Det er ikke lurt å haike hvis man er etterlyst.
Evolusjonen er blind og renner som en elv gjennom tiden. Den bryr seg ikke om taperne som blir borte på veien.
Ingen postkortfotograf i verden kunne motstått synet. Selv små barn skjønner instinktivt hva det derier seg om. Når de skal tegne verden, har den ofte klare farger, enkle, taggete konturer av fjell, og kanskje kroter de på littgrønt gress eller blått hav, og avslutter med et par gammeldagse hus. Uten at de er bedt om det, har barn over hele Norge en tendens til å sette seg ned og tegne Lofoten.
Barscenen i filmen Star Wars, der fargerike drankere fra ulike galakser møtes i forbrødring eller slåsskamp, er underholdende. Men selv om det finnes mange andre galakser, er kanskje mennesket den eneste skapningen i hele universet som noen gang har sittet på bar.
Bare vår galakse Melkeveien, som en en blant milliarder, er hundre tusen lysår i diameter. Den fjerneste galaksen som romteleskopet Hubble har oppdaget, er en dyprød flekk med det prosaiske navnet UDF j-39546284. Lyset derfra har brukt mange milliarder år på å nå fram til jorda. Hele galaksen kan ha vært kald og død i milliarder år allerede.
Vi fatter ikke slike avstander og tidsrom. Vi er skapt til å leve på jorda ut fra våre forutsetninger og forholde oss til trær, biler, skrivebord, fjell, dyr, båter og andre mennesker, ting vi kan skjønne og kjenne, enten de har glatt, ru, myk eller hard overflate. Havet, som vi forsestiller os som nesten endeløst, er knapt en dråpe i universet.
For mer enn fire milliarder år siden, før havene ble dannet, mens jorda var dekket av flytende sjøer av magma, ble planeten bombardert av objekter fra verdensrommet. En kollisjon var så kraftig at store stykker av jorda ble sprengt løs og slynget ut. Noen av bitene begynte å gå i bane rundt planeten. Biten som ble værende, kalles månen.
Må korrigere deg litt, Steinar. Det er " De usynlige" som er første bok i Jacobsens trilogi, ikke " Hvitt hav". Har lest " De usynlige"
og den var så absolutt verdt et høyt terningkast.
Ingeniører klatrer ikke i trær, de driver med passer og vinkelmåler og buelinjaler som heter transportører - hva har linjaler med transport å gjøre?
Blikket glir over Sverresborg, og Domkirketårnet og Nidelva og Erkebispegården. Er det slik trekkfugler har det når de flyr fra land til land ? At landskap etter landskap skifter i hodene deres, eller er hodene for små? Hodene våre er jo også for små i forhold til alt vi får plass til i dem. Katedraler og hele kvartaler bak lukkete øyelokk !
En art blekksprut har store lysorganer på alle åtte armer, og når den jakter, kan alle lys blinke samtidig, slik at byttet må tro at det blir angrepet av en enorm juledekorasjon.
Om Krog hadde visst hva som befinner seg nede i dypene, ville han kanskje blitt kunsthistoriens første surrealist. På land leves livet horisontalt. Nesten alt foregår på bakken, eller maksimum på nivå med det høyeste tre. Fugler kan riktignok fly høyere, men også de tilbringer mesteparten av sin tid på bakken. Havet er derimor vertikalt, en sammenhengende søyle av vann der gjennomsnittsdybden er 4267 meter. Og det finnes liv fra topp til bunn. Nesten alt mulig livsrom finnes i havet. Alle andre lendskaper, inkludert regnskogene, blekner i sammenligning.
En ny istid er vel i ferd med å senke seg over oss igjen, mener far. Jeg er ikke uenig i det, og tar en nøtteis denne gangen.
Godt innevær i dag også, 43 dager før jul. En salig blanding av regn og haglbyger. Derfor blir det veksling mellom tre bøker de neste par dagene: 1) "Hvitt hav" av Roy Jacobsen. 2) Andre gangs lesing av "Skyskrapersommer" av Tove Nilsen - andre bok i hennes oppvekstroman fra 1960 tallet. 3) "Havboka" av Morten A Størksnes - en bok jeg ikke visste eksisterte, inntil Jostein Røyset gav den god omtale her inne forrige uke. Ut fra det jeg har lest hittil, hadde Røyset så absloutt grunnlag for sin positive omtale. God lesehelg ønskes alle :-)
Siden vi bor i samme fylke, Steinar, aner du sikkert noenlunde hvordan været er litt lenger ut mot havet, der jeg bor ;-). Vær ellers beredt på at boka til Julie Winge blir sterk lesning. Hun har så absolutt hatt det tøft i livet.
Småfuglene sprudler som om de har drukket champagne til frokost..
For et par milliarder år siden var hele jorda dekket av vann, kanskje med unntak av noen små øyer fjernt fra hverandre. Fortsatt utgjør havet mer enn sytti prosent av jordas overflate. Noen skrev en gang at planeten ikke burde hete Jorda. Den burde opplagt hete Havet.
Jeg vet ikke hva ordet liberal betyr, men det rimer på gal.
Dette er ingen som helst dag, det er den dagen jeg har sett Khrutsjovs kortesje,den 30.juni 1964, siste gangen i livet mitt at noen bør forsøke å tvinge meg til å spise Trondhjemssuppe.
Korleis kan ho elske eit heilt land, spør ho seg, når ho ikkje eingong kan elske sin eigen familie, og kvifor heiter det fedreland; om faren hennar skulle styre noko land, ville det gå rett i dass.
Huset er frå tjuetalet og står så åleine i landskapet at det ser ut som det har ramla ned frå himmelen.