skriv lenkebeskrivelse herDet ble litt for akademisk for meg, men Girards tanker slipper meg ikke så lett, siden Ida Lødemel Tvedt har oversatt mange av dem til folkelig språk i Marianegropen, som jeg også leste på samme tid.
Fin fortsettelse av krimserien som begynte med Den svarte svanen. Dødsboadvokaten Oda Krohg, er seg selv lik, i denne morsomme krimhistorien.
En ganske rolig start går snart over til action og spenning i denne krimromanen! Jeg gjettet en del ting underveis, det skal sies, men handlingen var spennende og historien god.
Jeg var ikke så begeistret for den første boken om Lars Lukasson, men denne likte jeg veldig godt og det er jo i høyeste grad åpent for nok en fortsettelse - heldigvis!
Jeg leste nettopp Taran Bjørnstad "Uke 40" og den minnet meg sånn om 70-tallets "Peters baby" at jeg bare måtte lese den på nytt. Jeg er helt sikker på at jeg må ha lest den enten på slutten av 70-tallet eller starten på 80-tallet.
Vi møter Peter som er forelsket i Marianne og vi møter Peter etter at Marianne har fått et barn og det er Peter som er faren. Begge har litt panikk og da Marianne flytter til Stockholm med familien sin og setter igjen babyen hos Peter som er 15 år blir alt forandret.
Ingen tror at Peter, en gutt på 15 år, kan ta vare på en baby, men Peter skal vise dem! Men kan han klare det?
Språket i boka er litt sånn "late som"-tøft, det var sikkert meningen å fenge ungdommen da boka kom ut først på 70-tallet. I dag blir det bare komisk.
Denne fenget meg mest i starten og virket veldig lovende, men festen ble så altfor lang.
«Flukt» av Pernilla Ericson – Leseeksemplar fra Harper Collins
Richard har flyktet til Australia. Han trengte å gå under "radaren" da han blir jaget av en torpedo. Nå må han en tur hjem til Stockhom. Han tar kontakt med Liv Kaspi, som er politi. Han trenger henne som beskyttelse. Ting går ikke helt som han tenker, og snart samler Erla-gruppen seg til en ny sak. Dette er bok nummer to i serien om Erla-gruppen. Den kan leses frittstående.
God historie med en nerve av spenning fra start.
Anmeldelsen er min personlige mening, som jeg ikke tjener penger på. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Hva skal man med naboer?
Dårlig naboskap?
Noen naboer er venner, noen fiender og noen naboer har ikke noe med hverandre å gjøre. Naboer er så mangt. Ollie er på husjakt siden han har endelig økonomi til å eie noe selv. Men etter en del visninger, er han nødt til å senke kravene et hakk. Han har kanskje ikke råd til et drømmehus med det første, og starte med noe beskjedent. Ved en tilfeldighet får han tilbudet om å se et gammelt hus. Huset er noe rønneaktig og kanskje ikke så sjarmerende, men et sted må Ollie starte. En jente han dater fraråder ham det, men Ollie legger inn et tilbud og blir husets nye eier. Som huseier varer ikke gleden lenge da naboen Chas lager et helvete for ham. Han er en nabo som spiller høy musikk temmelig ofte, fester ofte og har tvilsomme gjester på disse festene. Da Ollie og av og til møter på Chas gjeng, virker de alt annet enn greie. Det er en gjeng som viser seg å være voldelige og som liker å provosere. De drar det for langt da Ollie og daten blir angrepet på vei hjem til ham en kveld. Er det noen vits i å dra politiet inn i dette, eller må Ollie håndtere naboen og hans venner på egen hånd for å få litt husro?
Hvor mye skal man blande seg inn?
Handlingen foregår i Leeds noe som var forfriskende siden jeg leser mest amerikanske forfattere. Tallerman og denne boka var hittil ukjent for min del, og siden jeg liker filmer om hevnlystne karakterer, ville jeg lese bøker om det også. Karakterer som ordner opp i ting selv uansett hvor drastisk det er. Synes det er underholdende å lese om, og det fikk jeg en del av her.
Karakterene blir man ikke så godt kjent med. Thrilleren er på under tre hundre sider, derfor blir det liten tid å komme under huden på dem. Man blir en smule kjent med Ollie, men likevel ikke helt. Man får bare et inntrykk av karakterene. Chas var interessant å lese om, for han kunne irritere på seg en gråstein. Så det er lett å forestille seg Ollies frustrasjon.
The Bad Neighbour er en kort og rolig thriller om dårlig naboskap og hvordan det kan gå utover livskvaliteten. Selv om thrilleren ikke har et tempo som en thriller egentlig skal ha, var det fascinerende lesing, og man var spent på hvem som ville vinne denne spesielle konflikten til slutt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Kanskje den mest burleske og voldelige diktsamlingen jeg har lest på veldig lenge.
Omtalen kan leses her.
Tone H som svar til Ellen E. Martol :
06:42, 6. juni 2023 Diskusjon: Ellen E. Martol om Kjærlighetsbrev av Tone Selboe av Tone Selboe
Godt lesetips, den må jeg også lese. Hvor skal biografene finne sitt stoff fra når vi ikke skriver brev til hverandre. I en av bøkene jeg har lest om Knut og Marie Hamsun, er det sitert fra et av de første brevene Knut skrev til Marie der han innleder brevet sitt med: «Elskede. Jeg skriver disse Ord tilfods under et Lampeblus i Gangen for at faa Brevet afsted straks. Jeg reiste fra dig idag i fuld Tro på dig, tro nu du mig igjen!”
