Å bo i en husbåt er vel bare idyllisk?
Spesielt forsvinningsnummer
For Hannah er det noe klamt. Hun er ikke helt godkjent som stemor ennå av Owens datter, Bailey. Hun setter henne på prøve, og Hannah gjør alt for å få ting til å fungere som en familie. Men familien oppløses en dag da hun minst venter det. Hun får en lapp på døra av en fremmed med bare en setning. Den er skrevet av Owen. Det virker ikke som om Owen kommer hjem, i hvert fall ikke med det første. Det virker som om det er opp til dem fra nå av om hva som skal skje fremover. Gjennom media får de vite at firmaet Owen jobber for, er i knipe, og Hannah er usikker på om Owen har rømt fra sitt eget liv på grunn av det, eller om det ligger noe mer bak. Med hjelp av Bailey er de nødt til å finne spor om Owens fortid i håp om å finne ut hvor han eventuelt gjemmer seg. Samtidig må de være innstilt på at det kanskje ikke får se ham igjen.
Familiehemmeligheter og mysterier er noe jeg er svak for, så derfor måtte jeg lese denne. Det siste han fortalte meg fikk Goodreads Choice Awards 2021 - Best Mystery & Thriller of 2021. En pris som jeg synes er noe ymse selv om jeg også er bruker av Goodreads. Så det har vær en bok som har vært godt synlig en god stund.
Fattig fortellerstemme
Konseptet er god og fengslende. Alltid spennende å lese om karakterer som plutselig forsvinner, og lure på om de har forsvunnet frivillig eller ikke. Det er et konsept jeg aldri går lei av, men dessverre blir dette gode konseptet ødelagt av noe stusslig fortellerstemme. Det blir en del overforklaringer, og språket til Bailey er noe barnslig med tanke på alderen hennes. Vet det er for å virke tøff, men det blir ikke helt troverdig.
Denne handlingen hadde mange ingredienser som jeg liker å lese om i thrillere og mysterier, men dessverre blir det ødelagt av en noe klønete fortellerstemme som har behov for overforklaringer, og karakterene blir noe bleke. Både karakterene og handlingen kunne ha trengt mer energi for dette ble for tamt. Men jeg gir ikke opp jakta etter en god psykologisk thriller.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)
Det har ikke vært mange horror bøker som ble utgitt i år, som har fristet mye, i forhold til utgivelsene i fjor, men denne var en av de få, og som jeg faktisk også likte.
Lønner seg å gå i ukjent terreng
Jeg velger ikke alltid de mest kjente utgivelsene, men også de mindre kjente som nesten aldri blir kjent. Det er litt morsomt med begge deler, for da man vet man ikke helt hva man går til. Man må ha litt spenning i hverdagen.
I Shadow Flicker blir man kjent med Oscar. Han er homofil og har nylig vært gjennom et tøft brudd. Han er forsikringsagent, og han får et oppdrag gjennom et annet firma, et firma som har ansvaret for vindturbiner som er satt opp på Kidney Island. Oscar jobber ikke i deres firma, men han blir hyret av dem for å dra dit, intervjue innbyggerne som påstår at de får helseplager av disse vindturbinene, og skrive rapport. Oscar blir takknemmlig for dette oppdraget for å slippe og tenke på bruddet.
Fascinerende tema og handling
Innbyggerne påstår som nevnt at det er vindturbinene de får helseplager av, og de sliter med forskjellige helseplager. Noen sliter med å sove, andre sliter med hodepine, og noen hallusinerer. Vindturbinene kaster lange og urolige skygger i skumringstimene, og da er det lett å se at noe er der, som kanskje egentlig ikke er det er der, eller ikke skulle ha vært der, men er det egentlig hallusinering?
Mens Oscar prøver å gjøre jobben sin som er å samle inn informasjon, er ikke alle like snakkesalig, og han opplever fiendlighet fra en gjeng menn som ikke liker turister/gjester. Spørsmålet er da om han får skrapet sammen en rapport, eller om han må dra tomhendt fra øya.
