Det har du.
Har nå mitt første kveldsbesøk etter at ordningen ble innført mandag for halvannen uke siden. Tre kunder i lokalet, personalet har gått hjem. Fri tilgang til bøker aviser/blader, pcer, og kopimaskiner frem til kl 22. Ordningen er blitt populær.
Ok, jeg leser hva du skriver, og jeg har ikke noe verken å svare eller tilføye. Jeg noterer meg at vi har et høyst ulikt syn om emnet. Avslutningsvis drister jeg meg til å påstå at du trolig vil få problemer med å bli tatt alvorlig i en seriøs diskusjon, hvor meninger utveklses og det argumenteres med ordentlige argument.
SVAR #1
Har du spasert nedover gaten, og sett panikken i mengdens øyne? Hvordan Kirkeveien syder av innestengt, nagende frykt? Redselen for brennende svovel og evig pinsel i helvete, ja den kan saktens ikke undervurderes, eller hva?
Unnskyld meg, men fra hvilket århundre er du?
He he, bare spøker, her følger det egentlige svaret, nemlig:
SVAR #2
Ja, innenfor de nevnte religionene tror man på et liv etter døden, som et resultat av det levde liv. Samtidig er det lenge siden helvete skremte noen inn i himmelen, som noen sa det. De evige pinsler har nok lang mindre rekrutterende kraft enn paradiset.
Uansett kan religion, mener jeg, utøves ulikt. Det er neppe slik at alle troende mener at alt som står i deres hellige skrifter skal gjøres nøyaktig slik det står. De fleste leser og tolker med ulike filtre. Ett vanlig filter dannes for eksempel av flere hundre års avstand. Samtidig fins det kristne som tror jorden er seks tusen år og det fins kristne som ikke gjør det. Innenfor for eksempel islam eksisterer det svært mange grener, også betydelige retninger som drar i sekulariserende og moderniserende lei.
Jeg forsøker ikke å undergrave at alt alt alt for mange mennesker lever under regimer hvor toleranse og ytringsfrihet er sørgelig fraværende, men dette er ikke automatisk et resultat av religion, men er lang mer komplekst enn som så. Ved siden av religion kan andre stikkord være kultur, nasjon, stat, territorium med mer.
Terrorister har ett fremtredende mål, nemlig å skape splid og et verdensbilde basert på kun to alternativer: enten er du med oss eller er du mot oss. Og det funker tydeligvis som bare faen.
Jeg skal forsøke å besvare etter beste evne. Du sier jeg skårer, eller du skriver at jeg "synes å" skåre, altså har jeg ikke noe egentlig poeng over hodet. Det er for så vidt greit nok. Men jeg kan fremdeles ikke se at du med ditt tilsvar evner å tilbakevise dette såkalte skinnpoenget. Og dette skal jeg forsøke å forklare under. Ett forbehold tar jeg imidlertid: nemlig at noen steder er jeg ikke overbevist om at jeg har oppfattet deg i samsvar med dine intensjoner.
Den aller første innvendingen min, er, med fare for å repetere meg selv, at du fremdeles ikke skiller mellom en "virkelig" virkelighet, som du synes å ha tilgang til, og parallelle virkeligheter, skapt av oppdragelse, propaganda - som du kaller "konstruktiv innsats". Jeg velger å tolke din bruk av konstruktiv i en betydning som i hovedsak betyr "å konstruere" virkelighet. Hva skaper forresten virkeligheten, om ikke oppdragelse, holdning etc - det er vel virkelig? Ett menneskes erfaring er vel dette menneskes opplevelser, og virkelighet? Jeg skal ikke dra det for lang, jeg mener ikke at det nødvendigvis eksisterer milliarder av uforenlige virkeligheter, noe må nødvendigvis være felles. Men, slik jeg ser det, hevder du de facto å ha tilgang på nettopp dette som er "felles".
Kanskje har vi forskjellig syn på menneske? På mange måter nærmer du deg, etter mitt syn, et pessimistisk og deterministisk menneske- og kultursyn? Din historieleksjon preges av krig og konflikt, og menneskers tvilsomme natur. Min innvending er, nok en gang, at det lett kan tenkes andre historier om historien; Er det mer konflikt, flere som dør i konflikter nå enn tidligere? To kompliserende faktorer er: sammenlignet med når, og faktisk eller relativt?
Som du påpeker ønsker jeg selvsagt ikke å late som om problem ikke eksisterer, men det er heller ikke alltid gagnlig, tror jeg, å glemme ande sider. Jeg ønsker heller ikke å nedvurdere erfaringer til alle de som vitner om menneskers grusomme handlinger. Men jeg ønsker heller ikke at disse erfaringene skal være de eneste. Og dette er vel kjernen i mitt ståsted.
(I parantes bemerket, denne diskusjonen har grovt sett handlet om islamisme, og i så måte ser jeg frem til Øysteins Sørensens kommende bok "Islamisme" med undertittel "Ideologi og trussel", som jeg har mer tiltro (og forhåpninger) til enn mange av de andre titlene som opptrer her.)
