For et ondskapsfullt pek Vårherre gjorde mot gamle mennesker. Nå har du holdt ut i alle disse årene, funnet deg i all mulig faenskap - her har du din siste ladning med dritt: demens.
For henne var ikke lenger tid en entydig enhet. Noen ganger gikk den så uendelig langsomt - andre ganger så forferdelig fort. Nå hadde hun forstått hvorfor enkelte mennesker beholdt juledekorasjoner hele året igjennom. Hva var vitsen med å ta dem ned, når neste advent var like rundt hjørnet?
Kuer kunne se om natten. Det var mange som ikke visste det.
Solnedgangen, våren, havets blåfarge, nattehimmelens stjerner, alt dette som vi sier er fengslende, har bare sin magiske kraft når det kretser om kvinnen ... For den virkelige, ekte, eneste Skjønnheten, ledestjernens skjønnhet, det er kvinnen. Det andre, alt det andre, er bare sjarmens tilleggsutstyr.
Det finnes dager årstidene ikke ville vedkjenne seg. Skjebnen holder seg på avstand fra dem, og djevlene også. Skytshelgenene er midlertidig bortreist, og mennesker som er overlatt til seg selv, går til grunne. Den torsdagen var en slik dag. Far hadde følt det med èn gang. Fra morgengry av, kunne man lese det i ansiktet hans. Jeg kommer aldri til å glemme det. Det var en uskjønn dag, ynkverdig og voldsom, som jamret hele tiden med regn og tordenskurer som var en dommedag verdig. Himmelen var i svart humør og var i villrede om hvordan den skulle klare seg, de kobberfargede skyene var like truende som fryktelige temperamentsutbrudd.
- Du kan ikke gå ut i slikt vær, sa mor.
Innerstar betyr vel at de bodde innerst på tomta / på den innerste husmannsplassen.
Også litt "gammeldags", nå er det jo TV-serier som er det utvilsomt beste formatet å fortelle lengre historier i. Er flere bøker jeg gjerne skulle sett gjort om til TV-serier, spesielt bokserier. Få bøker jeg tenker burde vært gjort om til film.
A book becoming a movie in 2019: Neil Gaiman og Terry Pratchett - "Good Omens" (ble riktignok TV-serie, ikke film, men det er jo slik det fungerer i dag)
A book that makes you nostalgic: J. K. Rowling - «Harry Potter and the Half-Blood Prince»
A book written by a musician (fiction or non-fiction)
A book you think should be turned into a movie: Leigh Bardugo - "Crooked kingdom"
A book with at least one million ratings on Goodreads: J. K. Rowling - "Harry Potter and the Deathly Hallows"
A book with a plant in the title or on the cover: Lisa Aisato - "Livet - illustrert"
A reread of a favorite book: Philip Pullman - "The subtle knife"
A book about a hobby: Klaus Hagerup og Lisa Aisato - "Jenta som ville redde bøkene"
A book you meant to read in 2018: N. K. Jemisin - "The Obelisk Gate"
A book with “pop”, “sugar” or “challenge” in the title
A book with an item of clothing or accessory on the cover: Neal Shusterman - «Scythe»
A book inspired by mythology, legend, or folklore: Diana Gabaldon - "Outlander"
A book published posthumously: Robert Jordan / Brandon Sanderson: "A Memory of light" (RJ døde før denne siste og et par av de andre bøkene i hans monumentale serie Wheel of time" var ferdigstilt. Han hadde dog skrevet en god del notater og også fortalt sin kone hva som skjedde med flere av karakterene, dette ble utgangspunktet for Sandersons ferdigstillelse)
A book you see someone reading on TV or in a movie: Madeleine L’Engle - «A wrinkle in time» (leses av karakteren Sawyer i TV-serien LOST)
A retelling of a classic
A book with a question in the title
A book set on a college or university campus: Sarah J. Maas - "Tower of Dawn" (Torre Cesme er en utdanningsinstitusjon for healere)
