Satanic Panic var et kjent uttrykk på 80 - tallet, og det er også et uttrykk som brukes en gang i blant i moderne tid. Whisper Down the Lane av Clay McLeod som ble utgitt i 2021, var også inspirert av McMartin saken som varte i hele sju år.
Clay McLeod Chapman har hittil vært ukjent forfatter, og noen ganger lønner det seg å bevege seg i ukjent terreng, for noen ganger får man belønning for det, som denne gang.
Whisper Down the Lane er beskrevet som psykologisk horror, men synes at den heller mer mot thrillersjangeren. En mørk thriller. Den har også to tidslinjer, 1983 og 2013. I 2013 møter man Richard som er kunstlærer, og er gift med Tamara som også er lærer ved den samme skolen. Fra før av har hun sønnen Elijah, som er en av kunstelevene til Richard. En dag blir ikke livet til Richard det samme som før, da skolens kanin blir funnet flådd, og på åstedet ligger det en personlig hilsen til Richard. Noen vet om fortiden hans.
Ødeleggende løgn
I 1983 blir man kjent med Sean. Han er en liten gutt på fem år, som bare har sin mor i livet, og sammen flytter de til et nytt sted. Noe skjer som gjør at han serverer sin mor en liten løgn. Han gjør det for at hun skal ha rett, og han er for ung til å skjønne konsekvensene av det. Løgnen blir til en slags snøballeffekt og blir til noe større, og det er for sent for Sean til å ta den lille løgnen tilbake. Hans løgn endrer hele samfunnet og ødelegger en del familier.
Tidslinjene er delt opp i egne kapitler og er oversiktelig satt opp. Personlig likte jeg å lese om 2013 bedre enn 1983 tidslinjen, fordi handlingen i 2013 engasjerte mer. Spørsmålet er om disse tidslinjene har noen sammenheng eller ikke ...
Et forfatterskap man blir nysgjerrig på
Til tross for at dette ikke akkurat er horror, var det likevel god bok. Likt de fleste i persongalleriet bortsett fra Tamara, Richards kone som var noe hurpete for å si det mildt. Tematikken var også interessant å lese om og hvordan en liten løgn kan forandre alt. Det er ingen tvil om at McLeod Chapman skriver godt. Tempoet er noe ujevnt innimellom, men tempo er heller ikke alt. Man ble godt kjent med karakterene og man var hele tiden nysgjerrig på hvordan denne smørja ville ende. Om man hadde rett eller ikke, så leser gjerne mer av denne forfatteren, og har allerede The Remaking i boksamlingen.
Fra min blogg: I Bokhylla
Beathe Solberg siterer Så lett, så sterk, så øm av Marta Breen (side 72)
11:51, 8. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Av alle kvinnens åpninger
som menn vil trenge inn i
er øret det mest tilgjengelige
Det er utrolig hva som går inn
fortellinger om barndom og ungdom
kvinner og far
anvisninger og kartbeskrivelser
forgassere forsterkere
eneste mulige ølmerke bilmerke
innspilling og årgang
referat fra en film han nesten husker
gråt skryt og frykt
Kvinnen ynker seg
tenker på noe annet
BOKOMTALE: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Har du tenkt på det at hvis du tar en DNA-test på Myheritage, så kan livet ditt endres? Etterforsker Lars Lukassen jobber med drapet på en lege som jobbet på en fertilitetsklinikk. Samtidig følger vi ungdomsgjengen som feirer at skolen er ferdig, og hvor en av dem blir utsatt for en voldtekt.
Dette var en fin, original og tidsaktuell historie, med et godt plott.
Dette var en snodig og litt smårar roman om vold i nære relasjoner og om kvinner som blir værende i et voldelig forhold. Men snodig og rar kan være bra det, for dette var en godt skrevet roman som får godt frem den usikkerheten og sjalusien den kvinnelige hovedkarakteren føler på og volden blir heldigvis ikke beskrevet i detaljer men leseren får likevel med seg at den er der.
Les gjerne hele omtalen min her.
Hanne Midtsund som svar til Ajiniakra :
09:07, 6. mars 2023 Diskusjon: Ajiniakra om 104 roman av Christopher F-B Grøndahl av Christopher F-B Grøndahl
Hei! Nå kom jeg inn her for å si fra at boka er påstarta men at jeg ikke er ferdig. Vært mye jobb og annet. Men satser på å få lest den ila et par dager nå.
