Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 129)
22:13, 5. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Ingen ønsker å møte tragedien, men den er en uunngåelig del av livet.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 215)
22:11, 5. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Livet er en stor tumult med stadige kast mellom det som skremmer og det som gir glede. I beste fall greier vi å skape gode minner i løpet av livet. Selv om det i vår verden finnes altfor mange mennesker som er nødt til å glemme for å leve.
BOKOMTALE: Courtneys krig av Wilbur Smith. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Et ungt par fra hvert sitt land er i Paris rett før andre verdenskrig bryter ut. Skjebnen gjør at de havner i hvert sitt land da krigen er i gang. De gir aldri opp håpet om å se hverandre igjen.
Dette er en velskrevet og lettlest bok fra mesterforfatteren Wilbur Smith. Jeg kan trygt anbefale boka videre.
Ateisme betyr i utgangspunktet bare at man ikke tror på gud, ikke at man ikke tror på overnaturlige ting generelt. Men de fleste ateister tror nok ikke på andre overnaturlige ting heller.
Når det gjelder om noe skapes ut av ingenting: det blir umulig å svare på, både fordi det er mye spekulasjon - noen tror f eks at universet er en syklus, det utvider seg pga en eksplosjon, som egentlig er eksplosjonen etter at det forrige universet imploderte/kollapset, osv. På et tidspunkt vil vårt univers implodere, og da vil eksplosjonen etter det bli det neste Big Bang. osv. Det er altså ikke gitt at noe bare har oppstått av ingenting. Det er mange teorier, her vet vi ikke nok ennå. Noen mener at verdensrommet/universet "alltid" har eksistert, så har matter over tid klumpet seg sammen og laget stjerner og planeter, osv. Astrofysikere vet ikke, og kan kanskje aldri svare på det. Andre igjen mener det finnes mange parallelle universer. Alle eksisterer "side om side", men vi eksisterer bare i vårt univers. (Anbefaler å lese litt om f eks string theory, multiverses osv.) Det gjøres stadig fremskritt, men det er samtidig mye vi ikke vet - som hva svart materie egentlig er, osv. Det eneste som virker å være sikkert er at det finnes noen "konstanter", matematisk målbae naturkrefter, som trolig vil gjelde også i andre universer. Men vi vet ikke sikkert.
Uansett syns jeg ikke gud gir noe bedre svar på det - om gud skapte universet, hvem skapte gud? Om du mener gud har fantes "hele tiden" blir det ikke noe forskjell fra dem som hevder universet har fantes "hele tiden". Noe, enten gud eller universet, har altså oppstått ut fra ingenting uansett hva man tror på. (Men det er som sagt en forenklet forklaring, ettersom man ikke kan slå fast at ingenting er naturtilstanden, altså at det først var ingenting og så var det noe. Fordi hvis universet alltid har eksistert, var det aldri på noe tidspunkt ingenting, selv om planetene ikke fantes ennå.)
Jeg er ikke astrofysiker - dessverre. Hadde jeg vært bedre i matte hadde jeg gjerne valgt den veien, da det er noe jeg virkelig interesserer meg for. Jeg kan derfor heller ikke alt om hvilke teorier som ligger bak om universet oppsto på noe punkt, eventuelt hvordan. Men det finnes mange, og de er svært interessante. Å redusere det til "alt oppsto ut fra ingenting" gir ingen mening.
Når det gjelder hvordan livet oppsto mener jeg evolusjonen gir en helt logisk forklaring på det. Kjemiske prosesser her på jorda gjorde at organismer utviklet seg, som igjen gjennom kjemiske prosesser (alt fra: to organismer som smelter sammen, endring i surhetsnivå i havet, osv. osv.) utviklet seg til noe annet, osv. Sannsynligvis vil liv utvikle seg på alle planeter der forholdene ligger til det rette for det. Vi vet ikke om det er mange av dem - om det er noen i det hele tatt. Og hvis de finnes, om vi noensinne vil oppdage dem (mtp hvor langt unna de er, osv., og hvordan lys beveger seg gjennom tid og rom.)
BOKOMTALE: Det du ikke vet av Hanne Kristin Rohde. Leseeksemplar fra Kagge
En liten baby blir funnet i en fryser. Wilma Lind som egentlig har planer om å si opp jobben sin, blir satt på saken. Fryseren står hjemme hos Ulrik, og det er han som ringer og sier fra om funnet. Foreldrene til Ulrik døde i en bilulykke for noen år siden, og han arvet en ganske stor formue. Broren Thomas, overlevde ulykken, men ble skadet i ulykken og bor nå på et hjem.
Lettlest historie med jevn spenningskurve. Jeg liker godt Wilma, og jeg håper det kommer mange flere bøker med henne i framtida.
Jeg syns det blir litt for enkelt å gi religionen æren for de fine tingene, men ikke de stygge tingene. I stedet for å erkjenne at religonen også har blitt brukt til å undertrykke og gjøre uetiske ting, av dypt troende mennesker som har trodd de gjorde det rette.
Jo hva da?
