Mindfulness - væremodusen - representerer en helt annen måte å kjenne verden på. Den setter deg i kontakt med sansene dine igjen, slik at du får intuitiv kunnskap om verden. Den hjelper deg til å "leve i øyeblikket" istedenfor å være fanget i fortiden eller engste deg for fremtiden. Den lindrer ditt slitne og overtenkende sinn, slik at det kan gå i gang med å forynge seg.
En av årsakene til at meditsjon kan være så effektiv til å blokkere smerte, er at den ikke bare virker ett sted i hjernen, men derimot reduserer smerte på flere bearbeidingsnivåer.
Hvert øyeblikk er en ny sjanse.
Det er farlig å gå gjennom livet uten andre mennesker å lene seg til.
Det går da vel an å vere glad i å danse, sjøl om du ska bli prest.
Flere sitater kommer, men jeg holder på med andre bøker samtidig, så det kan ta et par dager. Har du lest noen av de øvrige bøkene til Jacobsen ? Hvis ikke, kan jeg anbefale både "Seierherrene" og "De usynlige".
Jeg ble litt nysgjerrig på det du skriver - "en bok stappet med musikkanmeldelser". Hva heter den boka ? Musikk er en av mine beste hobbyer..;-)
"Saganatt" (Frode Grytten), "Syngja" av (Lars Amund Vaage), bøkene til Agnes Ravatn.
Det var på kontorene at Stasi virkelig fikk vist hva de stod for, som nyskapere, som løgnere og tilbudsjegere som gikk Faust en høy gang. Dette rommet hvor et kompromiss ble tilbudt og avslått, og en sjel bendt ut av form for alltid.
Minner er, i likhet med så mye annet, upålitelige. Ikke bare på grunn av det de skjuler eller forandrer, men også på grunn av det de avslører.
Noe som skiller bygda fra byen, er at det er mer gjennomsiktig her. Alle kjenner til forholdene rundt om i hjemmene, og det finnes alltid noen som kan stille opp hvis de får rede på at en familie lever i den nakne nød. Men her, som ellers, har folk den stoltheten at de vil greie seg så langt det går, og fattigkassen, som de kaller det, er den største skam som kan ramme en familie.
Makt oppnås gjennom kunnskap, bare det skrevne gjør deg udødelig.
Det blir ikke regn hver gang himmelen er mørk.
For at man skal kunne forstå et regime som DDR, må historiene til alminnelige mennesker bli fortalt. Ikke bare aktivitenes og de berømte skribentenes.
Det er en kunst, en grunnleggende politisk kunst, å ta omstendighetene som de kommer og tilskrive dem sin egen eller opposisjonens side. Det skjer en konstant tilpasning av virkeligheten slik at en blir uskyldig i forhold til sluttresultatet.
Fra 1989 til oktober 1990 raste debatten i Tyskland om hva man skulle gjøre med Stasi arkivene. Skulle de åpnes eller brenes ? Skulle de låses bort i 50 år og så bli åpnet, når alle menneskene de omtalte var døde, eller muligens tilgitt ? Hva var farene ved kunnskap ? Eller farene ved å ignorere fotiden og gjøre alt sammen om igjen, med andre farger på flagg eller halstørklær eller hjelmer ?.
Spørsmål: Hva gjør den menneskelige ånd etter ti dager uten søvn, og ti dager med isolasjon, bare avbrutt av nattlige trusselmøter ?
Svar: Den drømmer frem en løsning.
Helt til tidlig i 1970 årene pleide Stasi å styre vinkelen på folks antenner som hang ut gjennom vinduene, ved å skyve på dem hvis de hang mot vest. Senere gav de opp, for gledene ved søvndyssende kommersielle programmer overgikk tydeligvis farene ved nyhetsbulletiner fra den frie verden.
Mitt spørsmål denne gangen er ganske enkelt: Leser du alle/ de fleste litterære sjangre ? Eller er det noen sjangre du ikke "rører" ??
Tilfeldigvis har jeg nettopp lånt "Garps bok" på biblioteket. 500 spennende sider :-)