Grei krim, men langtekkelig og uten spenning. Midt på treet bok.
Et ukjent navn for de fleste. Kanskje ikke så rart, siden hun har skrevet bare en bok tidligere i skrivende stund.
En god blanding av det meste
Dette er en psykologisk thriller blandet med mysterie, og har en god del ingrendienser, blant annet familiehemmeligheter, generasjonsskildringer og levende landskap. Er det noe jeg er svak for, både i bokformat og spesielt i Tv-serier, så er det familiehemmeligheter. Ikke fordi jeg liker intriger, men det er alltid en grunn til at noen skjuler noe.
Handlingen i Kvinnen som forsvant, hopper fra etterkrigstiden til 2014. Man blir kjent med kvinnene Harriet, Rebecca, Jessie og Iris. Harriet befinner seg i slutten av andre verdenskrig, og får vite at hennes mann Jacob har overlevd, og kommr tilbake. Hun føler seg nervøs, for hun vet ikke hva slags tilstand han befinner seg i, når de gjenforenes.
Rebecca har opplevd noe forferdelig. I en alder av tretten år har hun mistet begge foreldrene sine en stormfull natt og hendelsen beskrives som en familietragedie. Hun hørte noen andre i huset samme natt, men ingen tror henne.
Iris og Jessie er halvsøstre. Jessie flykter fra sykehuset med sin nyfødte datter og hennes nærmeste håper å finne begge i live, siden barnet hennes er syk. Iris er journalist og blir satt på saken om halvsøsteren Jessie. Problemet er at hun ikke har nevnt til sin sjef at kvinnen som forsvant med sitt barn, er hennes halvssøter og Iris har ikke regnet med at saken ville bli så stor. Samtidig har hun ikke mye valg, da sjefen hennes har vært skuffet over hennes arbeid i det siste, og hun prøver å gjøre det rette. Samtidig prøver hun å redde jobben sin. Vil vi få vite mer om bakgrunnen til disse kvinnene, og byrdene de bærer på?
Kvinnen som forsvant har en noe treg start, men det tar seg opp etter hvert. Har også alltid sansen for hopping i tid, både frem og tilbake og ofte skifting av perspektiv. Det gjør en bok mer ekte. Alle kvinnene og de fleste karakterene som dukker opp i boka, var stort sett spennende å lese om. Likte best å lese om Harriet og Jacob som er tilbake til hverandre etter en krevende tid, og ting blir mer krevende fremover. Jacob har noe som heter stridsutmattelse, og det går utover familien og andre betraktelig. Han forveksler ofte ting med det som han opplevde i krigen. Har vanskelig for å skille nåtid og fortid. Den jeg kankje likte å lese minst om var Jessie, for er ikke så veldig interessert i å lese om graviditet og fødsel. Det har aldri vært et engasjerende tema for min del i bokformat. Men heldigvis var det ikke for mye av det.
Kunne trengt mer finpussing
Det som ikke fungerte helt for min del, var språket. Gunnis er god på å beskrive stemning, følelser og landskap, men en del av ordene blir gjentatte en del ganger til det kjedsommelige, som blant annet grønne øyne, spesielt smaragdgrønne øyne og dette ordet; idet. Det er jo bare en filleting, men hadde tenkt meg en mer ordrik thriller enn dette. Men hun skriver med innlevelse og karakterene er troverdige. Det er ikke vanskelig å bli oppslukt.
De fleste av hemmelighetene var lette å gjette seg frem til, men det gjorde ikke noe, da de fleste bakgrunnshistoriene var spennende å lese og lære om, og man får kanskje en slags forståelse for karakterene til slutt. Boka handler ikke bare om spenning og det å være sjokkerende, men om mennesker som prøver å gjøre det rette og samtidig har sine feil.
Dette er Gunnis andre bok, og hennes første bok The Girl in the Letter kommer på norsk neste år.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hun er oppvokst på Grønland, men forstår og snakker dansk godt. Nå er verden åpen for henne. Hun har kommet inn på universitetet i Århus; på antropologi-studiet. Hun vil gjerne forlate hjemmet, men ikke kjæresten, men de skal jo ses til jul.