Et lite poeng: slik jeg forstår deg, fremstiller du det som om det fins en Historie (med stor H), som noe objektivt, og en kamp om å produsere historie (r) - dette finner jeg, i beste fall, selvmotsigende. På den ene siden sier du at "historien kan ikke omskoleres", og på den andre siden, at den må smis til. Et argument som jeg mener å lese hos Tao er at hvordan virkeligheten betraktes har resultat for hvordan virkeligheten ser ut, og blir seende ut. Om jeg oppfatter deg rett, mener du at en positiv inngang er naivt fordi virkeligheten ikke er slik, men gjør du deg dermed skyldig i den samme tankefeilen? Om du forstår hva jeg mener...
Jeg er nok av den oppfatning at man kan uttale seg og ha meninger om fenomener som ikke er erfarte. Noe annet forekommer meg unødig tungvint.
Hva angår tolerant eller ikke, og mine "bombastiske" uttalelser, mener jeg at islam, på samme måte som andre religioner, er mangesidig, og kan dermed helt utmerke være både undertrykkende og tolerant - det avhenger av trosutøvelse. For meg blir det videre et spørsmål om hvordan man ser andre mennesker og hvordan man tenker om andre mennesker: møter vi andre med tillit, preget av en vennligsinnet holdning, eller av mistro og skepsis? Dette er avgjørende for hvordan vi mennesker samhandler og forholder oss til hverandre. Med andre ord: hvilke sider ved islam og muslimer ønsker vi å fremheve, hvilke sider ønskes fremhevet av religiøse selv? Og jeg tror, at intoleranse og vold ikke kjennetegner flertallet.
Godt mulig flere institusjoner/virksomheter følger i samme spor ;)
Også på mitt bibliotek bygges det på tillit. Det har hele denne uka vært en enorm interesse fra kunder om å skrive kontrakt, og alle ser ut til å akseptere at de blir overvåket av kamera.
Nei, de har tillit til oss. Og systemet for forebygging av tyveri og andre uønskede hendelser er gjennomtenkt. Om man f-eks opplever uakseptabel oppførsel fra en annen kunde finnes det en knapp man kan trykke på som varsler vaktselskapet.
Jeg har i dag signert en avtale med mitt bydelsbibliotek om å kunne bruke biblioteket utenom de ordinære åpningstidene. Ordinært har biblioteket åpent: man - tors 10- 19, fredag 10- 16.30 og lørdag 10- 16. Alle som blir med på den nye ordningen kan bruke biblioteket 7 - 22 på hverdager, 8 - 22 på lørdager og 12 - 22 på søndager. For å bli med på ordningen forutsettes det at man skriver under på en avtale, som innebærer visse forpliktelser, samt at man får opplæring fra personalet m.h.t. hvordan man låser seg inn, gjeldende branninstruks, o.l.
Er det andre her inne som har et nærbibliotek med denne ordningen, evt liknende ordninger ? :-)
Synda har kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.
Einar Førde (i en tv debatt for ca 40 år siden. Om innføringen av farge - tv. )
Og um me kjennar gråt og gru
og saknad sår,
så må me lerkesongen tru
som lovar vår.
Arne Garborg
Kvifor er folk så uglade ?
Dei gjeng og ventar si glede frå andre.
Dei skulle sjølv glede andre
-so vart dei glade.
Arne Garborg
Som ljoset hev den eine draum
å brenne ned
han helsa glad den skoddeflaum
som gav han fred.
Arne Garborg
Klikk "bokelskere finn og følg", velg "oversikt" på menyen som da kommer opp, velg deretter "sorter etter", og velg "antall bøker" på nedtrekksgardinen. Det burde gjøre susen.
.... Og han klagde over at han bare hadde to hender å hjelpe seg med. " Vær glad at du har to hender, du ! ", sa Kristina. "Det finnes dem som må greie seg med en !"
Selvsagt har du mange poeng, og rett i det meste - å skulle leve som om vitenskapen ikke eksisterte, ville være absurd, og noe ingen i praksis verken gjør eller ønsker å gjøre. Men, du synes å miste Gabriellas innvending, nemlig at vitenskap er ikke sannheter per se, men sannheter som er avhengig av noe eller noen, for eksempel mennesker - det er lite kunnskap vi mennesker besitter som vi ikke har mottatt via menneskelige sanser... grunnlag for vitenskap og kunnskap innebærer oftest menneskets sansing, og dermed kan ikke erfaringer underslås, og vitenskap frembringer ikke automatisk sannheter (eller fakta, som du kaller det).
Sikt mot månen. Selv om du bommer, havner du blant stjernene.
Ukjent
Hver gang han skulle ut og melke kyrne, kom alle fire kvinnfolkene settende for å se på ham. Aldri i sine levedager hadde de nå sett et mannfolk sitte på melkekrakken.