Bastianelli var til nå et ukjent navn, men kommer nok til å lese mer av ham. Likte hans rolige oppbygning med bruk av isolasjon og bruk av annen type horror enn man var vant til. Boka er på ingen måte nifs, dessverre. Savner å lese nifse horror bøker, men de er vanskelig å finne. Selv om denne ikke var nifs, hadde boka en del undertoner, dyster stemning og det er også morsomt når horror klinker til med akutelle tema som vindmøller/vindturbiner, som var et heftig tema rett før og i begynnelsen av pandemien. Diskusjonen er sikkert fremdeles i gang, men den var svært synlig da. Så det er kjekt å se at horror også bryr seg om aktuelle ting en gang i blant.
Syntes også Oscar var en interessant karakter å lese om som prøver å gjøre jobben sin, men som møter på mye motstand underveis. Også fascinerende å lese om at noen av innbyggerne følte på isolajson selv om de var vant til å bo på en øy.
Som sagt rolig og godt balansert horror. Bare synd at jeg ikke gikk helt overens med slutten.
Fra min blogg: I Bokhylla
BOKOMTALE: Parmiddagen av Martin Österdahl. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ebba er forelsket i drømmegutten, Marlon. Nyttårsaften skal de to turtelduene, og foreldrene spise middag hos familien til Ebba. De har ikke møtt hverandre før, tror de... Det viser seg jo fort at de har en fortid sammen. De kommer seg gjennom middagen på et vis, og så skal ungdommene videre på fest. Da skjer det mye rart.
Jeg ville så gjerne like denne boka, men den er dessverre så forutsigbar at all spenning forsvant. Sorry, ikke ofte jeg slakter en bok, men her synes jeg du skal bruke tida di på noe annet ;)
Sarah Zahid som tidligere i høst kom ut med sin andre diktsamling som har fått tittelen Bjørnholt vgs og hvor handlingen er lagt til et heller beryktet sted i Oslo.
I diktsamlingen møter vi ungdommene Nawal og Sergio som begge går siste året på Bjørnholt vgs, og det er to vidt forskjellige ungdommen vi møter. Der hvor den ene er opptatt av karakter og har en femårsplan for livet sitt tar den andre èn dag av gangen.
Dette er enkle og tilgjengelige dikt, de er såre, direkte og slagkraftige.
Boken anbefales på det varmeste! 🙂
Du kan lese hele omtalen og noen smakebiter her.
Mika er en ung jente som bor på barnehjem i 1880-tallets Stockholm. Hun er svært oppvakt og en mørk natt blir et nyfødt lite pikebarn levert på barnehjemmet og dette fører til at det skjer mye forskjellig, men hvem er den lille jenta? Og hvem er egentlig Mika?
En historisk roman, ganske mørk og dyster, men allikevel spennende og man får lyst til å lese mer. Heldigvis er det definitivt en åpning for en fortsettelse her!
Bjerkli leverer igjen! Lettlest, spennende og masse action! Sjalusi er den røde tråden i denne kriminalromanen, sjalusi mot ekser man ønsker å straffe på ulike måter.
Anne Lise Johannessen om Tidsfikserne og julefeiringen av Frode Eie Larsen:
11:50, 28. november 2022
BOKOMTALE: Tidsfikserne og julefeiringen av Frode Eie Larsen og Jenny Lindqvist. Leseeksemplar fra Zeppelin
Ny bok om Tidsfikserne, Sigurd og Anne. Denne gangen klusser Tidstyven med julefeiringene. De må derfor reise tilbake til det året da juletradisjonene oppsto. I tillegg må de en liten tur innom Nordpolen, til julenissen.
Fin julebok med nydelige illustrasjoner.
Nytt liv, mindre muligheter?
Har alle politietterforskere noe å skjule?
Politietterforsker Lilly Hed har en CV mange kan drømme om. Hun har tidligere jobbet som sjef i en storby, men velger å søke jobb i et småsted. Er det for å få et roligere liv, eller for å flykte fra noen? Hun kommer raskt overens med sin nye makker Katja.
