Bokelskere.no

Jeg slapp billig unna i Fool`s Assassin, for selv om jeg startet på feil trilogi var den ikke mulig å legge fra seg, samtidig som den ikke avslørte særlig fra de seks bøkene jeg uheldigvis hoppet over. Er jeg like heldig når jeg nå skal fortsette bokserien, for jeg må jo finne ut hvordan det går med lille Bee.

Robin Hobb viste seg fra sin beste side i første bok med fortellingen om Fitz og lille Bee. En fin oppveksthistorie om en underlig liten jente. Det hele er relativt jordnært lett å gripe fatt i. Et lite øyeblikk lurer jeg på om Robin Hobb har glemt hvilken sjanger hun skriver i.

Det tar hun igjen med renter i bok nummer to. Fitz må søke retrett og støtte av sin gamle læremester og det trygge og nære sparkes bort under beina på oss lesere. Etter nødvendig navigering i historien blomstrer det ut i fullblods fantasy.

Dette blir en naturlig mellom-bok, nødvendig for å knytte familieidyll og episk fantasy sammen. Ikke nødvendigvis det mest spennende og ikke nødvendigvis uten spoilere fra de forrige seks bøkene.

Likevell kan en ikke klage på håndverket. Til tross for episk og fantasy og at jeg strengt tatt har hoppet over seks bøker med underlag, klarer likevell Robin Hobb å skrive en historie nye lesere kan følge med på.

Klassisk terningkast fire, så er det bare igjen å feste bukseselene godt før en antageligvis episk avslutning av både denne, men hele serien om det ganske trøblete området Six Duchies.

Du er for tykk. Jenta mi, peste hun. Hva skal nå slikt være godt for og. Fet kan umulig være Vårherres mening at menneske ikke skal ha plass til innvollene.

Ferdig er en først når ens gjerning er signert.

Orkanger er hans andre bok, tror jeg. Ser jeg har gitt den terningkast fire, Heim terningkast fem, mens Spuria fikk toppscore fra meg, så det har vært «en stigning i programmet» i de senere utgivelsene ;-)

Takk for din fine og utfyllende tilbakemelding, Bjørg. Sårt og rørende å høre om din barndomsvenninne og høytlesningen for den eldre kvinnen (en fint ting av deg å gjøre). Det kommer stadig tilbake til meg at dette ikke er lengre tilbake i tid enn 1970-årene. Nesten utrolig.

Jeg har lest «Heim» av Johan Mjønes, en bok som har mange av de samme kvalitetene som «Spuria». «Orkanger» synes jeg ikke høres like fristende, men kanskje jeg må revurdere mitt syn.

Takk for en veldig god omtale hvor du så fint viser styrken i denne boka! Det er imponerende hvordan Johan Mjønes får fram hvilke konsekvenser det kan få for en hel familie når samfunnet ikke ville anerkjenne såkalte "uekte barn". Jeg kan godt huske folkesnakket da en barndomsvenninne fikk barn bare 16 år gammel. Dette var på midten av syttitallet, så hun fikk heldigvis beholde barnet. Verden har heldigvis gått framover, men det har kostet mange dyrt.

Jeg leste denne boka høyt for en eldre dame som ikke lenger greier å lese bøker selv. Det var partier der vi begge måtte ha noen pauser. Fortvilelse og skam var så godt beskrevet at høytleserstemmen brast og tårene presset på. Men det ble aldri sentimentalt, synes jeg. Det virker tvert imot veldig realistisk.

Jeg har tidligere lest to bøker av Johan Mjønes, Orkanger og Heim Begge er gode bøker som jeg gjerne anbefaler videre. Men Spuria er foreløpig det beste jeg har lest av ham.

Det er veldig positivt at du prøver å dra i gang bokdiskusjoner her inne, synes jeg. Men da burde jeg vel ta litt ansvar og delta selv også? Må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for manglende bidrag. Selv om jeg har lest boka for noen år siden, syntes jeg den var såpass bra at den nok tåler å leses på nytt. Men så var det dette med alle de andre bøkene som ligger på vent, da. Jeg har et mål om å lese flere av egne uleste bøker fra bokhylla, så er det bøker fra en fysisk boksirkel som skal leses, pluss impulslånene fra biblioteket.

Det kan nok hende jeg "slenger meg med" på en felleslesing om det kommer en bok jeg ikke har lest tidligere og som jeg har på leselista mi, men jeg skjønner det godt hvis du velger å ta en pause fra Pop-up. Håper du bidrar med bokomtale når du har lest ferdig boka, Piippokatta.

Sitat fra Store norske leksikon:

Livsverket til Tor Åge Bringsværd er så stort og mangfoldig at det vanskelig lar seg oppsummere kort. Det rommer alt fra radiohørespill, tegneserier, barneteater, dukketeater, syngespill og barnebøker til religionshistorie, fabelprosa, essay og allmenn sakprosa og noveller, romaner, drama og selvbiografi.

I dag døde han, etter lang tids sjukdom. Han fortjener all den ros han har fått gjennom over 50 års virksomhet - den mest allsidige forfatter vi noen gang har hatt i Norge, våger jeg å påstå. Hvil i fred, mester Bringsværd!

Nå først har jeg lyttet denne - enig med deg, sterk oppvekst-skildring, ingen feel-good-story. Lander på samme terning-kast som deg.

Ja, bare man ikke brenner så mye for noe, at det er fare for å bli helt utbrent ...

Dette er jo helt krise. Etter å ha lest ca 4 / 5 finner jeg at dette er jo feil bok! Jeg skulle selvsagt lest Fool`s Errand første del av Tawny Man. Nå har jeg hoppet over to trilogier i serien ved en feil. Men samtidig, jeg må jo finne ut hvordan det går med lille Bee?

Vel, Fitz, eller Tom som han kaller seg, har trukket seg tilbake og lever et slags middelaldersk forstedsliv, med kjøkkenhage, høstfester og oversettingarbeid på kveldene. Det er helt tydelig at ikke noe mer spennende kommer til å hende her.

Men så, hans kone blir gravid, selv godt opp i årene, sier hun selv hvertfall. Hun har jo begynt å rote litt, gitt sin alder, men dette er litt i overkant eiendommelig oppførsel. Særlig når graviditeten begynner å nærme seg to år.

Ja, begynner korthuset å rase da. Og mens den ene forviklingen etter den andre renner inn dørene, skildres det hele med den største presisjon og dyktighet.

Jeg får vel bare fullføre det her, Robin Hobb gir meg ikke noe valg. Første bind i Fitz and the Fool får en god gammeldags terningkast fem. Men om jeg nå fortsetter med feil bok, trekker jeg poeng neste gang Robin!