Bokelskere.no

Ryan har hatt en tøff start på livet, og tøffere vil det bli. Er det trygt å bo hos andre?

Vanskelig start
Ryan og andre barn/tenåringer bor sammen i et fosterhjem, eller group home som han kaller det, sammen med to voksne. Han vet ikke hvem faren hans er, og mora vil han ha minst mulig med å gjøre. Hun er rusmisbruker og insisterer på å treffe ham av og til, selv om han egentlig ikke vil, stiller han opp. Helst vil han kutte henne ut.

Heldigvis har han skrivingen som han fokuserer på daglig siden han drømmer om å bli forfatter, noe han ikke forteller noen andre om. Han går ofte overens med de andre i huset, men blir noe sjokkert da han får høre fra en av de andre fostersøsknene, om at det bor en jente i kjelleren. Han ber en av de andre fostertenåringene om å bli med ham i kjelleren, slik at han får treffe henne. Han blir sjokkert da en jente som heter Maddy, bor i et rom for seg selv i kjelleren, sittende på en stol. Ryan får seg litt av en overraskelse da han hilser på henne. Hun kan være vanlig, før hun slår om til andre språk og stemmen blir plutselig mørk. Hva feiler det henne, og hvorfor holder fosterforeldrene denne jenta som en slags fange i kjelleren? Det som skremmer Ryan mest, er at jenta vet at han drømmer om å bli forfatter. Noe han aldri har fortalt noen.

The Girl in the Basement ble utgitt i 2010 og det er en liten flis på bare 103 sider. Nesten samme lengde som en novelle, men den tilhører ingen novellesamling. Det er bare en kortbok, novelle eller novella som det heter så fint på engelsk når korte bøker introduseres. Men siden dette var en enkel historie, trengte den av den grunn ikke å være lenger, heller.

Manglende stemning og spenning
Som horror bok syntes jeg personlig den ble for tam og typisk. Det var ganske lett å forstå hvilken retning det hele ville gå. På grunn av begrenset lengde, ble også karakterene noe flate, og man brydde seg ikke spesielt mye om dem. Man ble ikke så engasjert i lesingen og stemningen var temmelig fraværende. Hovedproblemet for min del var nok språket. Ikke fordi det var dårlig, men veldig rett frem og lite oppbygning. Så det ble ikke helt den horror boka jeg ville ha denne gang. Følte det ble for forutsigbart, og syntes handlingen hadde en god del mangler. Det ble aldri helt spennende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kristopher Schau er mest kjent som Tv-personlighet, musiker, radiovert og for en del stunts som har vært en smule kontroversielle. Med På vegne av venner viser han andre sider av seg selv.

En sjarmerende og svært synlig bok
På vegne av venner: et essay ble utgitt i 2009 og husker den var svært synlig på den tiden. Ofte venter jeg med å lese bøker som blir fort og ofte synlig, og heller få dem med meg senere, hvis interessen fremdeles er der. Hørte denne på lydbok mange år etter at boka ble utgitt, og den holder seg godt den dag i dag, da det fremdeles er ofte mye snakk om ensomhet i media.

Schau var arbeidsledig da han begynte på dette prosjektet, og hadde dermed dårlig råd, så derfor måtte han finne på forskjellige måter å komme tidsnok til disse begravelsene. I begravelsene han møtte opp i, var det enten svært få eller ingen som møtte opp. Han beskriver ensomme liv som ikke har satt spor, men likevel gjør det det gjennom denne boka.

Liker godt Schaus selvironi blandet med en dose alvor, handlingen har en fin balanse av det, og det er heller ikke bare om ham, men om menneskene han møter underveis i dette prosjektet, og hva slags inntrykk det gir ham. Det var forfriskende å se andre sider enn de rebelske sidene av ham, som man har fått med seg gjennom media oppgjennom årene. I På vegne av venner møter man en medfølende, reflektert og alvorlig Schau som kommer med noen små drypp selvironi i alt det svarte.

Mye ensomhet
Selv om man vet fra før av om at det er mennesker som blir begravet, nesten anonymt på grunn av at de ikke har noen nære, så det er fint at Schau gir dem et ansikt og påminner oss som leser den, at ganske mange er alene. Det er et evigvarende problem.

Dette er en svært kort bok på bare, 91 sider, men så er det jo egentlig et essay som tittelen sier. Lengden var akkurat passe til at Schau fikk frem både et tema som er aktuelt, humor, og en liten bit av hans egen hverdag. En fin liten blanding av alt uten at det mistet fokus, som det ofte gjør når noen nevner seg selv i en bok. Fint tema og en god bok å gruble på i ettertid.

