Når et barn over år blir utsatt for incest, kan det lære seg å bruker dissosiasjon bevisst for å holde ut overgrepene. Barnet "kopler fra" og opplever at det er "utenfor" overgrepssituasjonen slik det er skildret i "Huset med en blinde glassveranda" i triologien om Tora av Herbjørg Wassmo:
Tora gjenkjenner lydene som går forut for knirket i døren. Hun vet hvem som kommer og hun vet at lydene er innledning til et nytt overgrep. Vanligvis rekker hun å gå mentalt ut av situasjonen, men "En kveld kom knirket i døra så brått at hun ikke fikk tid til å forlate kroppen og l atankene fritt løpe ut av vinduet. Tora var nødt til å følge med, kjenne alt som skjedde med henne" (Wassmo, 1990)
Hvordan kan vi vite at barnas reaksjoner er en følge av noe de personlig har opplevd, og ikke reaksjoner av noe de har sett på TV ?. På TV er det ikke lukt eller smak, så når lukt eller smak får barnet tilå reagere på en avvikende måte er det fordi det vekker personlige minner.
Når barnet opplever at den virkelighet det opplever ikke er andres virkelighet, blir barnet bærer av en katastrofe.
Barn som er utsatt for seksuelle overgrep i tidlig barndom husker overgrepet med sine sanser. Lukt av kjønn, smak av kropp, lyd av stemme og uønsket berøring og bevegelse er ordløs hukommelse barnet bærer med seg.
Et typisk trekk ved barneovergripere er at de hårdnakket nekter å ha begått overgrepene. Handlingene må nærmest være observert om de skal innrømme forbrytelsene. Det er derfor uhyre vanskelig å få en barneovergriper dømt i en rettssak. Et felles trekk som gjør at de sjelden blir domfelt, er at overgriperne ikke etterlater seg merker på barnas kropp.
Eg amma guten min for lenge, sa Mathissen. Du gjorde kva? spurte Arvid Lunde. Eg amma nok guten for lenge, sa Mathissen. Amma du han? Ja, eg amma han fram til han var fire år. Arvid Lunde trudde ikkje sine eigne øyre. Mathissen sa at han syntest synd på guten då mora døde, han hadde lagt han ved brystet annankvar time, og sjølv om det ikkje hadde komme noko mjølk, hadde guten tydeleg sett pris på desse ammestundene. Men eg amma han aldri i det offentlege, sa Mathissen. Der gikk grensa, heime fikk han brystet når han ville, heilt til han var fire år. Då måtte eg bare stoppe, sa Mathissen, då var det bom stopp, men skaden var altså allereie skjedd.
Skaden? spurte Arvid Lunde.
Ja, guten blei Høgre-mann, sa Mathissen.
Ja takk begge deler! Lydbok på veg til og frå jobb, turgåing eller "pusling i heimen". Papirboka ligg på nattbordet.
Eg òg elskar lister. Dette er mi heilt personlege og svært subjektive liste.
Topp 10 - utgjevne i 2012
1. Lars Kepler – Ildvitnet
2. Håkan Nesser - Himmel over London
3. Gunnar Staalesen - Der hvor roser aldri dør
4. Hjorth & Rosenfeldt - Dødens disippel
5. Roslund & Hellström - Tre sekunder
6. Tom Egeland - Nostradamus' testamente
7. Carlos Ruiz Zafon - Himmelens fange
8. Jussi Adler-Olsen – Journal 64
9. Johan Theorin - Sankta Psyko
10. John Hart - Brødrene fra Iron House
Velsigna du dal over fjordan
velsigna du lys over land
velsigna de evige ordan
om håp og ei utstrakt hand
verg dette lille du ga oss
den dagen du fløtta oss hit
så vi kjenne du aldri vil la oss
førkomme i armod og slit
Vi levde med hua i handa
mæn hadde så stærk ei tru
og ett har vi visseleg sanna
vi e hardhause vi som du
no har vi den hardaste ria
vi slit med å kare oss fram
mot lyset og advensti'a
d'e langt sør te Betlehem
Guds fred over fjellet og åsen
la det gro der vi bygge og bor
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karri jord
du ser oss i mørketidslande
du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet
og folke som leve her nord
- Trygve Hoff
Ja, jeg vet at Eikemo flere ganger har uttrykt sin begeistring for Jakob Sande. Synes han er flink til å tolke Sandes mange tekster. Artig at du nevner Eksingadalen, der har jeg fisket ørret flere ganger opp gjennom årene, sammen med min far og min bror.
Lesing må langt på vei vike for julegaveshopping denne helgen ;-)
Hvis jeg ikke husker feil, så reiste Eikemo for en del år tilbake rundtom i landet med en forestilling bygget på Sandes tekster.