A book about someone with a superpower: Sarah J. Maas - «Empire of storms»
A book told from multiple character POVs: Ursula le Guin - «Left hand of darkness»
A book set in space: Stanislaw Lem - "The star diaries"
A book by two female authors: Maja Lunde og Lisa Aisato - "Snøsøsteren"
A book with a title that contains “salty,” “sweet,” “bitter,” or “spicy”
A book set in Scandinavia: Lars Mytting - "Søsterklokkene"
A book that takes place in a single day: Dag Solstad - "Genanse og verdighet"
A debut novel: Gail Honeyman - "Eleanor Oliphant har det helt fint" (2017)
A book that’s published in 2019: Bård Borch Michalsen - "Verbene som beveger verden"
A book featuring an extinct or imaginary creature: Kelly Barnhill - "The girl who drank the moon"
A book recommended by a celebrity you admire
A book with “love” in the title
A book featuring an amateur detective: Sir Arthur Conan Doyle - "A study in Scarlet" (denne vil nok en del være uenige i, Holmes er tross alt "consulting detective" men har ingen formell kompetanse innen feltet såvidt man finner ut)
Abook about a family: Jan Roar Leikvoll - "Fiolinane"
A book written by an author from Asia, Africa, or South-America: Mohsin Hamid - "The reluctant fundamentalist"
A book with a zodiac sign or astrology term in the title:
A book that includes a wedding: Lian Hearn - "I lys av månen'
A book by an author whose first and last names start with the same letter: Philip Pullman - «The Amber Spyglass»
A ghost story: Charles Dickens - "A Christmas carol"
A book with a two-word title: Jo Walton - "Among others"
A novel based on a true story: Kathy Reichs - "Flash and bones"
A book revolving around a puzzle or game
Your favorite prompt from a past POPSUGAR Reading Challenge: Leigh Bardugo - Six of Crows (prompt: "A book involving a heist" from 2018)
Advanced
A “cli-fi” (climate fiction) book: Tahereh Mafi - "Shatter me"
A “choose-your-own-adventure” book
An “own voices” book: Johannes Anyuru - «De kommer til å drukne i sine mødres tårer»
Reading a book during the season it is set in: Emil André Erstad - "Hareides fall - trettiseks dager som endra norsk politikk"
A LitRPG book
A book with no chapters / unusual chapter headings / unconventionally numbered chapters: Terry Pratchett - "The colour of magic"
Two books that share the same title (1)
Two books that share the same title (2)
A book that has inspired a common phrase or idiom (e.g. Big Brother from “1984”)
A book set in an abbey. Cloister, monastery, vicarage, or convent: Philip Pullman - «La Belle Sauvage - Støvets bok 1» (ikke hele boka)
Spørsmålet er om jeg skal ta BÅDE denne og Goodreads. :P
Den med en bok satt til Skandinavia er vel ganske enkel å få til for oss xD
Rekker neppe å få lånt og lest boka før nyttår uansett, skjer så mye rett før og etter jul. Men takk for tips :)
Har ikke funnet NOEN av dem, eller andre afrikanske forfattere (til nød kun hvite sørafrikanske forfattere, og da forsvinner litt av poenget med et annet perspektiv, syns jeg) på biblioteket her. Kan være fordi jeg bor på Sortland, er nok lettere i større byer. Så har du mange folk med afrikansk bakgrunn som skriver bøker, men det blir heller ikke det samme all den tid de er fra Frankrike, USA, eller for den saks skyld Norge.
Denne er massiv! Jeg ser på min profil at jeg vel har lest rundt 30 bøker i året de siste par åra, og 52 bøker er derfor enormt mye. Jeg skal vurdere om jeg skal la den samme boka telle i flere kategorier. Begynner allerede å legge inn bøker jeg leser nå som passer, for å få en "head start". Gjør skriften fet når jeg er ferdig.