Fra min blogg: I Bokhylla

Romanen har sterke dialoger, og er handlingsmettet til tusen. Karakterene er troverdige og måten Halberg har komponert romanen, gjør at jeg frydet meg over hver ny vending som dukket opp.

Jeg begynte på nr. 3 i lunsjen i dag, "Skyggeånden". Liker veldig godt denne serien selv om jeg nok er laaaangt over målgruppa aldersmessig...

Enig med deg i at det er en kreativ og artig idè, jeg liker disse bøkene veldig godt og med tanke på at det skjer en utvikling helt på slutten av denne boken vil jeg tro det kunne blitt en vel hastig slutt om det skulle tatt slutt allerede med neste bok. Jeg ser virkelig frem til å se hva forfatteren har fått til, både med neste bok og kommende bøker. Syv bøker er et ganske så krevende prosjekt så jeg håper jo at det holder helt inn.

BOKOMTALE: Om utregning av romfang 2 av Solvej Balle. Leseeksemplar fra Press

Tara Selter henger fortsatt igjen i den attende november. Hver eneste dag som hun våkner opplever hun den samme dagen, mens for alle andre er det første versjon av dagen, og det som skjedde i Taras versjon er slettet fra hukommelsen deres.

Artig idé, og kreativt, men kunne ønsket meg en avslutning i neste bok :)
Les hele omtalen min her

Bok 2 om Herbert Lemon, hittegodsforvalter på Grand Hotel Nautilus. Like spennende, fartsfylt, morsom og fantastisk som bok 1, Malamanderen. For den som liker en ramsalt fantasy er denne serien midt i blinken!

Kjempefin diktsamling, variert men helhetlig - anbefales!

Kommer meg nok ikke gjennom den. Og hu jeg følger som er primus motor, legger til de bøkene som legges til UTEN å fjerne de som fjernes av han som lager denne lista. Men har lest over 40 av de fra tidligere, og det sunes jeg ikke er verst. Målet for min del er å lese klassikere og bøker fra andre steder i verden, som jeg kanskje ikke hadde funnet om det ikke var for lista.

Jeg leser som vanlig i flere bøker av gangen. Denne hælja leser jeg A question of power av Sør- Afrikanske Bessie Head. Boka handler om en kvinnes forhold til to menn, et forhold som pågår i hodet hennes. Tror jeg i alle fall.. kvinnen er psykisk syk og hallusinerer mye, og min forståelse hittil er at disse mennene kun eksisterer i hennes sinn. Denne leser jeg som en av 12 bøker jeg skal lese i år fra lista 1001 bøker du må lese før du dør. Dette i regi av en bookstagram- venn (instagram).

Samtidig leser jeg i boka Men størst av alt er begjæret av Sissel Gran. Sakprosabok om begjæret som ligger i oss mennesker. Veldig interessant. Denne kjøpte jeg på mammut-salget nå i år.

God lesesøndag videre!

Pikkoloens bagasje var en topp lesning for meg for noen uker siden! LSC er av mine favorittforfattere, og denne boka synes jeg var en av de beste fra han! Det er ikke pga handlingen i historiene, men pga de flotte setningene og metaforene han skriver!

Sannheten av Knut Nærum tilhører prosjektet om bøker som er inspirert av De ti bud som er skrevet av forskjellige forfattere. Tidligere har jeg lest Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Til døden av Agnes Lovise Matre. I fjor leste jeg Sannheten av Knut Nærum, og det er på tide å skrive noen ord om den.

Hvordan kan ting gå forferdelig galt?
Ting er ikke det samme som før. Tidligere var Jannike bibliotekar, mor til to barn og gift. Hun hadde et hverdagslig A4 liv. Men så ble det etter hvert mindre privatliv da myndighetene ønsker mer innsyn i samfunnet. Fra nå av skulle det ikke være løgner, hemmeligheter eller noen som gjemmer seg bak anonyme brukernavn. Jannike støtter dettte, og endte etter hvert med å jobbe i Innsynet som det kalles. Noe må ha kludret til noe, siden hun etter hvert ender opp i de svenske skogene sammen med andre nordmenn, og må klare seg med de finner i naturen. Hva kan ha gått så forbanna galt?

Dette er en kortroman blandet med litt dystopi. Jeg liker dystopi men samtidig er det også en sjanger jeg blir fort lei av, så det må leses periodevis. Knut Nærum er vel også et kjent navn for mange. Mest kjent er han nok fra Tv-skjermen, men har de siste årene vært forfatter, og navnet hans har også vært å se i Donald bladet noen ganger. Han har laget noen Donald historier sammen med Arild Midthun, han som er kjent for å lage forsidene på Donald bladene. Men det vet jo stort sett de fleste, håper jeg.