Akkurat de ordene hadde jeg tenkt å plukke ut også:) Herlig !
Det var julekveld i skogen,
fjernt fra verdens ståk og larm,
lå en rødmalt liten stue
heller fattigslig og arm.
Der i stuen, som var dekket
av den hvite julesnø
der lå gamlemor og gumlet
på sitt siste stykke brød.
Gjennom sprukne, frosne ruter
titter julestjerner inn
på de salte juletårer
på den gamles gamle kinn,
og ved gruen, der det ulmet
i den siste tyriflis,
satt han gamlefar og drømte om
en fordums julegris.
Bare armod var å spore
på de gamles julebord.
All den julemat de eide
var en muggen fleskesvor.
Og i taket glødet lampen
som Myklerisk rubin,
der den brente deres siste
dråper juleparafin.
Alt som hørtes denne julekveld
av julelyd og låt
var de gamles såre julehulk
samt julesukk og gråt.
Over skogen ruget freden,
kun en dompapp satt og svor
i et julenek som viste seg
å være fra i fjor.
Da med ett av domme bjellers klang
blir julefreden brutt.
De blir dommere og dommere,
men tier så til slutt.
Og på stien opp til stuen
høres glade juletrinn.
Derpå dunker det på døren,
det er noen som vil inn.
Men det var nok ikke julenissen,
slik en skulle tro.
Der i døren full av juleøl
og julestemning stod
en person med pels, Amerika-koffert ,
briller og sigar
samt en juleklump i halsen,
mens han hvisket: Mor og far!
Det var eldste sønn i huset
og familiens sorte får,
han som ingen hadde hørt ifra
på fir’ogtyve år.
Men nå stod han der og julesang
en julemelodi,
mens han åpnet julekofferten
med julegaver i.
Det var juletre med julelys
og julegrøt med fett,
og de gamle åt og koste seg
og gråt en juleskvett.
Og de før omtalte juletårer
silte gang på gang,
da de begge to fikk nye
sett med tenner i presang.
Stillhet senket seg i stuen,
brutt av julerap og -stønn
fra de juleglade gamle
og den julesendte sønn.
Men da fram på julebordet
sattes juledram og røyk,
gjorde gamlemor et hallingkast
så sengehalmen føyk.
Dog mens julenatten senker
seg med trollskap og mystikk
over juleglede, julestas
og juleromantikk,
lar vi julesangen slutte,
for de gamles julekveld
ble jo nettopp slik vi ventet:
Det ble jul alikevel!
Tekst: Astow Ericson
Melodi: Otto Nielsen
Det snør
himmelsk korrekturlakk
over feilstavet sommer.
Og hør
bylarmen forsvinner
under dalende flommer.
Og vi har hørt at ingen snøfnugg er like
og sånne under kan en tenke på en stund.
Jeg lener hodet helt tilbake
og får et iskyss, på min munn.
Og får et iskyss.
Det snør
stumme stjernesøstre
fra usynlige munner.
Og ør
av angrepet fra myldrende lydløse sekunder.
I dag inntas jorden av en himmelsk hær!
Og uten våpen tvinges hele byen i kne!
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned.
Når hele himmelen faller ned!
Faller ned!
Takk for den unyttige snø
til bry og til besvær.
Nå inntas jorden av en himmelsk hær!
Og uten våpen tvinges hele byen i kne.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned.
Når hele himmelen faller ned!
Når hele himmelen faller ned!
Hele himmelen!
Når hele himmelen faller!
Når hele himmelen faller ned.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned.
- Anne Grete Preus
Det er av stor betydning at gutter som er utsatt for familievold og lever i et voldelig miljø blir gitt hjelp. De kan bli en fare for andre barn ved selv å være voldelige og fordi de kan begynne å forgripe seg seksuelt på andre barn, og senere i livet, på andre mennesker.
Ungdom som opplever svik fra foreldre eller andre tillitspersoner søker seg ofte mot personer som har et gode å tilby. Det kan være et miljø som virker spennende og som ungdommen gjerne vil tilhøre. Unge med en kaotisk sosial plattform og med erfaring fra utrygge relasjoner, klarer ikke alltid å skille mellom fiksjon og virkelighet . Det gode, det ønskete blir tillagt spennende miljøer, og lederne blir ofte forbilder.
Seksuelle overgrep handler om maktmisbruk, uansett hvilken tilnærming overgriper bruker, og uavhengig av alder og kjønn på overgriperen.
Barnet, som blir misbrukt i sitt eget hjem, har ikke mulighet til å komme seg unna overgrepene. Hjemmet, som skulle være et trygt sted, er blitt et utrygt sted. Barnet har sin tilhørighet der.
I barnets verden finnes ikke noe alternativ til hjemmet.