Bokelskere.no

Kasser med nye varer tiltrekker kunder som flammer tiltrekker seg møll...
..En hvilken som helst bokhandler vil si det samme. Selv med 100 000 bøker sirlig ryddet og satt på plass i et godt, opplyst, varmt lokale, vil kunder fort komme strømmende hvis du setter fram en uåpnet kasse med bøker i en mørk, kald, svakt opplyst krok.

Det er en rar greie det der: Når kunder besøker butikken for første gang, har de en tilbøyelighet til å gå veldig sakte rundt, som om de regner med at de vil få beskjed om at de nå går inn i et forbudt område, og når de stopper opp, er det alltid i en døråpning. Dette er selvsagt ufattelig frustrerende for alle bak dem, og siden den personen som oftest er meg, befinner jeg meg så og si bestandig i en vedvarende fortvilt tilstand. Antropologer mener at det er en instinktiv menneskelig reaksjon å stoppe opp og se etter mulige farer når man går inn et sted man aldri har vært før. Men hva slags farer som skulle ligge og lure i en bokhandel, er et mysterium, hvis man ser bort fra at en bokhandler hvis tålmodighet er så tynnslitt at han nesten er blitt voldelig fordi noen stadig sperrer døråpningen.

Selv etter at man har fortalt kunder at man ikke har den boken de leter etter, insisterer de ofte på å fortelle, i det vide og brede og med kjedsommelige detaljer, hvorfor de vil ha akkurat den boken. Det har slått meg at det kan være flere forklaringer på dette, men den som kjennes mest overbevisende, er at det er en øvelse i intellektuell onani.

En av gledene ved å være selvstendig næringsdrivende er at man ikke trenger å gjøre som sjefen sier.

Det å gå gjennom bøkene til en som nettopp har gått bort, , gir en innsikt i hvem denne personen var, interessene til personen og til en viss grad også personligheten.

• "Viss du kunne teke med deg berre ei bok på ei aud...".
  -"Bibelen", svarte Trygve.
  -"Du kan ikkje ta Bibelen, Bibelen inneheld mange bøker.. Du måtte i alle fall ha valt ei av dei"
  -" Kva? Men dei er jo samla i ei bok !"
  -"Ja, men det er mange bøker".
  -"Ja, men i ei bok !"
• "Ja vel, då tek eg med meg tretti bøker som eg limer samen til ei", sa Kjersti".

Den beste måten å reisa på er når naturen kva tid som helst kan velta om på alt slik at ein er litt glad og letta når ein kjem heilskinna fram.

"Prøv å skriva litt mindre kjedeleg i norskstilane dine, hugs at det berre er å lyga så mykje du vil".

Korstogenes appell lå ikke i gods og gull, men i den æren som tilkom korsfarere, i relikviekultens betydning og først og fremst i muligheten til å rense seg for syndene sine og dermed unnslippe helvetes kvaler.

Et brudd er vanskelig, enten du er gift eller ikke.

Det er lett å virke fornuftig når du har penger nok mellom hendene.

"Stakkars mora mi (Julie)", sier Sunniva og klemmer henne. "Du skull ha vært bekymringsminister, du"

Et menneske må få lov te å leva slik det e skapt.

Følelser kan du ikke styre, men du kan bruke fornuft og tøyle dem. Så enkelt og så vanskelig er det.

Dette privilegium som tilfaller barn som vokser opp på en gard med besteforeldre vegg i vegg. Å ha noen å gå til som har tid til å lytte, en klagemur når de føler seg urettferdig behandlet av foreldre eller søsken, berettiget eller ikke, å få medhold, få stukket til seg en godbit.

Menighetsfakultetets professor Hallesby besøkte kirken vår på det som ble kalt hans landsomfattende "helvetesturne". Da han stod på prekestolen i vår kirke, pekte han ut på kirkegården og tordnet mot menigheten: " Er det ikke en fryktelig tanke at de fleste av deres pårørende som er gravlagt der ute er havnet i helvete ?".
Kirken var fylt til siste plass av alle som ville lytte til den berømte professoren, en blanding av trofaste kirkegjengere og mer lunkne sådanne. Hallesbys utsagn forferdet de fleste, menge reiste seg og forlot kirken, deriblant onkel Ingvar. Alle var opprørt. Hvilken kristendom var dette?