidrar til å løse krisene som Svend Bidevind kommer opp i. Min farfar - som gav meg boka - mener at rektor Holst er modellert etter sin egen far.

Språket i 1959-utgaven min er kraftig modernisert, men omfatter fortsatt fremmedartete ord som «allongeparykk» om Ludvig 14.s hodepryd.

Vi har ikke TV - har streamingtjenester, ikke lineær-TV. Veldig greit for da ser vi mer bevisst i form av selv å VELGE hva vi skal se og når. Det sagt, "idiot -tv" kan være fint ser iblant om man bare vil underholde. Selv fascineres jeg av medmenneskelighet, atferd, relasjoner og psykologi, og dette får en faktisk en viss innsikt i via reality -TV :) for min del er reality TV en behagelig kognitiv avkobling, men det trenger ikkje inneholde kjendiser. Helt vanlige mennesker som gjør alt fra oppussing til matlaging osv synes jeg er interessant. Og, det er også slik med.mue av det jeg leser; emosjoner, sosiale forhold, interaksjoner mellom ulike.personligjeter osv. Poenget mitt er vel bare at "reality-TV" og søppel-TV (mitt ord) ikke bare er dumt! Og kanskje heller ikke så ulikt fra en god bok som en fort tenker at det er :)

(Dette var kun ment som noen innspill, ikke som kverulering. Måtte jeg valgt ville boka vunnet 7/20 ganger hos meg. Men har gjerne en "ja takk, begge deler"

Undertittelen er «essays og noveller,» men her glir fakta og fiksjon umerkelig over i hverandre. Mye er selvbiografisk om livet i Litauen i den postkommunistiske fasen etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991. Radvilavičiūtės tekster er full av fantasifulle assosiasjoner og vittige tankesprang. De er velskrevne, men ikke enkelt å følge. Har man besøkt Vilnius noen ganger, er det derimot lett å kjenne seg igjen i beskrivelsen av gamlebyen. Vi minnes dessuten om at byen ikke bare omfatter litauere, men også polakker og russere. (Jødene derimot er ikke kommet tilbake etter 1945).

Oversettelsen flyter stort sett bra med enkelte korrekturfeil her og der.

Minutter, kanskje timer

Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens

som du har glemt,
men som jeg

husker. Du lever
et hemmelig liv

i en annens minne.

Tor Ulven (1953-1995)

Etterlatte dikt