I Århus klarer hun ikke å finne roen. Grønland ligger fire timer bak Danmark, og når kjæresten er våken, klarer hun ikke å sove. Forelesningene forstår hun ikke, og eksamen nærmer seg uten at forståelsen har økt. Sosialt sliter hun med å skjønne ord og uttrykk, i tillegg til sarkasme. De driver ikke med det hjemme. Der snakker de så rett fra levra som det går, og det fungerer dårlig i Danmark.
Nok en rå og brutal bok fra forfatteren, der bakteppet er den skyhøye selvmordsraten på Grønland. Også i denne boken starter hvert kapittel med et selvmord.
God, annerledes, og veldig leseverdig. Boka er nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og jeg håper at den vinner.
Velskrevet spenningsroman om både konevold og barnekidnapping. Til tider hjerteskjærende lesing og grusomt å tenke på at mye av dette faktisk skjer i virkeligheten. Spennende selv om jeg ganske tidlig gjettet på hvem som stod bak. Deler av slutten syntes jeg ikke innfrir på samme måte som resten av boken og trekker dermed noe ned. Når det er sagt så er dette en veldig bra debut.
BOKOMTALE: De heldige av Elin Hesjevik. Leseeksemplar fra Liv
Denne boka er skrevet av en mor som var heldig og fikk sønnen sin, Torbjørn hjem med livet i behold fra Utøya. Hun skriver om hans opplevelse og hvordan han kjempet for livet. Hun deler egne tanker og hvordan hverdagen for familien var dagene og årene etterpå. Torbjørn mistet flere gode venner på Utøya, bl.a. hans gode venninne Hanne.
Dette er en rørende bok som alle bør lese!
Kva gjer det med ein familie når ein har eit barn med autisme?
Lea har gått på ein smell etter å ha prøvd å følgje opp sonen Benjamin dei første åra. No bruker ho dagane på å spele Hay Day på mobilen, og ete store mengder usunn mat. Søstera Rakel har tatt over ansvaret for Benjamin, ho er familiens pietist som alltid har orden og kontroll. Søstera Linda er lege og tobarnmor og har sterke meiningar om latskapen til Lea, men tek lite initiativ til å hjelpe med Benjamin. Mora deira Gudrun vil være der for alle, men strekk ikkje til.
Trass alvoret er dette ei humoristisk bok, med skarpe observasjonar av den dysfunksjonelle familiedynamikken.
Også nesten to hundre år gamle bøker kan være underholdende lesestoff, til tross for at man i dag nok synes at menneskene der undertiden oppfører seg litt rart. Da tenker jeg først og fremst på måten de uttrykker seg på – lange tirader i et ganske så oppstyltet språk.
Men innholdet er besnærende nok der det handler om den fattige og foreldreløse jenta som blir plaget og hundset gjennom barndommen. Så blir hun sendt på en internatskole der elevene får altfor lite mat. Som ung kvinne er hun på rømmen, fullstendig pengeløs og utsultet. Likevel lar Jane Eyre seg aldri kue. Hun tør å stå opp for sine meninger og vet å sette seg i respekt. Uventet mottar hun en større arv og nøler ikke med å dele den med de andre slektningene.
Hun skriver seg inn i to menns hjerter der begge sitter med et brennende ønske om å få gifte seg med henne. Og han som ender opp med å vinne hennes gunst, blir han som har lurt både henne og alle andre ved å gjemme bort en sinnssyk kone på loftet. Så blir han da også straffet til slutt, mister både synet og den ene handa samt må se herregården sin brent ned.
Hva med det sosiale budskapet i romanen? Gjennom Jane Eyre sin skjebne understrekes det at selv den fattigste kan stige opp i samfunnet og vinne både rikdom og aktelse. Men likevel skinner det gjennom en slags forakt for de som er fattige og som forblir å være det. Da vår heltinne sliten, stuptrøtt og utsultet ankommer en landsby og ber om en liten brødbit og en låve å tilbringe natten i, rygger folk tilbake. De føler seg frastøtt av tiggere.