1. A book that was nominated for or won an award in a genre you enjoy - N. K. Jemisin: "The Obelisk gate"
2. A book with one of the 5 W's in the title (Who, What, Where, When, Why)
3. A book where the author’s name contains A, T, and Y: Terry Pratchett - «The colour of magic»
4. A book with a criminal character (i.e. assassin, pirate, thief, robber, scoundrel etc): Leigh Bardugo - "Crooked kingdom"
9. A book from one of the top 5 money making genres (romance/erotica, crime/mystery, religious/inspirational, science fiction/fantasy or horror): Jessica Townsend - "Wundersmith"
10. A book featuring an historical figure
11. A book related to one of the 12 Zodiac Chinese Animals (title, cover, subject: Richard Adams - "Watership down"
12. A book about reading, books or an author/writer: Klaus Hagerup og Lisa Aisato - "Jenta som ville redde bøkene"
13. A book that is included on a New York Public Library Staff Picks list: Neil Gaiman og Terry Pratchett - «Good Omens» (staff pick sommeren 2018)
14. A book with a title, subtitle or cover relating to an astronomical term: Stanislaw Lem - "The star diaries"
15. A book by an author from a Mediterranean country or set in a Mediterranean country
16. A book told from multiple perspectives: Lian Hearn - "I lys av månen"
17. A speculative fiction (i.e. fantasy, scifi, horror, dystopia): Neal Shusterman - «Scythe»
22. A book with a number in the title or on the cover: Hans Olav Lahlum - "De fems tegn"*
23. 4 books inspired by the wedding rhyme: Book #1 Something Old: Sir Arthur Conan Doyle - "The sign of the four"(gammel bok)
24. 4 books inspired by the wedding rhyme: Book #2 Something New: Tahareh Mafi - "Shatter me" (en "ny" verden)**
25. 4 books inspired by the wedding rhyme: Book #3 Something Borrowed:
26. 4 books inspired by the wedding rhyme: Book #4 Something Blue: Lars Mytting - Søsterklokkene
27. A book off of the 1001 books to read before you die list: John Irving - «A prayer for Owen Meany»
28. A book related to something cold (i.e. theme, title, author, cover, etc.): Philip Pullman - "The subtle knife"
29. A book published before 1950: Charles Dickens - "A Christmas Carol"
30. A book featuring an elderly character: Kelly Barnhill - "The girl who drank the moon"
31. A children’s classic you’ve never read: Madeleine L’Engle - «A wrinkle in time»
32. A book with more than 500 pages: Sarah J. Maas - «Empire of storms»
33. A book you have owned for at least a year, but have not read yet: Diana Gabaldon - "Outlander"
34. A book with a person's name in the title: J. K. Rowling - "Harry Potter and the Deathly Hallows"
39. A book with a strong sense of place or where the author brings the location/setting to life: Dag Solstad - "Genanse og verdighet"
40. A book you stumbled upon: Jo Walton - «Among others»
41. A book from the 2018 GR Choice Awards: Sarah J. Maas - "Kingdom of ash"
42. A book with a monster or "monstrous" character: Sarah J. Maas - "Tower of dawn"
43. A book related to STEM (Science, Technology, Engineering, Math) [fiction or nonfiction]: Kathy Reichs - "Spider bones"
44. A book related in some way to a tv show/series or movie you enjoyed (same topic, same era, book appeared in the show/movie, etc.): Kathy Reichs - "Flash and bones"
45. A multi-generational saga: Eka Kurniawan - "Skjønnhet er et sår"
46. A book with a (mostly) black cover: Leigh Bardugo - "Six of crows»
47. A book related to food (i.e. title, cover, plot, etc.): Mohsin Hamid - "The reluctant fundamentalist" (hele den narrative rammen er hovedpersonen som deler et måltid med en amerikaner og forteller ham historien)
48. A book that was a finalist or winner for the National Book Award for any year: Philip Pullman - "The Amber Spyglass"
49. A book written by a Far East Asian author or set in a Far East Asian country: Lian Hearn - «Barn av Otori»
50. A book that includes a journey (physical, health, or spiritual): Jan Roar Leikvoll - «Fiolinane»
51. A book published in 2019: Bård Borch Michalsen - "Verbene som beveger verden"
52. A book with a weird or intriguing title: Sir Arthur Conan Doyle - "A study in Scarlet"
Jeg klarer såvidt ikke leseutfordringa 2018 (mangler en bok av en afrikansk forfatter, har ikke klart å finne på biblioteket - forsåvidt tankevekkende nok, minte meg om hvor eurosentrisk eller i hvert fall sentrert rundt Vesten bøkene vi stort sett leser her er) - og den er adskillig kortere enn denne. Den lista der er jo lang, regner med man ikke kan ha samme bok på begge? :)
Hatet er en etsende gift: Det fortærer innvollene dine, okkuperer tankene og besetter deg som en djinn.
