Bokelskere.no

Hei! Så hyggelig. Tusen takk for tips! Det liker jeg godt å få. Jeg har lagt den til i "skal lese"-lista mi. :-)

Det gjorde så inntrykk på meg å lese denne! At den omtales som krim synes jeg ikke passer i det hele tatt. Jeg fikk et så tydelig innblikk i hvor frustrerende det må være å bli dement. Hvor rotete alt blir og hvor forvirret et menneske blir når det opplever at ens egen hjerne ikke lenger spiller på lag med en selv. Jeg synes tilbakeblikkene i livet hennes er så skjøre og fine. og jeg ble så utrolig glad i Maud. Mens jeg hørte denne lydboka ble jeg nesten litt usikker på min egen hukommelse, men historien i boka husket jeg klart og tydelig selv om jeg ikke helt husket hvorfor jeg plutselig stod inne på kjøkkenet. Jeg tror det var innlevelsen i boka og empatien jeg følte for Maud.

Åh, ja! Der kom sommerens bok! Jeg har stått på venteliste på denne hos biblioteket og det var det verdt!
Flotte karakterskildringer, gode beskrivelser av hverdag og vaner hos disse, og herlig oppstykket slik at vi følger de forskjellige hovedpersonene på tur. Jeg elsker at vi får oppleve den samme situasjonen fra flere personers ståsted, liksom ønskereprise slik at jeg ser det hele med et annet filter. Jeg trodde hele tiden at jeg skjønte hva som skulle skje og så tok historien en helt annen vending, mens jeg andre ganger var spot on og følte meg smart.. ;-)

Boka starter med en kort, uavhengig historie, herlig! Hele boka avsluttes med en fantastisk epilog og bindes sammen på en utrolig fin måte. Jeg er over meg av begeistring.
Lett og deilig underholdende, akkurat slik jeg liker det.

Wow! Jeg elsket denne boka. Jeg ble sugd inn i fortellinga fra første stund.
Jeg var nysgjerrig på Elena selv og jeg var veldig spent på denne rampejenta Lila. Begge to er skolesmarte og velger begge hver sin vei har i livet tidlig.

Nå skal det sies at min lidenskap for disse jentene dalte utover i boka. Noe skjer da de blir ungdommer og jeg synes at Lila sin karakter slår brister.

Jeg er såpass treg i oppfattelsen at jeg ikke visste at det skulle komme en (3!?) oppfølger(e) derfor var jeg opprørt da boka endte så brått og jeg ikke hadde fått svar på det jeg lurte på. Nå venter jeg bare på oppfølgeren, og det er jo i og for seg et godt tegn likevel.

En bok full av vanlige ungdomsintriger blandet med en god porsjon fantasy.
Vi får se hvordan det går når friken, berta, mobbeofferet og nerden blir blandet inn i noe som er mørkt og skummelt og som sannsynligvis har tatt bolig i skolen. Eller er det bare der det foregår merkelige ting?

Jeg ble nysgjerrig på disse unge menneskenes hverdag. Jeg skulle ønske jeg fikk vite enda mer om dem som individer og jeg kunne tenkt meg å vite mer om det mystiske som foregår og den/dets hensikter, men det kommer kanskje i neste bok. Jeg likte den og akter å lese neste bok for å få flere svar.

Paula Fox ga ut denne boka i 1970, men den framstår fortsatt som veldig aktuell og moderne i dag. Den handler om Otto og Sophie, et velstående ektepar som bor i Brooklyn. Otto er advokat, og er en skikkelig grinebiter som er rask med å fordømme andre mennesker. Sophie er egentlig oversetter, men gidder ikke å jobbe fordi hun ikke finner noen mening i det. Jeg tror jeg aldri før har lest en bok med så gode personkarakteristikker og skarpe observasjoner. På overflaten har Sophie og Otto alt, men føler egentlig ingen mening med livet. Og rundt seg ser de at samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning. Anbefales!

Jeg synes dette var en stille og beskjeden bok om det å ikke passe inn i rollemønstrene i tiden man lever i. Ikke akkurat full av fart og sprut, men jeg koste meg med det stille tilbakeblikket på en bestemors liv og hennes valg i en tid som er ulik vår, og takk for det.

Ester er tilbake, og denne gangen har hun lagt sin elsk på skuespilleren Olof. De innleder et slags forhold, selv om Olof er gift. Olof er et prakteksemplar av en dust. Han vil ikke ha Ester, men vil ikke miste henne heller. Han er som regel avvisende, men når han merker at Ester er i ferd med å gå lei eller gi han opp, blir han varm og kjærlig. Og da tennes nok en gang håpet i Ester om at han skal forlate sin kone til fordel for henne. Jeg ble litt trøtt på den evinnelige dansen fram og tilbake mellom dem, og jeg synes ikke boka har den samme intensiteten som jeg likte så godt i "Rettsstridig forføyning". Men Andersson har nok en gang skrevet godt om å være hekta på et håp om kjærlighet.

