Bokelskere.no

Dagens sitat:
Blant de mange verdener som mennesket ikke har fått i gave av naturen, men har skapt på egen hånd, er bøkenes verden den største.
Hermann Hesse

Vindmøller til besvær

Hva skjer i den lille landsbyen Unterleuten når innbyggerne får presentert planer om utbygging av en vindmøllepark? Handlingen foregår omkring 2010 i en landsby som ligger i nærheten av Berlin, men virker ganske fjernt fra storbylivet. De "innfødte" har sin egen historie og sine egne lover, jf. fra begynnelsen av boka:

Landsbyer som Unterleuten hadde overlevd DDR og visste hvordan man holdt staten fra livet. Unterleuterne løste problemer på sin engen måte. De løste dem seg imellom.

Ved å plassere noen nykommere som har kort botid på stedet, greier Juli Zeh å si mye både om historie og dagens samfunnsutvikling. Her får vi blant annet illustrert motsetningene mellom by og land, Vest- og Øst-Tyskland, kommunisme og liberalisme/kapitalisme, naturvern kontra behov for ikke-fossil energi og nye inntekter til kommunekassen. I tillegg kan jo egeninteressen komme inn og gjøre at tidligere prinsipper ryker ...

Alt dette har en thrilleraktig innpakning hvor de ulike personene (de blir ganske mange) får sin egen historie. Med ulike innfallsvinkler får historien gjerne en ny vri som kanskje er nærmere sannheten, eller kanskje ikke? Boka er både underholdende og satirisk.
Underveis måtte jeg notere noen sitater, som:

Siden politikerne, slik de selv så det, uansett ikke kunne bestemme over noe lenger, forvandlet de seg til politiske skuespillere som hadde som sin viktigste oppgave å spille følelsesteater, iscenesette overbevisninger og simulere at de tok beslutninger.

Der Jule hele tiden sto i fare for å drukne i et hav av informasjon, varianter og versjoner og derfor var tvunget til å interessere seg for færrest mulig ting, sugde Gerhard den kaotiske verdenen til seg, kjørte den gjennom prinsippfilteret sitt og spyttet det ut i små pakker med hver sin lille etikett på. Denne prosessen kalte han "kritisk tenkning".

Borgermesterens tanker om ungdommen og om deltakende demokrati:
Ungdommen i dag hadde noen forbløffende ferdigheter. For eksempel en vanvittig effektivitet kombinert med et fullstendig fravær av humor. ... Det som drev denne generasjonen, var det absolutte ønsket om å gjøre alt riktig. Å ikke begå noen feil, og dermed gjøre seg selv uangripelig.

Deltakende demokrati var et fint begrep som egentlig betydde at folk som manglet ethvert sakskjennskap, skapte masse problemer og til slutt klagde over at alt tok så lang tid.

Investorens tanker om den nye generasjonen:
Når Meiler forestilte seg den nye generasjonen, så han en hær av unge mennesker med utstrakt høyrearm, ikke for å gjøre hitlerhilsen, men for å ta bilde av sitt eget ansikt med smarttelefonen.

Her krangles det om skogteiger, adkomst for slamsugerbilen som må tømme septiktanken hver uke, hvem som skal få hvilken kattunge av "kattedama" Hilde, om hestehviskeren skal få lov til å gjerde inn et område av naturreservatet, og det spekuleres i om den lille jenta Lillekron egentlig ble kidnappet, og i tilfelle - av hvem. Hva har så dette å gjøre med beslutningen om det skal bygges vindmøller? Tja, det sier kanskje noe om hvordan beslutningsprosesser kan foregå.

Takk for du fremhevet Joseph Roth. Har satt denne på min ønskeliste. Har allerede noen bøker av ham så da blir det snart et gjensyn.

Kristine S. Henningsen har tidligere gitt ut bøker ved hjelp av forskjellige forlag, men nå gir hun ut bøkene selv.

Et annerledes begravelsesbyrå
Den siste festen er den andre boka i Irma Dahl serien. Irma er skilt og har to sønner med eksmannen. Mange syns at hun er litt rar og skremmende. Mest fordi hun viser nesten aldri følelse, og hun er veldig direkte når hun prater. Og hun driver sitt eget begravelsesbyrå. I stedet for å føle tristhet for menneskene som har gått bort, ønsker hun å arrangere fest for å feire livene deres.

Hun trekker seg heller ikke tilbake når det gjelder utfordringer. Hennes eldste sønn er blitt ranet av en ungdomsgjeng. De har stjålet den nye mobiltelefonen hans. Hun kan jo ikke bare sitte og ikke gjøre noe med det ...

Ofte vanskelig med humor
Dette er roman blandet med litt humor. Humor i bøker og filmer er ofte vankelig, og det er sjeldent at jeg ler. Jeg likte noe av humoren, men ikke sexcscenene med Irma og en fyr. Jeg brydde meg ikke særlig mye om båndet mellom dem. Det føltes ikke helt ekte.