Jeg leste om romanen Din, Margot i et nyhetsbrev jeg fikk fra Bokklubben. Jeg fikk biblioteket til å kjøpe den inn, og nå er den lest. Det ble en veldig god leseopplevelse Om forfatteren:
«Meri Valkama er debutant. Med Din, Margot vant hun prisen for årets beste debut i Finland i 2021. Din, Margot lå lenge på finske bestselgerlister og mottok en rekke begeistrede anmeldelser. Den kommer ut på et titalls språk.»
Jeg overlater til forlaget til å presentere handlingen i romanen. Den er handlingsmettet og spennende, viktig at jeg ikke ødelegger spenningen for leserne. Det skjer ting innimellom som jeg blir helt satt ut av å lese. En episode er en julefeiring, på slutten av boken. Menneskene og forholdet mellom dem, stedene, vær og natur; så klare bilder som gjorde det lett for meg å leve meg inn i handlingen. Jeg merket også hvordan jeg endret syn på menneskene underveis. Denne romanen kommer jeg til å huske.
Denne ramlet jeg over helt tilfeldig på jobben og bestemte meg for å ta en titt på den. Handlingen foregår i England på 1930-tallet og jeg elsker den! Fikk litt Agatha Christie-vibber her og det er nok meningen også. Passer for mellomtrinnet og kanskje ungdomsskolen.
Bok nr, 2 i en kvartett (så langt i alle fall).
Bok nr 2 om Even Stubberud er spennende fra start til slutt. Trillet en sekser sist og denne nådde nesten opp, sannelig kan Mostue by på spenning så det holder.
tuhamre som svar til Torill Revheim :
11:10, 4. juni 2023 Diskusjon: Forslag til ny lesesirkelbok (LS2021) - Nn15
Jeg vil foreslå boka "Fyrstene av Finntjern" av Lars Elling. Den handler om tre generasjoner i samme familie. Bestefaren og det ene barnebarnet får etter hvert svært god kontakt, der bestefaren forteller historier fra sin egen barndom om turer i Nordmarka som barnebarnet nå realiserer på sin måte, Midt i mellom står den svært strenge faren, kalt Keiseren, med sine ytterst påfallende ideer om barneoppdragelse. Forfatteren er selv en utøvende billedkunstner, og noe av det mest fascinerende ved boka er alle de ørsmå detaljene som forfatteren ser og klarer å formidle med ord.
For en bok! Dette er det jeg liker å kalle skrivekunst. Her er det bare å lese sakte og nyte hvert ord og setning om herlige, rare Dagny.
Dean Koontz er 77 år og is still going strong. The House at the End of the World er hans nyeste bok og den ble utgitt i januar.
Ensom og ensformig hverdag
I The House at the End of the World blir man kjent med Katie. Hun har nettopp opplevd en personlig tragedie og flyktet til Jacob's Ladder. En øy hun kan få være helt i fred. Øya har et hus som hun har overtatt etter at forrige eier druknet. Hennes eneste selskap er en rev som besøker henne som hun kaller Michael J. Han er oppkalt etter skuespilleren Michael J. Fox. I Dean Koontz bøker, er det ofte en golden retriever som har telepatiske evner og som ofte kommuniserer med et barn. Men i denne boka er det merkelig nok ingen golden retriever eller et lite barn. Reven har ingen telepatiske evner, men Katie og Michael J. forstår hverandre. Katie bruker dagene til å høre på klassisk musikk, male og lese. Hun vokter sin ensomhet med stor omhu og lar ingen få ødelegge den.
Hva er det som har skjedd som gjør til at hun velger ensomheten, og hvorfor dukker det plutselig opp droner? Er hun ikke lenger trygg på øya?
Denne anmeldelsen er noe vag, det er konseptet også, for dette er en bok man bør vite minst mulig om før man leser den. Selv like jeg kryptiske bøker, usikker på hva jeg får og bare hive meg i det. Bøker av Koontz har det vært litt enten eller med i det siste. Har likt mange av hans gamle bøker og noen av hans nye, og så er det noen man ikke går helt overens med, men likevel er han en forfatter jeg stadig vender tilbake til, siden jeg har lest bøker av ham siden ungdomstiden. Når bøkene hans fenger, er de svært fengende. Det var The House at the End of the World. Likte blandingen av horror og mystikk. Man ble nysgjerrig på denne Katie, og hva som har hendt henne, og hvorfor hun foretrekker ensomheten. Syntes også at Koontzz beskrev ensomheten på en god og troverdig måte.
Er ensomheten verdt det?
Med denne boka beviser det at selv om Koontz noen ganger kan være noe vinglete, er han tilbake i storform.The House at the End of the World var engasjerende, mystisk og det var lett å kjenne seg igjen i Katie. Noen ganger foretrekker man ensomheten og vokter den for alt det er verdt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg ser tydeligvis ikke det "alle andre" gjør når det gjelder denne romanen. Vanligvis liker jeg denne type bøker, og den blir sammenlignet med både "Tollak til Ingeborg" av Tore Renberg og Fyrstene av Finntjern" av Lars Elling,noe jeg kan være enig i, de likte jeg derimot veldig godt. Men dette opplevde jeg bare som søvndyssende og kjedelig,mulig det hadde vært noe bedre å lest selv og ikke lyttet.
Sist sett
