En favorittbok allerede! Portrettet av Linda er nydelig, det er jeg enig i! Finn og moren er også godt skildret, det samme gjelder sekstitallet (selv om jeg bare husker slutten) og sosialdemokratiet. Jeg liker også at boka gir meg litt å gruble på. Ville Roy Jacobsen si noe om slutten?
Jeg skal lese den fordi jeg elsker 1800-talls-romaner og fordi jeg har en sjette sans som sier meg at jeg kommer til å legge meg flat for denne romanen, som i sin tid ble anbefalt meg av min venn og kollega, Karl Ove Knausgård - jeg har foreløpig kun lest noen kortere fortellinger av Eliot, som "Amos Barton", men jeg har på følelsen av at store ting er i vente mellom henne og meg :) Noen forargelse blir det neppe! :) Så kjekt at det fantes flere Eliot-lesere her inne!
Huff, jeg har lest på meg et slags Tolstoj-kompleks, som gjør at jeg føler meg like dum overfor ham som jeg gjorde da jeg så fabelaktige jenter på ungdomskolen som jeg ikke turde å snakke med.
Jeg har lest Anna Karenina, og jeg vet at det er lysende, men jeg må innrømme at jeg fant betydelige deler av boka vanskelig å komme gjennom. Jeg antar det skyldes det jeg opplever som Tolstojs tørrhet; han har ekstreme skikkelsesdannende evner, han har full melodramatisk kontroll over de følelsesmessige sidene av verket sitt, han står foran deg med voldsom intelligens, men så er det også store deler av verket som er viet til historiske omstendigheter osv., hvor jeg ikke synes han klarer (eller vil?) å pumpe inn så mye intensitet som f.eks. Balzac gjør når han skriver om samme type ting, eller andre forfattere. Og der er det jeg detter av. Jeg har diskutert dette med mange som er mer historisk og politisk skolerte enn meg, og de får selvsagt et helt annet utbytte - men da handler det vel ikke om litterær kraft?
Ah. Resultatet er og forblir det samme. Jeg er omgitt av folk som roper "Anna Karenina!" "Krig og fred!" Og jeg går her og har komplekser og vil heller lese Dickens og Balzac og Proust og Erlend Loe. En dag må dette løsne. Jeg vet det skal løsne! Deg og meg, Leo Tolstoj!
Mine studieår ved UIB gjorde meg godt, jeg ser tilbake på det som fanatstiske år, de gjorde skarp som en kniv; men jeg kuttet også opp både meg selv og andre - hvem er det som har sagt at det viktigste ved læring er avlæringen du foretar i etterkant? Gi gass, Charlotte Brundtland! Du kommer til å overgå oss alle!
Ja, det betyr det! Først skal jeg bli ferdig med dette sisteåret på vgs så skal jeg forhåpentligvis begynne å studere litteratur ved UiB neste høst, altså 2010. Spennende! Kan du fortelle noe om hvordan det er å studere litteratur?
Den er god, men mye for lang! Tanken var kanskje at bokas lengde også skulle si oss hvor vanskelig det var å frigjøre seg, men femhundre sider! Blomsterelskeren i meg likte godt alle blomsternavnene, blomstenes egenskaper/assosiasjoner harmonerte godt med personkarakteristikkene.
Litteratur er absolutt en opplevelse. For min del leter jeg etter følelsene. En bok må få oss til å føle på et eller annet vis. Ellers er dette noe jeg tenker mye på for tiden og som det selvfølgelig ikke er lett å svare på. Synes det er veldig positivt at du tar dette opp, det er jo essensielle spørsmål for denne bokelskersiden. Interessant å vite hvorfor andre leser og hva de ser etter i en bok, både litteraturkritikerne som graver dypere i så og si alt som omfavner boken innholdsmessig,strukturelt og språklig og "oss andre" normale lesere om jeg kan si det på den måten. Vi har vel alle en kritiker i oss..