Bortsett fra det og noen skrivefeil her og der, var dette en god oppfølger. Selv om jeg ikke er helt fan av Irma, vil jeg gjerne vite hva hun skal gjøre videre. Anmeldelsen er litt kort denne gang, i og med at dette er en oppfølger.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Gjenferdet inn høres veldig interessant ut. Leste anmeldelsen på NrK. Det er litt merkelig at flere bøker her på Bokelskere som ikke har bokomtale.

Å ja, du nevnte henne sist helg. Det var helt tilfeldig at jeg kom over hennes bok. Som sagt var jeg innom Ark og fant "Jordmoren i Auschwitz" av Anna Stuart (99kr Pocket). Ved kassen ligger Månedsbøkene (119kr), noen ganger passer de min interesse andre ganger ikke. Ble varmt anbefalt Sara Strömberg.

God Helg! I forbindelse med min week-end innkjøp var jeg innom Ark og månedsboken ble med meg hjem :

"Skygger" av Sara Strömberg. Krimbok som ble anbefalt meg på Ark

Bokomtale fra forlaget:

Snikende uhygge fra de dype svenske skoger

Høsten river i Åre. Til tross for at turistene fortsatt glitrer på luksusrestaurantene, har lokalbefolkningen begynt å planlegge for jakten og mørket ...

I andre etasje på en nedlagt togstasjon bor den avdankede lokalredaktøren Vera Bergström. Hun sover med en jaktbørse under senga, og kjemper med både overgangsalder og det livet som aldri ble noe av.

Når en kvinne blir funnet drept i skogen på baksiden av Åreskutan, påtar hun seg motvillig oppdraget med å skrive en reportasje om bygdefolkets frykt. Men på veien blir hun stadig mer besatt av å finne ut hvem offeret var, hvem som drepte henne - og hvorfor. Det tar ikke lang tid før Vera selv er i fare.

Sara Strömberg er Sveriges nye krimstjerne. Hun har vunnet både Årets debut for Skygger, første bok i serien om Vera Bergström, og Årets krim for oppfølgeren Skred.

På posten hentet jeg en bok jeg hadde bestilt på et Antikvariat:
Ta meg hvis du kan! av James Elliott
Denne boken ser jeg fram til å lese også.
Bokomtale her > grusom, men veldig spennende & godt språk.

Så denne helgen/uken blir det mye lesing. Hehe en om gangen, men jeg leser fort.

På vent har jeg :
På sporet av Marcel Proust, en litterær studie av Ragnhild Evang Reinton > som jeg også hentet

Kanskje menn liker denne boken bedre enn jeg (kvinner?) gjør? Konkurransen om å være en éner, det tekniske ved stjernehimmelen og alle strabasene?

Bokomtale
At mennesket noen gang har klart å utvikle en ‘vitenskapelig’ holdning til den naturlige verden er et av de sanne underverkene i menneskelig tanke. Og å svare på spørsmålet om hvor og hvordan denne holdningen begynte kan hjelpe oss å bedre forstå verden vi lever i og vitenskapen som styrer den.

Eureka! viser at vitenskapen begynte med grekerne. Disipliner så forskjellige som medisin, biologi, ingeniørfag, matematikk og kosmologi har alle sine røtter i de gamle grekerne. Platon, Aristoteles, Pythagoras, Arkimedes og Hippokrates var blant stjernene, mesterarkitekter for all moderne vitenskap så vel som den eldgamle. Hva lå bak dette kolossale utbruddet av vitenskapelig aktivitet?

Fri for intellektuelle og religiøse dogmer avviste grekerne forklaring i form av myter og lunefulle guder, og ved å skille mellom det naturlige og overnaturlige oppdaget de effektivt naturen. Teorier begynte å bli testet, noe som førte til en rask økning i deres raffinement med nye og bedre under utvikling.

Videre kom grekerne til å være bevisste på skillet mellom vitenskap og teknologi. Andrew Gregory avdekker vitenskapens tilblivelse i denne fascinerende utforskningen av opprinnelsen til den vestlige sivilisasjonen, og vårt ønske om et rasjonelt, legitimerende system i verden.

Lappjævel! Denne boken har jeg ikke lest. Min kommentar her - hva har skjedd med bokomtale-teksten. På Librarything . com ser jeg det ofte fordi det engelske alfabetet inneholder ikke æ, ø, å. Forlagets omtale (se nedenfor) er uten språklig problemer. Hvor på veien til Bokelskere skjer dette problemet ?

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok - og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme - hvor hører han til? Lenge ble barn i Finmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.

Jeg tviler ikke på at han er en god forfatter, men jeg har ikke lest noe annet av ham og må bare innrømmet at denne boken ikke falt helt i min smak.

Forlagets omtale :

Dette er den første boka på norsk om det osmanske rikets historie. Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.

Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager. I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.

Jeg vedlegger forlagets omtale siden bokens side - finnes den ikke her. Da kan andre lese om boken uten å forlate Bokelskere for å finne omtale om nevnte bok & vurdere om dette er av interesse.

