I årevis hadde jeg vært klar over at mitt mål var å bidra til å stanse brudd på menneskerettighetene ved å vise fremtidige mordere at knokler kan snakke.
anne Høibø som svar til Geir Hovind Frøysedal :
22:38, 30. juni 2010 Diskusjon: Fleire bøker som heiter det same
"mørke midt på dagen" av Arthur Koestler og "mørke midt på dagen" av Andrew Solomon
anne Høibø siterer Shantaram av Gregory David Roberts (side 300)
18:57, 29. juni 2010 2 har det som favoritt.
Lidelse, i alle dens former, handler om det vi har mistet. Når vi er unge, tror vi at lidelse kommer av at noe er blitt gjort mot oss. Når vi blir eldre, når ståldøra i en eller annen forstand slamrer igjen bak oss, vet vi at ekte lidelse er en følge av at noe blir tatt fra oss.
anne Høibø som svar til Eirik Røkkum :
21:08, 18. juni 2010 Diskusjon: Eirik Røkkum siterer Fuglane roman av Tarjei Vesaas av Tarjei Vesaas
Dette bringer fram minner hos meg. Jeg leste Fuglane av Tarjei Vesaas som ungjente. Den gjorde sterkt inntrykk! Jeg skrev en stil/tolkning om boka på videregående. Det er en av de få faglige input jeg sitter igjen med fra de åra (var nemlig litt tilbakelent og ukonsentrert den tida).
anne Høibø siterer La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson (side 56)
20:47, 11. juni 2010 1 har det som favoritt.
Som barn lever vi i en verden bygd av usammenhengende fragmenter. Prosessen med å utbrodere og fylle inn hullene er ubevisst, tror jeg. Og kanskje den fortsetter hele livet.
Fremtiden er ikke til, sier indianerne på høysletten, vi har bare fortiden til å hente frem erfaringer og kunnskaper, og nåtiden, som bare er en gnist, da den i samme øyeblikk forvandles til i går.
Sist sett
