Eivind Vaksvik siterer Drømmenes hemmelige språk av David Fontana (side 113)
15:53, 15. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Drømmer er samtaler vi fører med oss selvpå et symbolspråk som formidlerbudskap mellom de ubevisste og bevisste plan i sinnet. Vi er både forfattere og aktører i drømmene våre, og det er vi som best kan avgjøre hva de betyr.
Eivind Vaksvik siterer Drømmenes hemmelige språk av David Fontana (side 98)
15:48, 15. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Drømmelandskap er på ingen måte noen likegyldig bakgrunn - tvert imot, de kan oppleves intenst. Et landskap kan være smertefullt ensomt, eller det kan være gjennomstrømmet av forunderlig velvære. Hvis landskapet har myke konturer og vekker sterke følelser, er en mulig tolkning at det representerer en kropp, særlig mors kropp. Drømmesteder kan også representere selve sinnets topografi - for eksempel kan et ukjent strøk i en fjern bydel være symbol på det ubevisste. Tilsvarende kan nattscener være et bilde på de mørke dyp i selvets indre.
Eivind Vaksvik siterer The tipping point av Malcolm Gladwell (side 130)
19:52, 14. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Voksne oppfatter kontinuerlig repetisjon som kjedelig, fordi det krever at man gjør samme erfaringen om og om igjen. Men for førskolebarn er ikke repetisjon kjedelig, for hver gang de ser på noe, oppfatter de det på en helt ny måte.
Eivind Vaksvik siterer The tipping point av Malcolm Gladwell (side 34)
19:11, 14. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Nøkkelen til å få folk til å endre atferd, eller med andre ord - til å bry seg om en nabo i nød, ligger ofte i de små bagatellene ved situasjonen der og da. Kontekstens kraft viser at mennesket er mye mer følsomt overfor omgivelsene enn det ser ut som.
Eivind Vaksvik som svar til Jostein Røyset :
18:19, 13. september 2017 Diskusjon: Bøker ein er på fornamn med
" Maria, Maria" , av Anne K Elstad.
Eivind Vaksvik siterer Din stund på jorden av Vilhelm Moberg (side 126)
10:50, 13. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Når "Det stille" (Stillehavet) har hatt et vredesutbrudd, kan vandreren finne selsomme ting på strendene.
Eivind Vaksvik siterer Din stund på jorden av Vilhelm Moberg (side 7)
00:03, 13. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Gatens lyd er like ung som gaten selv, havets lyd er like gammel som elementene.
Eivind Vaksvik siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 192)
22:50, 12. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Dagen blir lang for den som har endt sitt dagsverk.
Eivind Vaksvik siterer 200 år på 200 sider av Frank Aarebrot (side 184)
21:58, 11. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Når Edward Snowden utfordrer makthaverne, gjelder det i ytterste konsekvens den grunnleggende frihet som heter ytringsfrihet.
Eivind Vaksvik siterer 200 år på 200 sider av Frank Aarebrot (side 108)
15:46, 11. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Det var ikke bare Hitler som drev med genetikk og rasehygiene. Gode motstandsfolk under krigen drev med det samme etter krigen. Lobotomi, for eksempel, et mørkt kapittel i vår nyere historie.
Eivind Vaksvik siterer 200 år på 200 sider av Frank Aarebrot (side 94)
15:23, 11. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Kvinnen skulle i utgangspunktet ta barna med til mødrehygienekontoret for veiing og veiledning. Men når legen, eller en sykepleier, fikk vite at moren hadde satt femten barn eller så til verden , så skjønte man at det var på tide med litt prevensjonsrådgivning. De informerte med andre ord om familieplanlegging.
Eivind Vaksvik siterer 200 år på 200 sider av Frank Aarebrot (side 71)
13:40, 11. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Det norske samfunnet var i ferd med å bli moderne, så det gikk ikke i anstendighetens navn lenger an å bruke et billig bibelsk argument om at kvinner skal tie i forsamlinger.
Eivind Vaksvik siterer 200 år på 200 sider av Frank Aarebrot (side 65)
13:33, 11. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Et annet særtrekk ved norsk nasjonalisme var polarnasjonalismen. Mens andre nasjoner formelig sloss om å ta kolonier i Afrika, slo nordmenn til der det ikke bodde folk.
Eivind Vaksvik siterer 200 år på 200 sider av Frank Aarebrot (side 58)
13:25, 11. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er ufattelig at det måtte ta så lang tid før de brave herrer i det minste gjorde kvinner myndige. Det burde ha skjedd allerede på Eidsvoll i 1814.
