Bokelskere.no

Nydelig bok om vår alles Kjersti Holmen som gikk bort grunnet alzheimers sykdom så alt for tidlig.

Til ross for at både tittelen og forsida ser ganske skumle ut, er det lite nifst ved innholdet i denne boka. Det er flere drap, men dem redegjøres det bare for mange år i etterkant. Til gjengjeld er det en god porsjon humor i boka, særlig i 1. kapittel der en mann med gravemaskin sniker seg til å grave ulovlig i et elveleie, og der oppdager et skjult, svært gammelt lik. Det dreier seg om en mann som den gang da han levde, var en høyt respektert samfunnsborger. Men overfor familien sin var han en skruppelløs tyrann. Etter hvert viser det seg at drap på liknende personer har funnet sted i mange land og over lange tidsrom.

Den unge politibetjenten Mia får ansvaret for denne saken. Hun oppsøker offerets eneste gjenlevende slektning, en elskverdig, gammelmodig og skrøpelig mann. Hun lar seg sjarmere av denne gamle mannen og kommer på nytt innom for å samtale med ham. Men er dette så lurt?

Veldig spennende!

En interessevekkende start på boka. I nærheten av Hønefoss blirdet omtrent samtidig begått omtrent samtidig to drap. Begge de drepte er eldre menn. Det påfallende er utførelsen og sporene på drapsstedet. Mens det ene resulterte i masse blod, fantes det ykke noe spor ved det andre. Sannsynligvis dreier det seg om to forskjellige drapsmenn, kanskje begge fargede.

Dwn første avslørte seg raskt gjennom sine blodtilgrisede klær. Han ble arrestert, men nektet plent å uttale seg. Den andre drapsmannen ble straks plukket opp av en bil (en avtale gjort på forhånd). På en bro stopper bilen. Mannen hopper ut i den iskalde sjøen, dukker under og svømmer bort til et brukar. Politiet som kommer til, leter og leter og konkluderer til slutt med at den rømte har druknet. Men mannen kommer seg omsider opp og vandrer videre, bryter seg inn i forlatte hus, og spiser alt han kommer over f.eks. talgklumper hengt opp i trærne til fuglene.

Politiets undersøkelser viser at begge de to drepte hadde vært svært ivrige jegere. Begge hadde ved ulike tidspunkt reist flere ganger til Sør-Afrika. Dyre reiser til tross for at ingen av dem hadde noen god økonomi. Altså, konkluderer man med at noen må stå bak og sponse disse reisene. Men hvorfor? Har de to drepte blitt brukt i ulovlig smugling av f.eks. utrydnigstruede dyrearter eller av diamanter? Det skal vise seg at sannheten er en helt annen.

Handlingen gjør her og der et sprang bakover i tid, flere tiår. Der stanser den ved en sørafrikansk familie med flere barn. De to yngste er en jente og en gutt. Jenta er svært velsett i familien og lillebror forguder tydeligvis søstera si. Men så skjer det noe med jenta, og dette resulterer i hendelsene i Norge nå flere tiår senere. Her synes jeg det er vanskelig å få handlingen til å henge sammen på logisk vis. Forøvrig er boka godt skrevet.

En småkjedelig historie som raskt glemmes

Ofte har jeg hatt sansen for svensk krim. De kommer alltid med noe spennende, og er god på å beskrive dyster stemning i krimbøkene sine.

Skygger av Sara Strömberg er intet unntak. Den beskrives som uhyggelig, noe jeg er uenig i, da jeg opplevde det som fraværende, og nettopp derfor jeg ville lese boka. Likevel opplevde jeg ikke boka som noen bomtur.

Noen vaner vender tilbake
Den er om Vera Bergström som tidligere var lokaldirektør, men som nå er lærer fordi av og til kan livet ta uventede vendinger. Hun bor alene, har ingen barn, og sliter med smerter i kropper. Sorgen over ikke å ha egne barn, er til stede, men likevel prøver hun å la livet gå videre. Da hun får mulighet til å skrive om en død kvinne, er hun i tvil, men har hun egentlig lagt journalisten i seg død? Ingen vet så mye om damen som ble myrdet, fordi hun stort sett holdt til for seg selv. Vera selv blir på en måte besatt av henne, og reiser langt for å spore opp de få folkene som kjente til henne for å grave i hennes bakgrunn. Hvorfor er hun så fascinert, og hvor langt er Vera villig til å gå for å skrive om henne?

Vanligvis liker jeg ikke journalistkrim, spesielt ikke når journalister oppfører seg mer og mer som politi, noe som det også gjøres her. Synes det ikke er helt troverdig. Hvorfor skal journalister gjøre det noe bedre når det kommer til å løse mordsaker? Bortsett fra denne irritasjonen, likte jeg det meste i boka. Isolasjonen i Åre, det bitre været, og det var også befriende å lese om en hovedkarakter som ikke har barn. Da slipper man å lese om bleieskift eller tenåringsproblemer, som ofte tar stor plass i krimbøker. Vera er et eksempel på en person som ikke fikk det livet hun kanskje ville ha. Det er ikke alle som får en livspartner, barn og leve det vanlige A4 livet. Liker bedre å lese om outsidere/underdogs i stedet for de som har alt, og som kanskje krever enda litt mer. Hun var både spennende å lese om og realistisk.

