Bokelskere.no

Min favorittbokhandel er Cappelens Forslag, nede ved Brugatastoppet i Oslo, bare gode bøker. Norske og internasjonale, nye og brukte. Det er som å komme inn i min barndoms himmel, bruktsjappa som lå rett ved skolen min, for å se om de hadde fått noen nye Hardy-guttenebøker som stod på lista over bøkene jeg ikke hadde lest. I dag er utvalget noe bredere, men lesegleden den samme.

Jeg hadde gladelig brukt en ebokleser da jeg studerte, og leste mange artikler på laptop, men skal jeg kose meg er det ingenting som slår en ny bok i hendene.

Jeg tror ikke vi skal drikke gravølet ennå, men jeg tror kjedene er nødt til å dø, så vil spesialistene gå videre til ny suksess.

Det har jeg aldri tenkt på, at mange av klassikerne jeg leste som barn var merkelig enkle å lese og ganske tynne. De var veldig spennende da, men kanskje de alle var forenklede. Litt synd, men samtidig var de gnisten som tente leseinteressen min for alvor. Spørsmålet blir vel, er det bedre for barn å lese de klassiske historiene i forenklet versjon, eller barnebøker i full versjon?

Har forresten lest noen forfattere som kunne trengt en abridgement, looking at you Brown.

St.Louis er en by med mange karakterer og intriger, og det blir ikke færre når man utnevner en ung indisk kvinne til politisjef. For å rydde opp i byens økende splid mellom de rike forstedene og den fattige bykjernen må noe gjøres, og den nye politimesteren har en plan for nettopp det, men det krever noen offer. Ofrene vet det bare ikke ennå.

Fin roman med et interessant krimelement, skrevet før Franzen la til seg den stilen han ble kjent for i Korrigeringer og Frihet, men fremdeles et behagelig språk og en god historie. Ingen problemer med å anbefale denne, til og med til de som ikke likte hans nyere verk.

Har ikke lest Different Seasons, men Shawshank-filmen var veldig bra. Jeg husker jeg likte TV-serien Pan, men ikke boka, da jeg gikk på VGS. Det kan ha en sammenheng med at jeg ikke ga boka en ordentlig sjanse.

Tom Rath er en ganske vanlig mann med en ganske vanlig jobb i en veldedig organisasjon i New York i femtiårene. Han har en kone, han har ambisjoner om å tjene mer penger og han har drept 17 menn.

Dette er en fin bok om det å leve sitt eget liv fremfor å hele tiden leve etter andres forventninger. Om hva man må være villig til å ofre for å virkelig være lykkelig. Det er ikke rart at denne ble film få år etter dens slipp. Den engelske versjonen som jeg leste har enkelt språk og kan anbefales til alle med grei engelskkunnskap. Forordet av Jonathan Franzen er flott og anbefales varmt. Legendarisk, men bortglemt sommerlektyre.

Det gjør noe med en når ens foreldre dør, selv om det er i voksen alder og man forventer det. Jonathan Franzen går gjennom livet sitt og minnes sine foreldre som et siste rituale etter morens død. Som vanlig skriver han fantastisk og klarer selvfølgelig å få leseren med på hver ømme følelse i det tomme huset, hver studentfest i tyskland og hver familiekrangel om sine brødres oppførsel.

Franzen gjør at det er godt å ha litt vondt. Han takler savnet og legger det som et varmt teppe rundt leseren. Det eneste som trekker ned er at den kunne vært så uendelig mye lengre. Deilig lesestoff både på stranda og ved peisen. Må leses, heller før enn senere.

Denne boken er en meget bra historisk beskrivelse av endogen vekstteori og hvordan man kom dit man er i dag, med en enkel og oversiktlig gjennomgang av teorien og dens bakmenn. Første halvdel bygger seg opp til tidlig åttitall, hvor man blir ledet inn på Paul Romer og hans vei mot en økonomisk teori som ikke bare forklarer vekst bedre enn den nyklassiske tradisjonen gjør, men også bedre forklarer hvorfor noen land forblir fattige.

Den kan anbefales for alle som har interesse av økonomisk vekst, uten at man må ha noen formell økonomisk bakgrunn for å kose seg med denne boken. Hvis man derimot skulle ha økonomisk bakgrunn kan man i ettertid lese Romers artikler og mange som har fulgt ham for å få en enda bedre forståelse av hvordan forskning, innovasjon og utdannelse kan føre til store fremskritt i økonomisk vekst.

Har dere noengang sett en film som var bedre enn boka den var basert på? Leste noen tråder og da ble Fight Club og Breakfast at Tiffany's nevnt som bokskuffelser etter å ha sett filmen, men om man leser boka før filmen, kan filmen bli bedre enn boka? Kan manusforfatter øke kvaliteten på historien?

Kroneksemplet man støter på i internasjonale diskusjoner av denne typen er James Bond, hvor bøkene sies å være hårreisende dårlige, mens filmene er helt ok. Finnes det noen andre eksempler? Noen norske eksempler?

Har dere vært i Oslos definitivt morsomste bokhandel? Cappelens forslag ligger nede ved Brugata trikkestopp, inn gata ved Fighter-butikken.

Fikk anbefalt "The yiddish policemen's union" der og elsket den. Var nede og kjøpte ny Chabonbok i går. Har både brukte og nye bøker, førsteutgaver og alt slags gøy. Anbefaler alle bokelskere en tur innom der.

http://nb-no.facebook.com/pages/Cappelens-Forslag/163902833665716