Jonathan Van Ness er for mange kjent fra Netflix-programmet "Queer eye". Men bak det sprudlende og livsglade ytret er en mann som har opplevd noe av det verste livet kan by på - mobbing, overgrep, HIV-stigma, dop, psykiske lidelser og en småby som ikke kunne godta den han var. Men Jonathan har kommet seg ut av mørket og er nå den strålende JVN vi elsker, og som gir så mye glede til verden rundt seg. Boka forteller om reisen fra en destruktiv ungdomstid, gjennom store traumer, til renselsen ved å lære og elske seg selv - for å kunne spre kjærlighet til andre.
En bok som ga meg et nytt inntrykk av Van Ness og livet han har levd - og en ny respekt for en person jeg allerede var blitt glad i. Lev livet som du er - og slipp løs din indre dronning!
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 228)
20:21, 31. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Den største utfordringen er viljen til å prøve nye tanker. Å ikke nøle med å sette spørsmålstegn ved andres sannheter og å gå andre veier.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 113)
17:56, 31. januar 2021 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 3
I grunnen er vår eksistens en tragedie. Livet igjennom søker vi å utvide våre kunnskaper, vår viten, våre erfaringer. Men til slutt kommer alt dette til å gå tapt i et ingenting.
Jeg respekterer dem som tror på andre liv etter dette. Men jeg forstår dem ikke. Det ser ut for meg som om religionen ikke blir annet enn en unnskyldning for ikke å akseptere livets vilkår. Her og nå. Ingenting mer. I dette ligger også det unike i det å leve, det vidunderlige.
Ateisme betyr bare fravær av tro på en gud. Ateister er ellers ikke en ensartet gruppe som nødvendigvis er enig om noe som helst, ei heller livets opprinnelse - selv om de fleste ateister sverger til vitenskapelige forklaringer. Men ateisme i seg selv betyr bare mangel på tro på gud og beskriver ikke noe annet. Ergo snakker jeg også bare for meg selv, ikke for ateister generelt.
BOKOMTALE: Tabita av Iben Mondrup. Leseeksemplar fra Pax
Tabita og Vitus blir tatt med fra Grønland til Danmark av sin nye adoptivfamilie. Adoptivmoren vil at de skal glemme fortiden og det gamle språket sitt - nå skal de kun snakke dansk. Tabita får det ikke lett, og når adoptivmoren ikke lenger vil beholde Vitus, topper det seg for Tabita.
Første gang jeg hørte om denne forfatteren var da jeg i høst hadde en bokkveld her hjemme hvor bokinspirator Liv Gade kom å anbefalte bøker som hun synes utmerker seg. Denne boka var kjempegod og veldig viktig, sa hun.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 108)
17:37, 29. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Arkiver er til for at vi ikke skal glemme vår historie. Ikke bare hva som har skjedd og hvordan det har skjedd. Vi skal først og fremst se hvordan vi reagerte på ulike hendelser.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 116)
09:44, 29. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Mot og redsel er alltid flettet i hverandre. Det krever mot til å leve og mot til å dø.
Det er ikke den som hevder noe ikke finnes som må bevise det, men den som hevder noe finnes. Om jeg sier at troll finnes og lever i fjellene, er det ikke du som har plikt til å motbevise det, men jeg som har plikt til å bevise det.
Gud kan vel aldri hverken bevises eller motbevises - spesielt fordi alle tolkninger/bevis er det full uenighet om.
Engler finnes ikke, ergo kan man heller ikke snakke med dem. Så enkelt er det. Hvis de fantes ville de vist seg for folk som meg, som ikke trodde, for å overbevise oss. Ettersom de ikke gjør det kan man bare konkludere med at man alt må ha illusjonen om at de finnes for å kunne innbille seg det.
BOKOMTALE: Elskede Barn av Romy Hausmann. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Lena Beck er en 23 år gammel student. Hun meldes savnet etter å ha vært på fest. Det går 14 år, så får foreldrene en telefon fra sykehuset. De har fått inn en pasient som kan være Lena. Med seg på sykehuset har hun datteren, Hannah som forteller at de har flyktet fra en skjult hytte i skogen hvor de har vært fanget.
Lettlest psykologisk krim som får plusspoeng for orginalitet. Til tross for en del språkmessige irritasjonsmomenter, var det en fin historie som var spennende helt fra start.
"Virker faktisk som de tror Skaperen aldri har vært til, da er vi
alle bare kosmisk random søppel -- hva skjer da med menneskeverdet?"
Denne argumentasjonen har aldri gitt mening for meg. For meg er det helt utrolig, helt fantastisk, helt usannsynlig at mennesket faktisk finnes. Tenk på det! Hvor usannsynlig det faktisk er, rent kosmisk, at livet har utvikla seg slik det har gjort (samtidig som det er "selvsagt" når forholdene har ligget til rette for det). Og at hvert menneske er reelt unikt, med forskjellig DNA, hver av oss et helt univers, "tenkende stjernestøv". Hver gang et menneske dør forsvinner noe unikt fra tiden og verden. Og det kommer aldri tilbake. Hvert menneske har kun dette ene livet. Det er skjørt. For meg er det vel mer slik at det er logisk at den som tenker at de som dør, lever videre og får en "ny sjanse" etter døden ikke setter like mye pris på livet og de levende her og nå. Det kommer uansett et liv etterpå, en ny "mulighet". For meg er det jo som om en verden går under hver gang et menneske forsvinner og ikke har fått levd ut livet de har - å eksistere er helt utrolig.
Sist sett