Tam handlingsutvikling
Jeg har lest noen bøker av Nærum tidligere og dette er nok boka jeg liker minst av ham, og det er nok også boka jeg liker minst av bøkene som er basert på De ti bud. Selv om konseptet er spennende i seg selv, og samfunnet blir stadig mer lik konseptet i boka med tanke på sosiale medier og lignende ting vi bruker, var dette likevel en smule kjedelig lesing. Syntes karakterene ble noe blasse og handlingen noe tam med tanke på ideén bak. Det ble ikke så veldig mye action, og tror heller ikke det var meningen, men litt action hadde ikke skadet.

Ikke Nærums beste dette, dessverre. Selv om Sannheten hadde noen underholdende punkter og vekker interessante spørsmål, ble det likevel ikke en bok man tenker lenge på etter at den er ferdiglest. Den ble vel stillestående og bleik for min del, spesielt med tanke på temaet.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar av Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Altfor mange løse tråder! Litt synd.. historien i seg sjøl er veldig bra, men det burde fortelles og utdypes enda mer etter min mening!

Jeg tenkte ikke over det med kapteinen så tidlig i boka. Men et stykke uti står Ben og ser på han og ser at blodårene under huden er som på et menneske (husker ikke setningen ordrett). Og da tenkte jeg; men er han ikke et menneske?! Og så på slutten av boka da Ben er kommet helt opp på rommet til kpt, så beskrives han som «dukken». Samtidig får han vann for å fukte munnen.. men kanskje er en AI så godt laga at de trenger mat og drikke? Ikke lett å si..

Helt greit! Og så kan man jo hoppe inn med forslag om det plutselig dukker opp noe spennende. Jeg leste Dune i sommer, så jeg leser den ikke på nytt men blir med på diskusjon!

Artig og lærerik bok om en imaginær reise gjennom verdens tilblivelse i regi av Charles Darwin.

Jeg foreslår her for å få det i samme tråd:
- Veien av Cormac McCarthy
- Fluenes herre av William Golding
- Dødslekene av Collins

Nå har jeg lest ferdig. Forsåvidt godt skrevet og et spennende univers, men som Ajiniakra bemerker så får man aldri helt landa før man er videre til noe annet. Man forstår etterhvert at Ben må ha blitt en opprører, men det tar tid å finne ut det av seg selv. Det hoppa rett fra at det begynte å bli uroligheter og protester, til at Ben og de andre på dekk-nivå 104 hadde vært arbeidere der nede lenge. Vi får vel aldri helt vite hva Ben har gjort som fortjener å sendes ned dit? I alle fall oppdaga ikke jeg det.
Min mening er at denne historien hadde fortjent minst et par hundre sider til. Forfatteren vil ha med så mye, så mange år, på så få sider, at man føler at det hoppes over viktige deler av historien. Og hva med de andre personene i boka? Nei, her mangler det mye. Jeg antar at den voksne personen han ser i sofaen i leiligheten er Mia. Og jeg antar at han så datteren sin og ikke bare klær, i senga i leiligheten. Eller var Marianne den voksne personen der?
Jeg tror at jeg-personen som dukket opp innimellom er Mr W. Han skriver mye og har tilgang på skrivesaker. Han var jo en del sammen med Marianne, så hvorfor visste ikke han mer. Og hvorfor blir Ben fornærma for at Mr W ikke fortalte hvem han virkelig var før de kom opp i skipet? Han forsto jo sikkert at dette var en Marianne var en del sammen med? Veldig mange løse tråder i denne boka.

Bare jeg som tenkte at kapteinen ikke var menneske?

Hvis jeg skal gjette hva forfatteren ønsker å formidle, så er det at mennesker klarer å ødelegge for seg selv uansett hvor de er. Og at naturen vokser mest på egne premisser. Men vet ikke om jeg tolker riktig..
Min konklusjon: Historien i seg selv hadde potensial, men burde fått enda større plass (flere sider og/eller serie/trilogi). Og spørsmålene er for mange til at det oppleves som en bra avslutning.

Monika Steinholm skriver i alle bøkene sine omsorgsfullt, om de svake i samfunnet, det gjør hun også i denne kriminalromanen.

Jeg liker bøkene om Harinder Singh veldig godt og denne var ikke noe unntak! Drivende spennende og med mange mulige utfall - anbefales!