Bokelskere.no

Holding on to anger is like drinking poison, and expecting the other person to die.

Buddha

Jeg prioriterer nøye hva jeg vil ergre meg over.

Hanna Kvanmo

Ut frå boksamlinga di her, har du ingen bøker av Håkan Nesser. Anbefalar varmt bøkene hans, både Van Veeteren-serien, Barbarotti-serien og dei frittståande bøkene.

Dette diktet er henta frå bloggen «Sykkeldikt og pedalpoesi» og heiter

Innlegg i debatten om sykemeldinger

Krank
Krankere
Krankest

Nav
Navere
Navest

Syk
Syklere
Syklest

Ikke gi mannen en stav
Når den brekker
Ikke gi pasienten en sykemelding
Når han knekker
Gi ham en sykkel med gir
Slik at han morgenmøtet rekker!

- Andrew 'Bike for Peace' Kroglund

Den som er sterkest har makt over seg selv.

Seneca

Selverkjennelse er en medisin det ikke finnes bedøvelse for.

Per Roald

Det er fredag og på tide med eit par tulledikt. God helg! :-)

Violets are blue
As blue as the sky
I'm not a schizophrenic
And neither am I.

Roses are red
Violets are blue
Some poems rhyme
And some don't.

Agnes er flyvertinne, 32 år og dumpa av kjæresten etter eit langt forhold. Knust av kjærleikssorg flyttar ho mellombels til ein leilegheit som far hennar eig. Ho ligg i senga, ser på TV, er deprimert og føler at livet er utan meining. Og det er stort sett kva det handlar om i boka, irriterande nok. Dei beste partia i boka er når forfattaren let Agnes sjå attende på opplevingane i barne- og ungdomstida si. Kan hende er det ikkje så rart at Agnes er blitt den ho er blitt?

Agnes i senga er ei morosam bok, har eg lese i fleire omtalar. Eg ristar berre litt oppgitt på hovudet. Ei vaksen kvinne som oppfører seg som ein 14-åring er patetisk. Eg kjende eg vart irritert av å lesa om den sjølvopptekne og barnslege Agnes-karakteren som legg seg i senga og sørgar over den tåpelege eks-kjæresten sin. Boka hadde vore meir interessant om me òg kunne fått sett Agnes og hennar liv frå ein annan person sin synsvinkel. Heldigvis tyder slutten av boka på at Agnes byrjar å bli klar for Eit liv utanfor senga.

Heidi Linde skriv lett; språkflyt og dialogar er fine. Ho prøver å vera småironisk og humoristisk og ser med skråblikk på den situasjonen Agnes er i. Men historia vert for tynn og dum. Det beste eg kan sei om boka er at ho òg er ganske tynn.

Heile omtalen på bloggen min

Genelelt har det ikke påvirket lesesmaken min eller hvor fort jeg leser, men det har nok ført til at jeg er blitt enda mer kvalitetsbevisst. D.v.s at jeg forsøker å velge ut de beste bøkene fra sjangrene som interesserer meg. Utvelgingen blir bl.a. basert på omtaler av/terningkast på bøkene fra andre bokelskere. Medlemsskapet her inne har også medført at jeg har oppdaget mange bøker som jeg neppe ville oppdaget via biblioteket. Har f-eks fått boktips fra flere andre medlemmer har inne.

Ja, er enig i at det er en krimparodi.

Har lese Sandmannen av Lars Kepler og er andpusten. Må avreagera med ei grei enkel bok. Det vert Agnes i senga av Heidi Linde.

Da må du lese Nu Jævlar, jeg likte den enda bedre.

For meg var mars preget av Britt Karin Larsen, jeg leste hennes triologi fra Finnskogen; Som steinen skinner, Det vokser et tre i Mostamägg" og Himmelbjørnens skog, så fram til å lese den etter å ha lest hennes bøker om taterne for noen år siden. Jeg anbefaler begge.

Det er gledeleg å sjå at nynorsk vert nytta innan krimsjangeren. Nynorsk kan faktisk brukast til det meste, - ikkje berre poesi og høgprosa.

Forfattarane skriv lett og greitt, og er gode på miljøskildringane. Når det gjeld person-skildringane derimot, har forfattarane ein del å gå på. Her er ingen djupe psykologiske analysar, - og det kan heller ikkje forventast. Men personane er for enkle og trauste, nesten karikerte, samstundes som persongalleriet er lite oversiktleg.

For røynde krimlesarar er nok boka for enkel og for langsam. Handlinga manglar ein del driv og spenninga er berre tidvis til stades. Likevel vil eg anbefala boka om du er ute etter ei lettlest og grei krimbok.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Stolpesnø er ein krimroman med strek under roman. Eg vart positivt overraska over denne boka, som er Marit Reiersgård sin debut som krim- og vaksenbokforfatter. Tidlegare har ho gitt ut to barne- og ungdomsbøker.

Boka er spennande og velskriven, stillferdig og langsam.

Fem år gamle Oda vert sporlaust vekke medan ho leikar rett utanfor heimen. På ein annan stad i bygda finn unge Raimo ei kvinne valdteken og drepen. Etterforskarduoen Bitte Røed og Verner Jacobsen prøver å finna ut av kva som har skjedd. Det viser seg at i eit heilt kvardagsleg lokalsamfunn med heilt vanlege menneske, finst det fleire som har noko å skjula. Kvifor har ingen sett noko? Kva er det som ikkje blir sagt? Kva er det som skjular seg i snøføyka og vinterkulden?

Snøen lavar ned frå fyrste til siste side i boka. Dette er stemningsfullt, - snøen lagar eit ekstra trist og dystert teppe over hendingane som vert fortalde. Forfattaren har gode og truverdige person- og miljøskildringar, spesielt skildrar ho godt mor til Oda si redsel og fortviling.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Boka er alle tiders; spennande, nervepirrande og eksotisk. Her er villmark, barske jegrar, hundar, bjørnar og ulvar.

Skildringane frå gruvesamfunnet i Kiruna og dei harde kåra menneska hadde der for 100 år sidan, gjer boka ekstra leseverdig.

De der bøkene av han Knausgård. Jeg er ikke interessert i å lese om hans seksuelle errfaringer eller om hans liv. Også de bøkene,erotitiske sådanne som skal være så populære akkurat nå...fifthy shades of grey, noe sånn

Bøker som man nesten" er forpliktet" til å lese?....Foe noe tull å skrive. Jeg trodde faktisk at vi var så frie og opplyste her i landet at vi leste akkurat det vi ville, og at ingen kunne tvinge oss til å lese noe vi ikke ønsket.De eneste gangen jeg har følt meg forpliktet til å lese noe var på skolen, også var det den forferdelige Hamsun....Aldri har mor mi vært så sinna som da jeg kom hjem med en leseutgave av denne forferdelige nazisten, og ikke like jeg bøkene heller..og bestemte meg igrunnen for at aldri mer denne forfatteren. Det kunne nesten ødelagt hele leselyst , leseglede å bli tvunget til å lese noe sånn. men heldigvis....det gjorde ikke det.

Jeg kjenner flere som er i den situasjonen.