Den siste boken som fenget meg umiddelbart er Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård. Jeg kommer definitivt til å lese alle seks. Jeg har i grunn ikke ord for hvor bra jeg synes det er at han gjør det han gjør, skriver disse bøkene. Min kamp 1 har gitt meg sterke opplevelser det uten tvil blir flere av, og ikke minst en hel haug av ting å tenke på. Satan så bra det er, både innhold og hvordan den er skrevet. Jeg tror definitivt samtiden står ovenfor seks viktige bøker.
Jeg er ikke akkurat den personen som hører mest på lydbøker, men når det f.eks gjelder store favoritter hender det at jeg hører boken på lydbok i tillegg til å lese boken samtidig. Mannen som elsket Yngve har jeg blant annet hørt og jeg likte den veldig godt som lydbok. Liker at det er Rolf Kristian Larsen som leser boken, ettersom han både spiller Jarle i filmen og naturligvis er fra Stavanger selv. Jeg skulle nok aller helst likt å høre Renberg lese den, men Rolf Kristian klarer det bra. Ellers har jeg vel i det siste kun hørt deler av Naiv. Super ettersom jeg både er glad i boken og den rolige og presise stemmen til Loe. :) Utenom nevnte eksempler har det vært lite lydbøker for min del..
Og noe jeg har lurt på: hvorfor må "alle" absolutt lese krim i påsken?
Jeg tenker også at bøker er tunge eller lette, og jeg trenger vel egentlig begge deler. De lette er som regel ikke verdt å eie; de gir meg underholdning, men jeg er ferdig med dem når jeg har lest dem. Slike bøker er det greit å lese på engelsk, synes jeg, lesing er en god måte å lære eller holde ved like språk på. De tunge, derimot! Det er bøker som gir meg noe mer enn bare underholdning, som gir meg noe å tygge på og som kan leses om og om igjen og stadig gi noe nytt.
Jeg vet ikke helt. Fortelleren vil vel ha oss til å tro det, men som du sier, han er upålitelig. Det er ei stund siden jeg leste denne, kanskje på tide å ta den fram igjen?
Jeg har ikke sett filmen, men jeg likte i grunn boken ganske godt! Den er fin :)
Som om jeg skulle sagt det selv :)
Det har vært en del diskusjon om forfattere som utleverer familien denne høsten. Margaret Skjelbred skriver om moren sin og det haugianske samfunnet hun vokste opp i. Hele tiden stiller hun seg spørsmålet: "Er det riktig, det jeg holder på med?" Hun har visst lenge at hun måtte gjøre det, på vegne av seg selv, søsknene og "alle som har vokst opp med nærværet av en nidkjær Gud", sier hun. "Du vokser ikke ustraffet opp på en bedehusbenk."
Sitatet "Jeg har ofte tenkt at det å være barn er som å leve under ei osteklokke. Verden er aldri større enn det du ser i øyeblikket." fra Gulldronning, Perledronning får en enda dypere betydning etter å ha lest Mors bok.
"Vill ni åka mera?" liker jeg godt. Det er en kjærlighetsroman, men også mye mer. De to sitter på hver sin side av en låst dør, og han nøster gradvis opp historien(e). Det er så mye de ikke har fortalt hverandre.
"Venstre hånd over høyre skulder" handler om et kjærlighetsforhold sett fra "den andre kvinnens" (elskerinnens) ståsted.
Jeg vokste opp med en nådeløs Gud. Mitt høyeste ønske er å slippe å tro.
Gå for det! Mixing Part er det morsomste jeg har lest i høst. På sett og vis er den annerledes enn tidligere bøker Loe har skrevet, ettersom boken i hovedsak er skrevet som en dialog, samtidig som man med en gang kjenner igjen Loes måte å skrive på, slik som man jo alltid gjør :)
Jeg koste meg veldig med denne boka. Den er så fin, så fin og absolutt en av høstens skatter. Jeg begynner nesten å lengte etter Roskildefestivalen selv om jeg aldri har vært der. Snart må jeg dit!
Jeg leser i grunn ganske mange om gangen, men jeg liker vel best å kunne konsentrere meg om én. Som student er jeg vant med å lese mye på en gang, både sakprosa og skjønnlitteratur, så jeg rekker på en måte ikke å føle meg utro eller noe slikt. Dette kommer vel muligens til å forandre seg med årene?
Jeg er enig! Jeg lurer på hva dere vil ha? Jeg fatter ikke denne skuffelsen folk går rundt og bærer på når det gjelder Pixley Mapogo. Renberg tar et skritt utenfor barne - og ungdomsstiden til Jarle, et skritt bort fra alt som har skjedd. Jarle er voksen nå, han er far til Charlotte Isabel og han prøver så godt han kan, men det henger noe i han, noe som er i oss alle, noe som gjør at vi kjenner han igjen. Er det ikke dette som kalles personlighet? Den modnes kanskje med årene, blir påvirket og utviklet, men man er vel fortsatt det samme mennesket? Jarle møter motstand og han reagerer slik som nærmest er "forventet" at Jarle skal reagere. For vi begynner å kjenne han nå, gjør vi ikke? Vi har blitt glad i han! Jeg liker boken godt og jeg synes det er positivt at den er annerledes enn de tre andre. Jeg liker hvordan den er skrevet, språket man så lett kjenner igjen, og at den kun går over et par timer. Jeg synes den er bra og jeg har overhodet ingen planer om å slutte å følge verken Jarle Klepp eller Tore Renberg!
Vente,Blinke av Gunnhild Øyehaug? :) Den kan nok skape gode samtaler i bokklubben!
Sandnes bibliotek:
www.sandnes.kommune.no/bibliotek
Ja, dette er stor litteratur - og ungdom liker den. Jeg har brukt utdrag av den pluss filmen med 10. klassinger flere ganger, og det fenger absolutt!
Skjedde det noe etter storfilmen, kanskje? Ble det nok Titanic for ei stund? Jeg håper virkelig ikke Salme ved reisens slutt er blitt "for gammel", den fortjener å bli lest!
Denne boka kunne jeg trengt et nytt eksemplar av! Den er lest og brukt i filler...
Selma Lønning Aarø har flere gode bøker i tillegg til den som er nevnt. Henne burde du lese!