Det er 2020, og verden er annerledes grunnet pandemi. I Brighton er en familie i full oppløsning. 16 år gamle Sacha har Greta Thunberg som sitt forbilde, noe lillebroren, Robert, prøver å torpedere så godt han kan. Han har endret adferd så radikalt, at både moren og Sacha er rådville. Faren, som bor i leiligheten ved siden av med sin nye kjæreste, Ashley, er påfallende fraværende til å bo så nærme. Han har sine egne problemer; Ashley har mistet taleevnen. Hun prøver fortvilt å snakke, men får ikke fram et knyst.
Dette er siste bok i årstidskvartetten, der temaet er familie. Kan man være familie uten å kjenne hverandre, og har man egentlig noe felles annet enn å være i slekt?
Nok en godt skrevet bok med bra driv, og interessante betraktninger.
Har lest en god del bøker av Matre oppgjennom årene, både enkelstående bøker og bøkene om Bengt Alvsaker. Har ikke likt alle bøkene hennes, men de fleste og synes Uvigslet jord i skrivende stund, er hennes beste hittil.
Skrudd opp spenningen i serien med noen hakk
De andre bøkene om Bengt Alvsaker er Skinnet bedrar og Iskald. Iskald er nok boka jeg liker minst i denne serien så langt. Syntes ikke temaet var spesielt interessant å lese om. Men det var det i Uvigslet jord. Det meste av handlingen var medrivende og engasjerende, selv om begynnelsen var vel rolig og avslutningen hadde en avslutning jeg ikke har spesielt sansen for. Bortsett fra det, er dette en god krim, som er verdt å sjekke, og bøkene kan også fint leses frittstående, siden bøkene inneholder bakgrunnshistorier om hovedpersonene. Men det spørs jo hva man foretrekker som leser. Personlig er jeg ikke så nøye når det gjelder krimbøker. De kan fint lese uavhengig av hverandre. Man skjønner sammenhengen uansett.
Cold case har alltid vært fascinerende for min del. Med dagens teknologi, er det større muligheter å finne bevis enn før i tiden. Uviglset jord inneholder også cold case. Handlingen vipper mellom 1983 og 2018. Det meste av handlingen foregår i Øystese som er stort sett et fredelig sted, men i boka kan det være et snevert sted, spesielt når det er snakk om de homofile, noe som er et tema i boka. Både når det gjelder 1983 og 2018. I 2018 gjør en kvinne grovarbeid i hagen og det er et slit. Hun får sjokk da hun kommer over noe som ligner benrester. Bengt Alvsaker og hans makker Lars, får beskjed om å dra dit for å undersøke saken nærmere. En person skal ha blitt forsvunnet i 1983. Problemet er at ingen vet om noe har skjedd ham, eller om han dro på grunn av personlige årsaker. Er det samme personen som er blitt funnet i hagen, eller er det noen andre?
Samtidig skjer det noe tragisk i politimiljøet. En nær kollega av Bengt og de andre forsvinner, og det er svært ulikt den personen det gjelder å forsvinne uten å gi beskjed. De er redde det kan ha noe med saken de jobber med å gjøre. Alvsaker får det svært travelt på jobb, og samtidig har han konfirmasjonen til Thomas å tenke på. Hvordan skal han få tid til alt?
Et sårbart tema
Vekslingen mellom 1983 og 2018 er gjort på en ryddig og oversiktelig måte. Man mister ikke tråden. Det var også spennende å lese om hvor lite ting har forandret seg når det gjelder syn på de som har en annen ledning, og dette beskrives på en troverdig og sårbar måte. Syntes at 1983 delen fikk litt mindre plass enn 2018 delen, og kunne godt ha tenkt meg å lese mer om den gjengen. Syntes det var mer drivende en politipersonen som forsvant. Det har sin viktige del i handlingen det også, selvfølgelig, men synes ofte at fortid er mer spennende å lese om enn nåtid. På enkelte områder har lite forandret seg.