Ta deg sammen, min venn. Det finnes bare èn gud her i denne verden, og det er deg selv. Hvis verden ikke passer deg, så finn opp en annen, og la ingen sorg trekke deg ned fra skyen din. Livet smiler alltid til den som kan svare med samme mynt.
Litt om forfatteren:
Philippe Sands (f. 1960) er advokat og professor i internasjonal jus ved University College London. Han er født i England, og er av jødisk herkomst på morssiden. Sands har vært involvert i en rekke sentrale internasjonale rettssaker, og anses som en meget fremstående menneskerettighetsjurist.
Sands debuterte som forfatter i 1988 med boka "Chernobyl: Law and Communication", og han har siden utgitt en rekke bokverk om internasjonal rett, om utviklingen av menneskerettigheter, om miljørett m.m. I sin siste bok "Tilbake til Lemberg" forteller han historien om opphavet til begrepene folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Boka ble kåret til årets sakprosabok i Storbritannia i 2017.
Bakgrunnen for boka:
Det hele startet med at forfatteren ble invitert til å forelese i Lviv i Ukraina i 2010. Dette ble starten på en reise, der Sands blant annet gravde seg ned i sin egen families historie. Lviv - eller Lemberg som byen het den gangen - var nemlig hans bestefar Leon Buchholz´ hjemby. Den gangen besto 1/3 av Lembergs befolkning av jøder. Etter nazistenes okkupasjon av Polen, som Lemberg den gangen var en del av, forsvant alle jødene. De fleste ble drept i nazistenes konsentrasjonsleire. Familier ble slettet fra jordens overflate, utelukkende fordi de tilhørte "feil" rase ...
Hva boka handler om:
"Tilbake til Lemberg" er ikke bare historien om Philippe Sands familie, men også om det som foregikk forut for, under og etter Nürnbergprosessen. Dette handler om dannelsen av det vi i dag kjenner som folkeretten, og om muligheten for å straffe suverene stater og deres maktpersoner for forbrytelser mot menneskeheten (og senere også folkemord).
Hersch Lauterpacht (f. 1897), professor i folkerett, har fått æren for dannelsen av begrepet forbrytelser mot menneskeheten, mens Raphael Lemkin (f. 1900, offentlig anklager og jurist) har fått æren for dannelsen av begrepet folkemord. Sistnevnte fikk bare delvis gjennomslag i forbindelse med Nürnbergprosessen (dette var med i tiltalepunktene, men ingen ble dømt for folkemord), men begrepet har absolutt fått stor betydning senere. I boka belyser Sands motsetningen mellom disse to personlighetene; Lauterpacht som akademikeren av rang, og Lemkin som en nærmest løs kanon på dekk, og som med sin emosjonelle fremferd svekket sin sak i sin samtid. Underveis i sitt gravearbeid kom Sands frem til at de begge hadde nær tilknytning til Lemberg. Dessuten var de begge jøder. En annen person som vies stor plass i boka er for øvrig Hans Frank (f. 1900), også han advokat og i en periode Adolf Hitlers rådgiver. Frank hadde en sentral betydning i det okkuperte Polen, og sto som ansvarlig for massedrap av jøder, intelligensiaen i Polen, sigøynere, homofile, psykisk utviklingshemmede etc.