Det er forferdelig varmt, umenneskelig varmt og folk har lett for å gå i tottene på hverandre på grunn av heten, og det skal ikke mye til før brann oppstår. Brannfolk har det mer enn travelt med å holde skogsbrann i sjakk. Men da flere dødsulykker skjer i forskjellige hus, blir Lilly mistenksom, men hun føler seg noe alene om den tanken. Hun blir kjent med Jesper som er brannmann og han har en stor lidenskap for sin jobb.
Da mennesker dør i brann som ikke virker tilfedldig, har Lilly en anelse om at hun har liten tid, hvis ikke det skal gå flere menneskeliv tapt. Men vil de andre på jobben høre på henne at det er noe mistenkelig bak husbrannene som bruker skogbrannene som en slags kamuflasje?
Viktig tema, men typisk handling
Dette virket som en spennende krim da global oppvarming er i vinden og stadig oftere hører man om skogbranner i verden de siste årene. Man blir kjent med Lilly Hed som er ny i et lite sted, og andre synes at det er rart, med tanke på bakgrunnen hennes, da det viser seg at hun er en dyktig etterforsker, samtidig er noen i teamet hennes i tvil da noen fra fortiden kanskje vil ødelegge for henne. Det er en typisk krim om hemmelighetsfulle etterforskere med en fortid de svært lite vil snakke om.
Introen var lovende, da det er en av de bedre introene jeg har lest på lenge. Utrolig intenst og heseblesende. Det er bare synd at resten av boka ikke hadde den samme intensiteten og innlevelsen, fordi etter det, dalte det noe. For det første var ikke Lilly Hed spesielt interessant å lese om. Hun blir noe blek til hovedkarakter å være, nikker veldig ofte, og en viss forelskelse var lett å se på lang vei. Jeg er ikke fan av instalove. Folk som får følelser for hverandre nesten med en gang. Slutten ble heller ikke spesielt alvorlig, en del av det, men ikke måten det muligens blir løst på, hvis saken i det hele tatt blir det. Skal selvfølgelig ikke røpe noe. Mot slutten ble det for mye komedie, selv om det helt klart ikke var meningen. Det var bare ikke en form for avslutning jeg likte.
Bra start og fengende tema, men slapt utført.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Anne Lise Johannessen om Jul på Petronellas pensjonat av Lene Lauritsen Kjølner:
11:24, 24. november 2022
BOKOMTALE: Jul på Petronellas pensjonat. Leseeksemplar fra forfatteren
Det nærmer seg jul, og Petronella ordner i stand pensjonatet sitt. Mannen, Sofus er arkeolog, og er i Egypt. Det synes Petronella er greit, for de er inne i en ekteskapelig krise. Et byggefirma truer med å ødelegge julekosen, men sammen med naboene klarer Petronella å få det til å bli en positiv opplevelse.
Hyggelig førjulsbok som er skrevet med en snert av humor og romantikk.
Les hele omtalen her
«De kaller meg ulven» av Zeshan Shakar.
Den navnløse hovedpersonen vokser opp i Oslo med norsk mor og pakistansk far. Mora har en datter fra før, som flytter til faren grunnet hetsen hun blir utsatt for. Å mikse to kulturer er ikke enkelt, noe hovedpersonen stadig føler på. Han er for mørk til å være ekte nordmann, og for lys til å være pakistansk. At faren aldri lærte ham urdu, er heller ikke bra. Faren forsvarer seg med at han hadde en jobb å passe.
Som voksen, har han selv funnet kjærligheten og blitt far. Foreldrene er skilt. Moren har flyttet tilbake til Finnmark, og faren har kjøpt enveisbillett til Pakistan.
Lettlest og nok en god og interessant bok fra forfatteren. Boka fikk nettopp Bokhandlerprisen.
The Good House er horror som kanskje ikke virker å være det med tanke på tittelen ...