Spennende persongalleri
Det var ikke selve mordsaken som fenget, men heller karakterene, stedet, og hvem kan man egentlig stole på konseptet? Kapitlene var korte, og samtalene var stort sett interessante. Man møtte også mange forskjellige mennesketyper underveis. Strömberg er også god på å få deg til å lese noen sider ekstra mens du er i gang.

Godt førsteinntrykk når det gjelder denne første boka i en ny krimserie. Spørsmålet er om man egentlig trenger nye krimserier? Det blir spennende å se hvordan denne serien vil menge seg blant de mange andre.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Kagge, mot en ærlig anmeldelse.

Denne kjedet meg,

Bok to i trilogien om dansk politikk av det brune slaget

En svært mangfoldig handling, mesterlig sammensatt. Temaet det dreier seg om er terrorisme i Sverige. Det hele innledes med funnet av to drepte personer, en politimann og en ung kvinne. Det viser seg at kvinnen er Natasja, en nær venninne av bokas hovedperson Vanessa Frank som jobber i poltiet. Hva har skjedd? Politiet jobber i blinde. Skal man lete i bakgrunnen til politimannen eller er det Natasja som først og fremst var offeret her? Vanessa går for det siste, noe hun lenge er alene om.

Boka har et stort antall personer, og mange av dem blir vi godt kjent med. Vi hører om enkeltpersoner som har voksr opp med krigen i Syria og som nå er helt traumatiserte. Hvilken retning skal de velge her i Sverige? Leve som svensker flest? Eller ofre livet sitt for islamismen? Gjennom det siste oppnår man martyrstatus, tror de.

"Mordene på verdens ende" av Kjell Arvid Nilssen
– Leseeksemplar fra Liv

Tunsberg 1536: En kirke står i brann, og vi følger Olav og Anna på den lange ferden ut til Verdens Ende, som ikke ender særlig bra. 500 år senere: En vennegjeng kjenner til den gamle historien. Hvert år samles de på en hytte i Tjøme for å snakke om historien. I år brytes tradisjonen – for ikke alle kommer levende hjem.

Jeg likte denne boka, selv om noe var ganske forutsigbart. Kreativ og original historie med et bra spenningsnivå.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les hele anmeldelsen her

En fantastisk fengende og morsom historie, fortalt med varme. Denne måtte bare slukes i en fei.

Boka handler om den unge mannen Tor og bestefarenhans Bår. Som gutt pleide Tor å tilbringe ferienehos besteforeldrene på Sundalsøra. Han var mye sammen med bestefaren som ble hans store helt. Bår arbeidet på Verket. Resten av dagene tok han seg veldig mye av barnebarnet, tok ham med på små utflukter, lagde ting sammen med ham og ellers lærte ham mye. På sine senere dager ble Bår rammet av en alvorlig sykdom som etter hvert invalidiserte ham mer og mer. Han havnet til slutt irullestol og så døde han brått. Tor ble helt satt ut da meldingen om bestefarens død kom, og han orket ikke å være med i begravelsen. Senere har han heller ikke satt sine bein på kirkegården for å oppsøke Bårs grav.

Nå, flere år senere, har Tor kommet tilbake til Sunndalsøra. Han bor som før hos bestemora og har nå tatt seg sommerjobb på Verket. Han vil utforske bestefaren (som egentlig hadde litt forskjellige sider), og ikke minst vil han få ordentlig rede på hvordan bestefaren døde. Hver gang han spør bestemoren om det, trekker hun seg vekk, orker ikke å snakke om det.

Atmosfæren på Verket er slett ikke bare positivt innstilt overfor Tor. Noen av arbeiderne viser en rent ut sagt fiendtlig holdning. En av dem går til og med til fysiske angrep på ham. Dette henger nok sammen med bestfarens stilling på fabrikken. Noen av arbeidskameratene likte ham, andre slett ikke. Men Tor biter tennene sammen og greier å utføre det tunge arbeidet på en tilfredsstillende måte, samtidig som han setter seg i respekt hos de andre arbeiderne.

Han møter også ei jente, Synne, om har mistet søsteren sin, og som har gjennomgått en liknende situasjon som Tor.

Nydelige, godt komponerte noveller

En flott oppfølger dette her! Språket er godt og handlingen fascinerende.

Denne (av mange høyt bejublete bok) falt ikke sørlig i smak hos meg. Jeg hørte den som lydok og opplevde de mer enn 14 timene boka varte som som ganske tregt og kjedelig.

Bokas hovedperson er kvinnen Violette Toussaint. Hun har hatt en traurig barndom, der hun vokste opp i utallige forterhjem. Som hely ung arbeider hun på en nattklubb. Her møter hun mannen Philippe Toussaint. Han sies å være utrolig vakker. Alle kvinner faller for ham, og Philippe forsyner seg grådig. Ellers er han bare opptatt av å spille dataspill og å reise rundt på motorsykkelen sin. Violette blir gravid og gifter seg med Philippe. De får seg jegg som voktere på Frankrikes siste manuelle togbom. Det er bare Violette som tar seg av jobben med å heve og senke bommene bæde natt og dag. Mannen Philippe gidder ikke.