Leon Buchholz var en av dem som forlot Lemberg og endte opp i Wien. Østerrike flommet på den tiden over av jøder på flukt fra pogromene i Øst-Europa, og for de aller fleste fristet en heller kummerlig tilværelse i dette landet. Leon var imidlertid blant dem som lyktes. Lauterpacht ankom i 1919, etter at pogromer gjorde det umulig for ham å fortsette sin juridiske utdannelse i Lemberg.
"I 1919 var Wien hovedstad i et krympet land, den siste rest av et monarki som hadde eksistert i nærmere tusen år. Det var en by av forfalne og forsømte bygninger, av demobiliserte soldater og hjemvendte krigsfanger, av en galopperende inflasjon og en østerriksk krone som "løste seg som gelé mellom fingrene". Stefan Zweig beskrev en "forstemmende" vandring gjennom en østerriksk by knuget av hungersnød. Han skrev om "de sultende gule, farlige øyne", om brød som ikke var annet enn noen "få svarte smuler som smakte bek og lim", om frostskadde poteter, om menn som vandret omkring i gamle uniformsjakker og bukser laget av gamle sekker, og om et "allment moralsk sammenbrudd". Likevel ga byen håp for Leon og familien hans, som nå hadde bodd der i fem år. For en som Hersch Lauterpacht måtte byen, med sitt liberale kulturliv, med alt den hadde å by på av litteratur, musikk og kafeer, og universiteter som var åpne for alle, ha vært særlig forlokkende." (side 110-111)
Sitatene fra Stefan Zweig er mest sannsynlig hentet fra hans memoarbok "Verden av i går", der han skriver om tiden etter første verdenskrig, mellomkrigstiden og dens galskap, som førte til at han valgte å reise fra Wien. (Linken peker til min omtale av boka.)
Under arbeidet med boka var Sands i kontakt med både Lauterpachts sønn Eli og Hans Franks sønn Niklas. Begge kom med verdifulle bidrag. Lemkin etterlot seg ingen livsarvinger, men derimot boka "Axis Rule" der han forfektet idéer om beskyttelse av grupper, i motsetning til Lauterpacht som var mest opptatt av beskyttelse av individer (forbrytelser mot menneskeheten). Lauterpacht var engstelig for at for mye fokus på grupper (folkemord) ville føre til ytterligere polarisering og skape mer av det man nettopp søkte å bekjempe.
"Lauterpacht var bekymret for at beskyttelsen av grupper ville underminere beskyttelsen av enkeltmennesker. Det burde i hans øyne ikke være lovens hovedfokus." (side 153)
Underveis får vi høre om et møte mellom Hans Frank og den italienske journalisten Malaparte på Wawel-slottet i Krakow. Malaparte skrev som kjent "Kaputt", som ble utgitt i 1944. Boka ble skrevet mens krigen pågikk, og Malaparte forutså den gangen langt på vei hvordan krigen kom til å gå. Hans Frank beskrev han i forbindelse med et senere møte som "en syk mann". (Linken peker til min omtale av boka.)
Bokas siste tredjedel er viet Nürnbergprosessen. 24 mennesker sto tiltalt, blant dem blant annet Hans Frank (generalguvernør i Polen), Hermann Göring (riksmarskalk), Rudolf Hess (Hitlers stedfortreder), Alfred Jodl (leder for generalstaben), Alfred Rosenberg (Hitlers fremste raseteoretiker), Baldur von Schirach (sjef for Hitlerjugend) og Albert Speer (rustningsminister).