Huset i boka blir kalt The Good House av innbyggerne Sacajawea fordi for dem er det et vamrt og elskverdig hus. Angala Toussaint vokste opp i akkurat det huset sammen med sin mor og bestemor. Moren hennes var noe ustabil å leve med, så det var trygt å ha bestemoren sin der, også, som alltid har bodd i huset. Senere tok hun over huset og hadde mange fine år med sin mann og sønn.
Tragisk familiehendelse
Under en 4.juli feiring for et par år siden, hendte det noe tragisk i huset, og Angela opplevde det verste en mor kan oppleve. Familien går i oppløsning og bare noen tjenestefolk er igjen i huset, mens Angela bor et annet sted. Hun vurderer om hun skal selge huset eller ikke. Hun blir oppmuntret av sin nære skuespillervenninne, om å bli med Angela og være i huset i noen dager, mens Angela bestemmer seg. Det går ikke mange dager, før de begge opplever merkelige ting som skjer. Er det trygt for dem å være der?
Dette kan høres ut som en typisk "haunted house" historie, men det er det ikke. Dette er mer om mørke krefter som man ikke helt vet hva det er, eller hva som står bak det hele. Jeg er ikke overbgeistret for fantasy, men syntes det hadde en fin rolle og fin blanding med horror, uten at det ble rotete eller uengasjerende.
Horror med alvorlige temaer
Horror har lett for å bli tøvete, både på film og i bokformat, men jeg synes det er gøy for det har jo sin sjarm når man er vokst opp med sjangeren, og kjenner den ut og inn, men det var også godt å lese en alvorlig og en mer voksen horror bok enn det man har lest på en stund. Tananarive Due har en fin, rolig og sofistikert fortellerstemme. Boka kan mulig være noe langdryg for enkelte, men jeg likte at hun brukte god tid, for det skapte mer stemning og ting ble mer intenst. På den måten ble man også godt kjent med karakterene til tross for at boka besto av et stort persongalleri. Jeg likte også vandringen i tid. Man blir kjent med Angela både før og etter tragedien. Så det er ikke bare horror, horror, men også om sorg og familiebånd. Synes også det er kult at sjangeren av og til tar opp alvorlig tema, som i denne som er: klasseskille og kvinner som tjener mindre enn menn selv de er i samme bransje. En veldig voksen versjon av horror for å beskrive det på den måten.
The Good House er ikke spesielt nifs, men synes at Due får frem en annen type uhygge, en mer hverdagslig uhygge som må kjempe mot mørke krefter, ting man ikke helt forstår, og det får hun til på en overbevisende måte. Til å være horror som ble utgitt i 2003, holder denne seg imponerende godt.
Fra min blogg. I Bokhylla
Mehmet er stjerna på fotball-laget Varg. Ingen over, ingen ved siden. Alt som teller i livet er fotball og han drømmer om å bli proff og spille på Galatasaray. Så kommer Markus inn på laget, men hvem er Markus Hansen? Hvorfor går han på en annen skole? Hvordan skal Mehmet få tilbake plassen sin på laget og hva mener broren Ali og kompisene med at de kan ordne saken?
Anbefales for ungdomstrinnet, særlig for gutter som ikke er så glade i å lese, kort og lettlest, men samtidig spennende og med et aktuelt tema.
19 år gamle Lucy kommer til New York som au pair fra en karibisk øy. Mariah og Lewis har fire jenter, som Lucy får ansvaret for. Hele familien ligner hverandre på en prikk, synes Lucy. Bleke og lyshårede, vellykkede og privilegerte. Alt Lucy ikke er.
Det hele blir en dannelsesreise der Lucy blant annet oppdager at det ikke nødvendigvis er varmt ute selv om solen skinner. Luksus som innlagt vann og sitt eget private bad, er også nytt, men mer behagelig enn den iskalde vinteren.
Vi får innblikk i Lucys trøblete forhold til moren, hennes nye venninne, Peggy, og mennene som etterhvert fyller livet hennes.
