For at man skal kunne forstå et regime som DDR, må historiene til alminnelige mennesker bli fortalt. Ikke bare aktivitenes og de berømte skribentenes.
Det er en kunst, en grunnleggende politisk kunst, å ta omstendighetene som de kommer og tilskrive dem sin egen eller opposisjonens side. Det skjer en konstant tilpasning av virkeligheten slik at en blir uskyldig i forhold til sluttresultatet.
Fra 1989 til oktober 1990 raste debatten i Tyskland om hva man skulle gjøre med Stasi arkivene. Skulle de åpnes eller brenes ? Skulle de låses bort i 50 år og så bli åpnet, når alle menneskene de omtalte var døde, eller muligens tilgitt ? Hva var farene ved kunnskap ? Eller farene ved å ignorere fotiden og gjøre alt sammen om igjen, med andre farger på flagg eller halstørklær eller hjelmer ?.
Spørsmål: Hva gjør den menneskelige ånd etter ti dager uten søvn, og ti dager med isolasjon, bare avbrutt av nattlige trusselmøter ?
Svar: Den drømmer frem en løsning.
Helt til tidlig i 1970 årene pleide Stasi å styre vinkelen på folks antenner som hang ut gjennom vinduene, ved å skyve på dem hvis de hang mot vest. Senere gav de opp, for gledene ved søvndyssende kommersielle programmer overgikk tydeligvis farene ved nyhetsbulletiner fra den frie verden.
Mitt spørsmål denne gangen er ganske enkelt: Leser du alle/ de fleste litterære sjangre ? Eller er det noen sjangre du ikke "rører" ??
Finne ly av Aina Basso er lest ferdig og jeg er godt i gang med Tungtvannssabotøren av Gunnar Myklebust. Men vi skal vel ut med akebrettet om litt - før hockeykampen i kveld.
God helg, ja - lørdag igjen.
Fikk lest ut to bøker denne uka, så jeg føler at jeg virkelig er i siget nå :) Nå har jeg starta på "Finne ly" av Aina Basso. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese hennes bøker, og nå er jeg i gang. Ellers har jentungen og jeg lest "Spion-Frida" og "Stjele-Frida" av Mari Sager nå på morraskvisten:) I går kveld leste vi "Pannekake-Frida" og "Leo får en liten onkel".
Nå skal jentungen og jeg på skileik, så får vi se om det blir mer lesing senere i dag. I morgen blir det nok en hockeykamp på mor.
Ha en fortsatt god helg :)
En fantastisk bok hvor man kan føle trollvinteren på kroppen om man er liten eller stor. Pleier å lese den med sønnen min hvert år for å "mane" fram våren. Et fast ritual
Fjorårets nest mest oppskrytte bok. (Den mest oppskrytte var for meg Et helt halvt år)
Dette er egentleg ei fin og spennande historie, men ho vert dessverre skjemd av mange trege skildringar og eit meiningslaust melodrama.
Tilfeldigvis har jeg nettopp lånt "Garps bok" på biblioteket. 500 spennende sider :-)
For meg har en god bok bra språk, tydelige skildringer og handling som engasjerer/er lett å leve seg inn i. Det er etter min mening ingen sammenheng mellom sideantall og kvalitet, - innholdet og språket teller :-)
1: Bokas tittel 2: Bokas forfatter. Etter dette, leser jeg omtalen på baksiden av coveret. Tilslutt blar jeg raskt gjennom boka, ser bl.a. gjennom innholdsfortegnelsen. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la meg påvirke av eventuelle terningskast på forsiden av boka (dette forekommer ofte på bøker som utgis i pocketutgave) - og bokomslagets farge/form osv...
Og snart er lørdagen over også - tida flyr her i huset. Men jeg fikk tid til å lese et par timer i dag tidlig og fikk lest ut En vinterkveld av Simon Sebag Montefiore. Nå har jeg begynt på to nye; Siste samling på jentenes bensinstasjon av Fannie Flagg og Å slentre plystrende forbi kirkegården av Susan Crandall. Også leser jeg litt i Tungtvannnssabotøren - Joachim H. Rønneberg av Gunnar Myklebust innimellom... Har blitt snømåking og rydding av julepynt her i dag. Søndag blir det vel ut på tur tenker jeg - på et eller annet vis. Blir neppe så mye lesing annet enn det jeg får lest før jeg står opp i morra. Og plutselig er det ny uke igjen. Torsdag får vi besøk av Edvard Hoem på jobben - det skal jeg få med meg :) Har ikke fått lest hans nyeste roman, men han er alltid interessant å høre.
Ha en fortsatt fin helg :)
Interessant.
Lesesmaken min har endra seg lite med åra, men erfaringane eg har fått, både i litteraturen og i livet elles, tek eg med meg når eg les bøker. Korleis ein oppfattar ei bok kjem an på den enkelte sin livssituasjon, tenkjer eg.
Når det gjeld Et helt halvt år, er eg enig med mor di, - og om eg forstår deg rett er eg på alder med henne (50+). Eg meiner dette er ei svært oppskrytt bok som er klissete og sentimental. Og mi mor, som er 76, er enig med meg.
Det hadde vore interessant å få greie på alderen på dei som elskar Et helt halvt år. Er det berre dei unge og naive, slik som trådstartar antydar?
Hvis du aldri er til å rokke, må du regne med at noen vil gi deg en dytt.
Malcom Forbes
Sett ned foten. Ingenting er mer dyrebart enn øyeblikket.
Stephen C. Paul
You are never too old to set another goal, or to dream a new dream.
C.S. Lewis
"Hotell New Hampshire" av John Irving