Noen ganger kommer det bøker med et kreativt konsept, blant annet denne. Men er et kreativt konsept viktigere enn alt annet?
En herlig vending i livet
Hidden Pictures er en slik bok. Den ble lagt merke til i fjor fordi den bydde på et konsept som var litt annereldes og som man lett ble nysgjerrig på. Den er om Maollry som begynner et nytt liv etter å ha vært avhengig av OxyContin og heroin, men hun har nå vært helt ren i over ett år. Hun har sponsoren Russell som følger henne opp for å se hvordan det går, og han er også den som kobler henne til en familie som søkter etter barnepike. Mallory vil gjerne ha jobben da nabolaget er svært pent, med store, fine hus og idylliske omgivelser. Da hun er så heldig å få være barnepiken til deres Teddy, får hun bo i gjestehuset i hagen deres.
Moren til Teddy var overbegeistret for Mallroy fra begynnelsen av og før Mallory fikk jobben, var faren i huset noe skeptisk med tanke på hennes bakgrunn. Men ting virker å gå fint og Mallory og Teddy har god kjemi. De leker, og har det kjekt sammen. Helt til det viser seg at Teddy er helt besatt av å tegne. Det er ikke selve hobbyen som det er noe galt med, men illustrasjonene som stadig blir nifsere og dystrere for hver tegning som blir lagt. Samtidig er det et rykte som går i nabolaget, om at en kvinne ble drept for mange år siden. En slags vandrehistorie. Er det den kvinnen Teddy tegner og kommuniserer med når han er alene? Og bør hun fortelle foreldrene hans om hva det er han tegner, og hvor mye kan hun egentlig blande seg inn i familien som deres barnepike?
Vant for beste horror i fjor
Hidden Pictures av Jason Rekulak er horror som ble utgitt i fjor og som vant Goodreads Choice Awards for best Horror samme året. Å kalle dette horror, er å ta det med en klype salt. Synes ikke det er horror i det hele tatt. Det er vel heller thriller. Thriller med noen få horrorelementer, er nok den nærmeste forklaringen man kan komme. Boka startet godt. Jeg likte de første hundre sidene som nesten fløy av seg selv, konseptet og barneillustrasjonene som er tegnet av to voksne. Det er brukt to illustratører siden illustrasjonene tar en utvikling.
Når noen henger opp en tegning på kjøleskapet, får vi som leser også se de. Blar de gjennom en tegnebok, får vi også se illustrasjonene sammen med dem, i stedet for at illustrasjoene blir beskrevet med ord. Sånn sett var det et artig og forfriskende konsept.
Dessverre det som var et lovende konsept, ble til noe typisk og noe komedieaktig leseopplevese. Det blir for mye instalove, hvem det gjelder nevner jeg ikke da det blir for avslørende, og den siste delen av boka, og slutten ble bare tullete. Det ble som å se en dårlig komedie. Det som var spennende, intenst og forfriskende, slo over til noe typisk og avslutningen var bare dum.
Hidden Pictures var en bok jeg likte svært godt i begynnelsen, til å bli en av mine verste bøker så langt i år. Tro det eller ei ...
Fra min blogg: I Bokhylla
BOKOMTALE: Hundedager av Geir Tangen. Leseeksemplar fra Gyldendal
På politistasjonen i Haugesund, får Gabriel Fjell en ekkel sak. Det blir funnet en død gutt i skogen, kun ikledd en pysjamasbukse. Det er tydelig at gutten har blitt drept. De har ikke fått noen savnetmelding. Hvem er denne gutten, og hvorfor har noen ønsket å ta livet av han?
God og virkelighetsnær historie, med et viktig tema. Forfatteren skriver bra, og synes nå og ha spesialisert seg på litt mørke og viktige temaer.
Jeg er en uavhengig bokomtaler som får leseeksemplarer. Omtalen er min personlige mening, som jeg ikke tjener penger på. Vil du lese hele omtalen, da kan du lese den på nettsiden min. Se direktelink her: Les hele omtalen min her
Det er ikke ofte at skrekkbøker blir utgitt her i landet, så det er en lettelse å se de få gangene det skjer.
Vet jo at det er en sjanger som dessverre ikke blir tatt seriøst da mange ser på sjangeren som noe tullete og mye av det samme, noe som er synd, for den sjangeren er ikke så ensporet som mange hevder at den er.
Bare en fase eller en ordentlig fantasivenn?