En av de viktigste problemstillingene dommerne sto overfor var hvorvidt det kun var krigens forbrytelser de tiltalte kunne dømmes for, eller også for det som skjedde før krigen (dvs. Krystallnatten, alle raselovene, ghettoene og utsultingen av folk, tyverier fra jødene osv.). Dette ble i praksis en kamp mellom de juridiske begrepene forbrytelser mot menneskeheten (som kun gjaldt i krig) og folkemord (som også gjaldt andre forhold, før krigen). Folkemord-begrepet var sensibelt, fordi alle hadde sine svin på skogen. Amerikanerne for hvordan de hadde behandlet indianerne og nå behandlet de fargede, engelskmennene for hvordan de behandlet folk i koloniene, russerne for hvordan de behandlet politiske dissidenter ... Det tryggeste og minst belastende var tross alt å konsentrere seg om krigens uhyrligheter.
Beskrivelsen av det som foregikk under Nürnbergprosessen er meget interessant lesning! Her kommer vi tett på både de tiltalte og juristene som jobbet med saken. Dette var første gang man anvendte folkeretten for å stille en suveren stat og dens maktpersoner til ansvar for sine ugjerninger. Det var med andre ord slutt på tanken om at en stat kan behandle sine innbyggere akkurat slik man ønsker så lenge dette er i tråd med gjeldende lover og regler i aktuelle land. Hans Frank gjorde det han kunne for å redde seg selv fra galgen. Han påtok seg ansvaret for ting han mente han som leder hadde ansvaret for, men innrømmet ikke egen skyld. Det oppsto spørsmål om hans oppriktighet. Var dette kun et spill for galleriet, eller mente han dette? Alle involverte hellet i retning av at han forsøkte å manipulere omgivelsene. Han ble dømt til døden.
Nürnbergprosessen fikk store konsekvenser for videreutviklingen av folkeretten. FNs generalforsamling gikk nemlig lenger enn dommerne i Nürnberg-prosessen, og bekreftet at folkemord er en forbrytelse ifølge folkeretten. "Der dommerne hadde vegret seg, gikk regjeringer inn og vedtok en rettsregel i tråd med Lemkins ideer." (side 459)
"Hersch Lauterpacht og Raphael Lemkin var to unge menn i Lemberg og Lwów. Deres ideer har vunnet gjenklang over hele verden, og arven etter dem strekker seg vidt og bredt. Begrepene folkemord og forbrytelser mot menneskeheten har utviklet seg side om side i et samspill som forbinder enkeltmennesket og gruppen." (side 461)
Samtidig underslår ikke Sands at bruken av begrepene skaper et merkbart spenningsforhold. "På den ene siden drepes mennesker fordi de tilfeldigvis tilhører en bestemt gruppe; på den annen siden sannsynliggjør lovens anerkjennelse av denne kjensgjerningen muligheten for konflikt mellom grupper gjennom å styrke følelsen av gruppeidentitet. Kanskje Leopold Kohr hadde rett da han skrev sitt skarpe brev til vennen Lemkin og advarte ham mot at rettsbegrepet folkemord til slutt ville bidra til å skape de samme konfliktene det søkte å dempe." (side 464)
Min vurdering av boka:
Først og fremst vil jeg understreke at denne boka handler om så mye, mye mer enn det jeg har vært inne på så langt i denne omtalen. Vi får høre om de verste uhyrligheter, som levende barn som blir slengt inn i kremasjonsovner, om familier som blir skilt fra hverandre, om følelseskalde drapsmenn som nyter sin kunst med den største emosjonelle innlevelse, om tilfeldige drap nærmest som underholdning, om avhumanisering av mennesker, om antisemittisme som var utbredt i befolkningen, om mange som så en annen vei når folk ble mishandlet på åpen gate ... Men vi får også høre om heltedåder begått av uselviske mennesker, som satte andre foran seg selv, med fare for eget liv. Noen skjønte hvilken vei det gikk, og kom seg unna i tide. Flertallet hadde imidlertid ikke fantasi nok til å fatte i hvilken retning det faktisk gikk. Virkeligheten overgikk fantasien på absolutt alle punkter.