Boka har blitt beskrevet som krim og det forundrer meg virkelig. Dette er rent drama, med et snev av ubehag.

Vi følger den unge Agga som er bygdas nysgjerrigper og sladrehank. Hun følger nøye med da hennes unge tante kommer hjem til Island fra Amerika som enke. Det er etterkrigstid og de preges av mat- og varemangel.

Jeg leste denne boka i forbindelse med en lesesirkel. De andre damene synes den var ganske fin. De begrunnet det med at de likte at den var langsom og at de kunne kjenne igjen personer fra sitt liv i flere av karakterene. Det var interessant å høre, for jeg syntes det var kjedelig at den var så langsom.

Jeg prøvde å lese denne boka da den kom ut, men jeg ble så irritert at jeg hadde mest lyst til å kaste boka i søpla. Det kunne jeg ikke, siden den tilhørte biblioteket. Jeg innså etterhvert at det ikke var boka det var noe feil med, men tidspunktet jeg først leste den på. Noen bøker krever rett timing og humør, og på andre forsøk så stemte det. Boka handler om Ester, som er besatt av kunstneren Hugo, og tanken på at de to hører sammen. Ester er en hyper-intellektuell kvinne, men når det kommer til kjærligheten er hun like idiot som alle andre. Hun setter hele livet sitt på pause mens hun venter på at Hugo skal gjengjelde hennes kjærlighet. Noe som er ganske innlysende at aldri kommer til å skje. Fantastiske formuleringer om håp og ulykkelig forelskelse.

Jeg-personen i boka er ei jente som rett etter videregående flytter til Oslo for å studere. Men hun får virkelig ikke til noen ting, og er håpløs på alle områder, spesielt sosialt. Det er vondt å lese, men det er skrevet med så mye svart humor og morsomme formuleringer at man ler samtidig.

Boken har to parallelle historier fra andre verdenskrig, to historier som på et nydelig vis er forbundet og til slutt møtes. Marie-Laure er en blind jente som bor sammen med sin far i Paris. De har et spesielt bånd og et kjærlig forhold. Faren jobber på naturhistorisk museum, og på museet finnes det en verdifull diamant med et sagn knyttet til seg. Da de flykter fra Paris på grunn av krigen, har faren med seg diamanten for at den ikke skal havne i nazistenes hender. Det er mye spenning utover i boka knyttet til jakten på denne steinen. De flykter til Maries grandonkel, og beskrivelsene av hvordan Marie lever, leker og leser som blind jente i grandonkelens hus er helt magiske. De er også aktive i motstandsarbeidet, ved at de sender koda meldinger fra en radio på loftet. Den andre historien handler om Werner, en tysk, foreldreløs gutt som har store tekniske evner og er veldig opptatt av radioer. Han velger å bruke evnene sine til å være med i krigen på nazistenes side, mest som en utvei ut av livet han ellers ville levd. Han sporer opp radiosendinger for å ta motstandsfolk, men sliter hele veien med krigens brutalitet og tanken om at det han er med på er galt. Til slutt møtes altså disse to skjebnene. Spesiell og vakker bok. Det kommer til å ta lang tid før jeg glemmer den utrolige jenta Marie-Laure.

Jeg hadde ingen anelse om at jeg kom til å kjede meg så til de grader med denne boka!

Da jeg begynte på den så jeg for meg drama, intriger og spenning. Jeg trodde jeg ville få se et puslespill som skulle falle på plass, brikke for brikke, etterhvert som vi ble kjent med historien til de fem vennene og hva som hadde gått så umåtelig galt. Men her stod alt stille. Jeg ble så skuffet. Jeg kom ikke inn på personligheten til noen av karakterene og den samme historien bare repeterte seg selv til det kjedsommelige.
Jeg kan kanskje se for meg at dette er en bok for den som skal skrive en ti siders analyse om en roman, men underholdning var det ikke. Zzzz..

Jeg synes at alt lå til rette for at dette skulle bli en favorittbok. Karakterene var interessante, hendelsesforløpet var behagelig, den personlige fortellerstemmen, boka hadde virkelig potensiale, men...

Det virket som om noen hadde glemt den siste livgivende finishen. Det manglet liv i personene. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men noe manglet.
Boka var lettlest og ferdig på en fei, så les den gjerne hvis du har tid.