Litteratur er for øvrig et fag jeg ganske snart studerer på heltid, både som leser og hva skal jeg si.. "skrivende"? så jeg vil gjerne komme tilbake til det senere. :)
Det religiøse er overtydelig dersom du kjenner Det nye testamentet. Barn liker Løven, heksa og klesskapet, mye på grunn av dyrene, etter min erfaring. Barn ser ikke de bibelske allusjonene, som det jo kryr av, spesielt på slutten. Jeg har diskutert boka med tiendeklassinger, og de ser dette, men i den alderen liker de ikke boka, de synes den er kjedelig. Dermed lyktes vel Lewis ikke så godt i å lure inn det kristne budskapet i en spenningsbok?
Enig med deg! Det er ikke så ofte jeg ler høyt mens jeg leser, men denne er bare herlig. Anbefales!
Helt sant, helt sant, helt sant. Stort og magisk!
Herligherligherlig om et av norges kuleste rockeband! Danser ompa gjennom hele denne flotte boken. Gleder meg til teater i 2011. :)
Dette var kanskje det klokeste noen av oss har sagt i denne tråden til nå? Føler Daneel setter fingeren på noe som handler om den panikken som har oppstått i markedet; den panikken som i sin tid, kanskje, rev platebransjen i filler og biter. Sitte litt rolig i båten. Tror det er klokt.
What really knocks me out is a book that, when you're all done reading it, you wish the author that wrote it was a terrific friend of yours and you could call him up on the phone whenever you felt like it.
Vi blir neppe helt enige om det der, og på en måte er det ikke så viktig lengre, det viktigste er at Karina får de bøkene hun så gjerne vil lese, og at Hilde S får de bøkene hun så gjerne vil lese, og at Jens Stoltenberg får de bøkene han gjerne vil lese, og at Synnøve Svabø får de bøkene hun gjerne vil lese. Så blir det sånn at noen av oss dras automatisk mot bokhandlene, mot bokhyllene, og noen mot lesebrettet, og ganske sikkert mange mot begge deler. Hovedgrunnen til at jeg, som forfatter, skjelver ørlite om dagen, er at jeg frykter den økonomiske ulven på vegne av en velfungerende norsk bokbransje, men det er jo ikke en formatdiskusjon i seg selv. Dette bør ikke bli noen Berlinmur mellom oss bokglade folk :)
Denne er veldig, veldig søt!
Takk skal du ha! Jeg får sjekke på biblioteket om de har den.
Et fint svar; det samme gjorde min mor, og jeg mener å huske hun har sagt det har vært en av mange fine ting å bedrive pensjonsalderen med. Ellers er det jo sånn at man enten må være arbeidsledig, student, pensjonist eller uføretrygdet for å ha tid til å lese Proust. En av disse er det store sjanser for at de fleste av oss blir iløpet av livet :)
Å ja! Det er også en av mine favoritter. For meg er det ikke noen typisk førjulsbok, den kan leses hele året. Jeg har lest den mange ganger, og den har gitt meg noe nytt hver gang.
Dette er jeg litt uenig med Carolyx i, og det ville vel være en historieforfalskning å si at brettene ble laget fordi det sto horder av skuffede litteraturfolk utenfor forlagene og krevde papirbokas død.
Behovet kan være reelt eller skapt (og dette er skapt), veksten i seg selv forteller ikke med nødvendighet noe om et reelt behov, og det skapte kan etter hvert oppleves som reelt. Markedet flommer til enhver tid over av saker og ting som produsenter med ulike markedsbudsjetter iscenesetter etterspørsel etter, og det er vel ingen drøy påstand å hevde at vi lever i en nyhets- og dingsfiksert tid, hvor et hvert nytt produkt som får en viss oppmerksomhet nærmest av seg selv vokser kraftig når det lanseres.
Jeg gleder meg til å begynne å lese veldig snart!