Eivind Vaksvik siterer 200 år på 200 sider av Frank Aarebrot (side 17)
12:48, 11. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Nasjonal selvstendighet og demokrati var begge gigantiske prosjekter som ble satt i gang i 1814. Ingen av de to prosjektene er blitt fullført på 200 års dagen. Det er viktig å ha dette i minnet, for hver generasjon må etterlate seg en ny versjon av friheten og demokratiet.
Eivind Vaksvik siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 39)
22:34, 10. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Finnes det noe herligere enn å våkne en morgen og være fullstendig utsovet ?
Eivind Vaksvik siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 20)
19:59, 10. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Var det ikke tilstrekkelig med en håndfull vann for å bli tatt opp i Guds rike ?. Skulle det være nødvendig med en hel rennende elv ?.
Eddi Stubb er sympatisk og i motsetnad til mange andre krimheltar; tilnærma normal. Likevel vart dette ei leseoppleving under middels. Det heile er tamt og tregt - og når det endeleg byrjar å bli bittelitt spennande har ein forlengst skjønt korleis det heng saman. No er det ikkje slik at eg må ha action og full gass heile vegen for å bli engasjert, men det er ein heil del som skurrar i denne historia.
Avslutninga på historia er eit antiklimaks, "poesispråket" er jålete og konklusjonen min vert difor terningkast 3 minus..
Sansom sine skildringar av London og England på 1500-talet er levande skildra og etter det eg kan forstå; historisk korrekt. Både miljø, samfunnsforhold og historiske detaljar gir inntrykk av realisme og truverdigheit. Bygningar og gater, ver og klima, matvanar og klestil - alt dette gir lesaren ei slags historisk byvandring - og i tillegg får ein spennande, finurlege og gåtefulle kriminalhistoriar. Persongalleriet er rikt og mangfoldig og svært mange av personane er verkelege historiske personar. Mange av dei hendingane det vert fortalt om har også rot i det som verkeleg skjedde, men Sansom har gjerne ein eigen vri på kva og korleis. Alt vert fortalt gjennom augene til hovudpersonen - den melankolske og lojale Shardlake.
Dramatikken tek ingen ende i denne bokserien, men for kong Henrik VIII nærmar det seg slutten. Intrigane, maktkampen og motsetningane i hoffet og geheimerådet tilspissar seg. Ingen vil vera tapande part i det som foregår; straffa er hard og brutal for dei som går imot gjeldande styre og lov. Kjetterbåla er mange og torturistane har travle dagar. Ingen kan stola på nokon, heller ikkje kongen - og slett ikkje dronninga. Enkelte sentrale maktmenneske og aktørar har bokstaveleg talt mista hovudet medan andre er sleipe (og/eller lure) og snur kappa etter vinden.
Sansom gir oss levande skildringar frå både kongelege gemakkar, fangekjellaren i Tower, daglegliv i Londongatene, samt glimt frå boktrykkar- og andre handverkarverksemder. Samstundes får ein skarpe og interessante karakteristikkar av både historiske og fiktive personar. Noko som er spesielt fascinerande er innblikket ein får i korleis tudormenneska tenkte og oppførte seg. Det enorme klasseskiljet; dei øverste på samfunnsstigen sin groteske rikdom og dei lågaste som befinn seg i desperasjon, naud og armod. Kor vidtfemnande religionen var; å vera utan gudstru var nærast utenkeleg i dåtidas samfunn. Sakføraren Shardlake, som ser kor øydeleggjande striden mellom tradisjonell og reformistisk kristendom er, prøver alt han kan å halda seg nøytral og upartisk. Det vert naturleg nok vanskeleg for han.
Heilt til slutt i denne 700 siders mursteinen gjer forfattaren greie for historiske fakta og presenterer teoriar vedkommande dei mange dramatiske og turbulente hendingane som fann stad i England i 1546-47. Eg vil tru at det kjem fleire bøker i denne serien - avslutninga tyder på det - sidan Shardlake får ein ny spennande oppdragsgjevar.
Aslak Nore er ein dyktig forfattar som med innsikt, balanse og forteljarglede skriv om menneske som står framfor store utfordringar. Ulvefellen er ein spionthriller med handling frå krigens dagar, ei fascinerande historie og "befolka med" med ekte og interessante karakterar. Boka er velkomponert, lærerik, detaljrik og svært spennande. Det handlar om moral og umoral, svik og lojalitet, om korleis krig og konflikt grip inn i den enkelte sitt liv og om kva enkeltmenneske kan vera i stand til å gjera når situasjonen tilseier det.
Sist sett