Lettlest, velskrevet og interessant bok med et ganske annet syn på ting enn vi har på den nordlige halvkule med våre fire årstider.
Mungo vokser opp i Glasgow som yngst av tre søsken. Broren, Hamish, er en bølle og slåsskjempe av rang, søsteren, Jodie, er smart og eslet for store ting. Mo-Maw er moren som er mer opptatt av flaska og menn enn ungene, så det er Jodie som tar seg av Mungo.
Han er en nydelig gutt, men uhyre nervøs, og har ingen venner. Så møter han James, og de to forelsker seg. Det er selvsagt totalt uakseptabelt. James er katolikk, Mungo protestant, og homofili er som dødsdom å regne.
Mo-Maw sender Mungo på telttur med to voksne menn for å gjøre ham til et skikkelig mannfolk. Turen får uante konsekvenser for hele familien.
Nok en oppvekstroman fra Glasgow fra Douglas Stuart, og den er nesten like god som «Shuggie Bain.» Anbefales.
Det er ikke ofte man kommer over en god bok nummer to i en trilogi. Som regel oppleves de som luft, men ikke denne gang.
Alvorlig forsvinningsnummer
Den uvanlige varmen i Hommelvik i Trøndelag fortsetter. Det er varmt i Hommelvik i forhold til resten av landet. Helene er i hardt vær da hun får gjennomgå på grunn av noen jenter på skolen. Det er ikke fred å få. Bedre blir det ikke da fostersøsteren May-Liss forsvinner. Helene føler ikke bare redsel, men også skyld. Egentlig skulle hun være med May-Liss til butikken for å kjøpe is, men i stedet gikk hun dit alene og kommer ikke hjem igjen. Hele småstedet hjelper til å lete, men tiden går, og håpet forsvinner. Fosterforeldrene føles fjerne og Helene føler at hun bare er i veien.
Samtidig bærer Helene på en annen byrde. Hun har en evne til å kommunisere med de døde, og har fått streng beskjed om å ikke bruke de evnene. Det går rykter om et åndebrett da May-Liss forsvant, så hun er redd for å få kontakt med henne, da det betyr at hun er død. Mens forsvinningsnummeren pågår, ser man en familie i sorg og oppløsning, og mye kaos. Er May-Liss borte for godt, og hvem er jenta i sort slør som Helene stadig ser?
Som nevnt opplever jeg alltid bok nummer to i en trilogi som noe luftaktig eller en slags pausebok til ting begynner å skje i den tredje boka, men slik er ikke Den sorte bruden. Denne har mye innhold, akkurat som den første boka, og føles ikke ut som en pausebok midt i en trilogi. Noe som er uvant, men gledelig.
Man møter på noen av de andre karakterene fra i første boka, men da noen av dem som ungdom. Denne boka går mer bak i tid, så noen av de voksne karakterene man ble kjent med i Dødens spill, er i denne boka, ungdommer. Så syntes det var morsomt og spennende vri.
Modent og tøft språk
Stødig og mørk oppfølger til Dødens spill dette. Fascinerende karakterer å lese om, underlige hendelser og liker at det er en del overnaturlige elementer. Språket er like tøft som i den første boka og hvis man vanligvis ikke liker undomsbøker, så føles dette ikke ut som ungdomsbøker, da disse føles mer modnere enn andre ungdomsbøker jeg har lest i det siste. Virkelig bra forklart dette ...
En noe kort anmeldelse denne gang, men med tanke på at dette er en oppfølger, er det noe begrenset hva man kan fortelle, og man må jo helst unngå å avsløre noe som helst. Så oppfølgere er alltid litt vrient å skrive om. Men er glad jeg ga denne trilogien en sjanse, for har ikke kjedet meg så langt.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Tankevekkende og fin roman om Maria som blir skilt etter elleve års ekteskap etter at mannen Floke stod frem som homofil. Forfatteren skriver frem et fint portrett av hovedpersonen og de ulike følelsesmessige stadiene hun går gjennom i etterkant.
Omtalen kan leses her.
Sist sett