Tom: den andre viljen er om en familie som er fortvilet og det føles ut som en slags splittelse er i ferd med å skje. Christine er bare sju år, men foreldrene merker at det er noe annerledes med henne. Hun leker ikke med andre og snakker ikke til dem, eller noen. Hun har vennen Tom. Det er en fantasivenn av henne. På grunn av dette blir hun henvist til BUP, men vil det i det hele tatt hjelpe? På grunn av denne Tom og Christines reserverte oppførsel, får familien oppleve en del ubehagelige og skremende ting. Samitidig blir man kjent med noen fra lenger bak i tid. En som heter Thomas. Han bor i kjellerleiligheten sin, og forlater nesten aldri leiligheten, og han unngår de som eier huset. Har disse karakterene noe til felles i handlingen?
For det første kan jeg nevne at jeg ikke er fan av nynorsk. Det er fint å høre på, men verre å lese det og skrive det, men har blitt flinkere med åra til å like og lese det. Det tar bare litt tid, og er nok en vanesak. Likevel er jeg glad for å ha lest boka. Har aldri hørt om forfatteren før, men han skriver godt, både når det gjelder stemning og familiedynamikk.
Spennende fortellerstemme
Selv om fantasivenn ikke er spesielt originalt i skrekksjangeren, har en en interessant vinkling på det hele. Han presenterer temaet på en litt annen måte, som var forfriskende. Det handler ikke bare om Christines fantasivenn, men også enkelte spørsmål om psykatri, foreldrenes forhold og morens som har en litt annerledes jobb enn de fleste.
Tom: den andre viljen, er en bok jeg dessverre ikke har sett mange lese, og derfor har den ikke vært spesielt synlig. Grunnnen er vel at ikke mange leser skrekk, men den kan også fint leses som roman da dette er karakterdrevet plot. Så håper det er flere som får med seg denne, for den er både interessant og fengslende.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
Jeg liker veldig godt at hun har flyttet seg fra kysten sørpå og opp til Åre, det må jeg si! Historien er spennende så det holder og handlingen god, men det er noe med måten hun skriver på innimellom - det blir på en måte litt mekanisk og lite levende av og til. Jeg vet ikke om det har med oversettelsen å gjøre, mener jeg syntes det var sånn også med den første i denne serien, Offermakeren, men jeg kan ikke huske at jeg har reagert på det i hennes tidligere bøker.
Greit plott og til tider ganske fengende, men når spenningen forsvinner i lange partier, blir det langtekkelig og småkjedelig. En grei, midt på treet bok
BOKOMTALE: Navn – tradisjoner fra Anne til Ådne av Benedicta Windt-Val. Leseeksemplar fra Pitch
Innen barnet er seks måneder, må foreldre velge hva det skal hete. I dag står man ganske fritt når det gjelder hva som er lov å bruke som navn, så lenge navnet ikke er til vesentlig ulempe for personen.
I denne boka får du svar på det meste som gjelder navn. Det er kanskje en bok for spesielt interesserte, men uansett er navn et interessant tema som vi alle må forholde oss til.
Velig, veldig rar og jeg kan ikke skjønne annet enn at barn vil synes denne er skummel og da på en ekkel måte. Jeg er ikke i målgruppen og det er kanskje tydelig også i dette tilfellet.
Tirill har vært forelsket i Sigve i flere år og de har blitt enige om å ta tråden opp igjen da noe katastrofalt skjer. Tirill drukner helt i sorgen og blir helt besatt.
Jeg vet ikke helt om jeg kjøper handling i denne 100%, men for de som skal ha en tynn nynorskbok på ungdomsskolen så er den glimrende.
Fredrik 17 år spiller på Rosenborgs juniorlag og står foran sitt livs viktigste kamp - NM-finalen G-16 mot Brann på Lerkendal. Samtidig er ikke alt like greit med jenter og kompiser, mor blander seg og far drømmer om at sønnen skal få den fotballkarrieren far aldri fikk.
Jeg bryr meg fint lite om fotball, men denne var veldig godt skrevet! Anbefales for fotballgutta på ungdomsskolen.
Ikke hennes aller beste synes jeg, men den er spennende og god altså. I overkant mange navn, men jeg fikk etter hvert oversikten over hvem som var hvem. Noe gjettet jeg, annet kom som en overraskelse mot slutten. Anbefales for de som har fulgt serien så langt og alle som liker en god krim.
Morsom og underholdende liten sci-fi, uten de alt for avanserte scenarioene å holde styr på.]1
Sist sett