"Tilbake til Lemberg" er skrevet som den reneste thriller. Gravearbeidet tok tid, noe vi ikke minst skjønner når vi leser forfatteren takkeliste helt bakerst i boka. Hvorfor reiste Leon fra Wien til Paris uten sin kone Rita, og hvorfor var det kun datteren - forfatterens mor - som reiste sammen med miss Tilney på et senere tidspunkt? Hva gjorde Rita igjen i Wien, og hva førte til at hun likevel vendte tilbake til Paris noen år senere? Hvilken rolle spilte Emil Lindenfeld i dette? Møysommelig pusler han sammen bit for bit, inntil et større bilde dukker opp og kaster lys over fortidens hemmeligheter.
Jeg er selv jurist, og leste selvsagt med stor interesse om de juridiske problemstillingene som dannelsen av folkeretten og Nürnbergprosessen skapte. Men bare for å ha presisert det: man trenger ikke å være jurist for å forstå problemstillingene som presenteres i denne boka.
Lemkins desperate kamp for å få folkemord-begrepet til å bli en del av rettsprosessen, og den mer avbalanserte og akademiske Lauterpachts avmålte holdning til det hele, har aldri tidligere blitt løftet frem på den måten Philippe Sands her gjør. Gjennom sin bok har han udødeliggjort dem begge, og samtidig gikk flere andre mennesker en solid oppreisning. De blir ikke glemt, men levendegjøres i denne spennende historiefortellingen. Her møter vi også barn av krigsforbrytere, som takler minnet om sine fedre på høyst ulikt vis. Det er i og for seg forståelig, påvirket som de var av det far-sønn-forholdet som opprinnelig var der.
Philippe Sands skriver svært godt og med et levende engasjement, som lett smittet over på meg som leser. Jeg elsker bøker som dette, som belyser kjente hendelser på en ny og forfriskende måte. Boka er den reneste pageturner, og jeg hadde store vanskeligheter for å rive meg løs fra den underveis i min lesning.
Dersom du bare skal lese en bok i år, så er det denne boka du skal lese! Du blir hektet fra første stund!
Jeg anbefaler "Tilbake til Lemberg" sterkt!
Hvert menneske er sin egen gud. Det er ved å velge seg en annen at man fornekter seg selv og blir blind og urettferdig.
Livet er en bølgedal, og ingen klarer å holde seg på midten. Man er ikke engang nødt til bare å skylde på seg selv. Ulykken som rammer oss, har ikke bestemt det på forhånd. Den slår ned som lynet, uten å dvele ved sorgene den har forårsaket og er helt uvitende om dem. Hvis du vil gråte, så gråt; hvis du vil håpe, så be, men for all del, let ikke etter en syndebukk hvor du ikke finner mening i smerten.
Landsbyen var ikke rare greiene. Det var et gudsforlatt sted, trist som bare det, med usle hus av leire som hadde fått sprekker av vekten av elendighet, med hjelpeløse smug som ikke visste hvor de skulle gjøre av seg for å skjule hvor stygge de var. Noen radmagre trær ble spist opp av geitene, de sto der og led som galger. Ved foten av dem satt noen tafatte, ørkesløse menn. De lignet avdankede fugleskremsler etterlatt der i påvente av at virvelvinden skulle spre dem utover omegnen.
Jeg er blant de som merker at mine reumatismeplager har økt i det siste.
Det ble satt inn smartmåler her i huset i sommer. På den tida og ut over høsten var jeg mye ute av huset, men nå etter hvert som kulda kommer, og jeg er mer innendørs, har jeg blitt merkbart dårligere, og holder nå på med en utredning av mine plager.
Men det er ikke før akkurat her og nå at jeg setter noen spørsmålstegn ved om det kanskje kan ha noe med den smartmåleren å gjøre.