Dessverre, denne ble for lang (560 sider!), mørk (til og med på forsiden!) og uinteressant (for meg): menn som hater hverandre og kjemper om å være best! Men jeg liker jo å bli bragt inn i et annet århundre (1700-tallet) og til Finnmark, og etter hvert (halvveis) ble den tidvis også litt spennende, - og med en interessant avslutning. Men bare terningkast fire fra meg.

Laila her er mye interessant. De tre siste bøkene ønsker jeg å se nærmere på. Studie i menneskelig adferd er satt på min ønskeliste for den ønsker jeg å lese i hvert fall. Takk for inspirerende tips.

Ekmans bøker er kanskje ikke seriøse pykologiske thrillere, men svært underholdende og dystre.
I 2022 leste jeg De kapable, og syntes det var småmorsomt. Av og til trenger man bøker som er litt lettere enn andre bøker, og det er både De kapable og Kusinen. Begge bøkene er enkeltstående.

Morsom og underholdende thriller
I Kusinen strever førti år gamle Fanny med å holde livet i sjakk mens ting går i oppløsning. Samboeren gjør det slutt med henne og jobben lar henne gå. Moren er ikke særlig støttende, men heller kravstor, og hun foreslår at hun er med på slektstreff. Der møter hun Ulrika, søskenbarnet hennes og de var veldig nære da de var yngre, men mistet kontakten oppgjennom årene. Hun tilbyr å bo sammen med henne og eksmannen, Peder i sommer siden de har et gjestehus. Mens hun bor sammen med dem, oppdager hun ting med Ulrika som hun ikke liker. Noe skjer som gjør til at båndet mellom dem ikke blir helt det samme igjen. Vil de noen gang kunne stole på hverandre igjen?

Svak slutt
Kusinen er en mørk og underholdende thriller. Ekman er god på å beskrive frynsete karakterer. Slutten var vel åpenbar og en smule skuffende, spesielt epilogen, men det var fremdeles mørk og morsom lesing. Selv om jeg likte hans forrige bok, De kapable litt bedre, har jeg lyst til å lese flere bøker av Ekman. Det blir morsomt å se hva mer han mikser opp.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Et artig og underfundig dikt, Ava! Da det dukket opp på nettsiden her for noen år siden, ble jeg så inspirert at jeg fluksens kjøpte Annie Riis’ lille diktsamling Mellom høye trær. Anbefaler den på det varmeste! Vi hadde også en liten diskusjon om Annie Riis.
Takk for at du holder liv i denne tråden.

(Jeg har ikke boken her, så jeg kan dessverre ikke «svare» med et av disse flotte diktene.)

Denne helgen valgte jeg krim og dermed får hjernen en hvilepause. Der er så mange bøker jeg ønsker å lese & eie. Kjøper bøker for nåtiden & framtiden. Å lese sakprosa bøker om Proust (også andre) får man mange innfallsvinkler å lære ham å kjenne > inspirerende + undrende. For når en leser bøker av Proust, kommer først egne tanker, deretter ses det i lys av andres tanker som har fordypet seg i hans forfatterskap + ser det i lys av tiden + andre forfattere i tiden + historie. Der gjør det hele spennende & lærerikt.

Hei & God Helg til dere alle! Var på posten og hentet bøkene jeg bestilte vedr. de harde 30-årene. Alle funnet til en rimelig pris på nettet fra diverse antikvariater + Norli. Akkurat nå er jeg ikke i det rette lesemodus til å starte å lese disse enda, men de er i hus. Tukthuslovene er fremdeles på min ønskeliste.

Jeg fant til og med "På sporet av Marcel Proust : en litterær studie av Ragnhild Evang Reinton" til en rimelig pris. Hennes bok selges nå som E-bok i allefall hos Norli & Ark.

Denne helgen har jeg startet med "Sak 1569" av Jørn Lier Horst

Omtale fra forlaget

William Wisting er inne i sin andre ferieuke. Fra sidelinjen observerer han hvordan en lokal forsvinningssak utvikler seg til å bli en nasjonal nyhetssak. Agnete Roll har vært borte i tre dager, uten livstegn.

Mens forsvinningen fremdeles skaper overskrifter mottar han et brev som kun inneholder en spesiell tallkombinasjon. Det trekker ham inn i en gammel sak han ikke tidligere har hatt befatning med.

En sommerkveld i 1999 ble 17 år gamle Tone Vaterland drept på vei hjem fra jobb. Saken ble raskt oppklart. Skyld ble fordelt, straff utmålt og dommen er sonet. Glemselens slør har lagt seg over sak 1569, men hendelser i ettertiden gjør det mulig å se sammenhenger som ikke var synlige for tjue år siden.

Brevet er bare det første av flere hvor det pekes på andre løsninger enn den etablerte sannheten. Wisting leter etter både avsenderen og en ny løsning, men ikke alle er glade for at det rettes nytt lys på det som har passert.

Sak 1569 er den fjerde, frittstående boken i Cold Case-kvartetten, der Wisting gjenåpner saker som virker umulige å løse.

Så langt liker jeg boken. Jørn Lier Horst skriver godt og man blir dratt inn i handlingen.