Også foreldrene hans vender seg bort fra svigerdattera. De vil ikke vite noe av Violette. Men pliktoppfyllende som hun er, utfører hun alltid arbeidet sitt til punkt og prikke. Så blir også denne bommen automatisert, og ekyeparet må se seg om etter en ny jobb. Violette søker og får jobb som gravlundsvokter. Hun steller gravene på en kirkegård og utfører jobben med stor innlevelse og flid. Hun kjenner navnene på alle de døde som ligger der, dyrker selv blomster og tar seg av alle herreløs hunder og katter som reker omkring.

Violette føder en datter som får navnet Léonine. Hun vokser opp som et yndig barn, høyt elsket av sine foreldre og besteforeldre på farssiden. Hun elsker å bli med mora til Middelhavet der Volette har en meget god venninne. En sommer skal Léonine tilbringe ferien på et slott, innredet som feriekoloni. Mens hun er der, oppstår det en natt brann på rommet som Léonine deler med noen andre jenter. Alle disse omkommer i brannen.

En stor del av bka er viet til mysteriet om hvordan brannen oppsto og om hvem som er skyldig i jentenes død.

Jeg har likt andre bøker av forfatteren, men denne falt helt i gjennom, den var rett og slett kjedelig.

I tillegg til å løse en forbrytelse tar denne romanen opp et utbredt problem, nemlig vold i nøre relasjoner. Her dreier det seg særlig om en familiefar som stadig går løs på kona si. Han ende med å bli dømt. Kona og den lille sønnen fått hjelp til å etablere seg på et nytt og ukjent sted under nye navn. Men så dukker mannen opp her også. Da kona blir funnet død inne i leiligheten og sønnen ligger drept ute i skogen, er det svært nærliggende å anta hvem som er gjerningsmannen. Men så enkelt viser det seg likevel ikke å være. Her er det flere som peker seg ut som potensielle drapsmenn, og innen politiet er det stor uenighet om i hvilken retning man skal dreie etterforskningen.

I det hele er psykisk ubalanse et viktig tema i boka. Ofte ligger det traumer fra forhold bak som gjør det vanskelig for noe å håndtere mestringen. Det ser man her også innenfor politiet. En politimann kom hit til landet som barn etter å ha opplevd etter å ha opplevd de verste grusomheter. En kvinnelig Kriposetterforsker som er tilkalt, har også en muslimsk bakgrunn. De to støter til stadighet sammen i krass munnhoggeri. Dette er også med på å skape liv og framdrift i handlingen.

Godt boktips. Boken står i bokhylla, og det er tid til å lese den i jula. Leste Tvedts bok Nilen, og likte den veldig godt Så serien En reise i vannets historie før jeg leste boken. Nå er serien tilgjengelig igjen på NRK, og den tåler et gjensyn.

Handlinga foregår i Australia, på et idyllisk lite sted ved kysten. Her har hvalfangere sitt tilholdssted, og det foregår sightseeing i seilbåter med turister som vil se definene som boltrer seg i sjøen, og noen ganger er det også mulig å få øye på noen hvaler. Men idyllen skjemmes ofte av store turistskip fulle av bråkede turister og svært høy discomusikk.

På stedet ligger et lite familiedrevet hotell. Eieren er en gammel dame. Også niesen hennes Liza og hennes 4 år gamle datter bor her. Liza er en svært følsom person som har opplevd store traumer. Hun har rømt fra England etter en svært dramatisk situasjon med den tidligre samboeren sin. Den gang fikk Liza melding fra svigermoren om at yngstedatteren var omkommet i en bilulykke. Liza hadde selv indirekte skyld i det som skjedde. (Hun hadde ubemerket gitt sterke sovepiller til samboeren for å kunne snike seg ut av hjemmet. Men så hadde hun og yngstedattera kjørt av gårde.)

Først lenge etter at Liza har kommet til Australia blir hun i stand til å fungere normalt. Også dattera er ulykkelig, hun savner sterkt søstera si. Til dette hotellet kommer en dag den driftige finasmannen Mike fra England. Han ser seg etter et sted der firmaet han er ansatt i, kan bygge et kjempehotell og etablere et tilbud om vannsport for turistene. Dette er mange folk på stedetsterkt imot. Men foreløpig er alt hemmelig. Men så kommer plutselig alt fpr en dag, og Mike får stempel som en store forræderen som vil ødelegge for delfinene og hvalene. Ekstra vanskelig er det at Mike og den skjøre kvinnen Liza Har forelsket seg i hverandre.

To dramatiske hendelser utspeilerseg i det følgende. Mike ser at planene om storhotellet er ødeleggende. Mn hvordan få firmaet i England og investorene til å gi opp planene? Den andre dramatikken gjelder Liza. Hun har etter hvert innsett at hun må melde seg for politiet i England og ta den eventuelle straffen sin.

På slutten av boka løses begge dilemmaene, Til og med den såkalt døde dattera dukker opp i levende live.