Det er helt tilfeldig at jeg valgte å lese Uvigslet jord i juni, som er Pride måneden for noen. Denne tredje boka om Bengt Alvsaker og gjengen hans tar opp et aktuelt tema, er faktisk en krimbok med spenning og lett å leve seg inn i. Det eneste som trakk ned litt for meg var at 1983 delen var litt lite i forhold til den andre delen, og avslutningen var ikke helt min stil. Den ble litt for opplagt, men syntes ikke at det ødela resten av boka på noen måte. Matre beviser med Uvigslet jord at hun er en stemningsfull krimforfatter.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hanne Midtsund som svar til Torill Revheim :
09:40, 15. juni 2021 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2024 Hovedtråd
Takk, gleder meg!
BOKOMTALE: Engelens fall av Myriam H. Bjerkli. Leseeksemplar fra Strawberry Publishing.
Vibeke Olden, som jobber i barnevernet i Larvik, opplever rare ting. Telefonen ringer, men det er ingen der. Hun ser skygger, hører lyder og parfymeflasken hennes forsvinner plutselig. 17 årige Angela, som er prostituert, blir meldt savnet da hun ikke dukker opp i leiligheten sin i Sandefjord. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen graver i saken, og det han finner ut kommer som en overraskelse - iallefall for noen.
Handlingen er lagt til Sandefjord og Larvik. Det er alltid stor stas når man kjenner stedene, slik at man lett kan se det for seg. Når historien i tillegg er god, og språket levende og lett - så kan det jo ikke bli bedre. Få med deg denne!
Hanne Midtsund som svar til Torill Revheim :
08:52, 15. juni 2021 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2024 Hovedtråd
Hei! Jeg vil gjerne være med i denne lesesirkelen.
BOKOMTALE: Andre åndedrag av Sofie Sarenbrant. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Historien starter med et maratonsløp. Underveis i løpet dør to personer. Politiet er usikker på om det er en naturlig årsak. Emma Skjöld er tilfeldigvis i nærheten da søsteren, Josefin er en av deltakerne.
Jeg liker veldig godt bøkene til Sofie Sarenbrant. Jeg synes at hun skriver godt, og man lever seg lett inn i historien
Les hele omtalen her
Oda skal på utveksling til USA. Hun ser for seg en überkul familie i California, surfing etc. Virkeligheten blir noe helt annet. Vertsfamilien består av en alenemor med 2 barn, og de bor i Oklahoma. Ikke akkurat verdens navle viser det seg.
Oda har også store forventninger til alle vennene hun skal få; helst første skoledag. Heller ikke dette slår til. Verts-søsknene overlater henne til seg selv, og Oda føler seg både rar og ensom. Heldigvis går det seg til etterhvert, men Oda må innse at USA ikke akkurat er sånn hun har sett for seg. Noe er gjenkjennbart, mens andre ting er totalt annerledes, og til tider ganske frustrerende. Hun skjønner fort at å diskutere klimaendringer og politikk er dødfødt. Når Oda forteller om velferdssamfunnet Norge, får hun null respons. De tror rett og slett ikke på henne.
En lettlest og veldig interessant ungdomsbok om det å være norsk i USA for et år. I tillegg til det å være ungdom generelt. En god leseropplevelse.
På en lekeplass i Linköping, blir en tenåringsjente funnet naken med tydelige skader. Den antatte gjerningsmannen har også rengjort henne med klorin. Jenta husker ingenting av hendelsen. En annen tenåringsjente meldes savnet. Hun skulle angivelig være sammen med kjæresten mens foreldrene var i Paris. I følge ham, treftes de ikke overhode i det tidsrommet.
Linköping er hjemsøkt av en ulidelig varme, og i utkanten av byen har en skogbrann pågått i dagevis. Malin og kollegaen Zeke, har så og si ingen spor i de to sakene, og de vet heller ikke om det er en forbindelse mellom dem. Kommer de til bunns i de to mysteriene, eller blir de også lagt i bunken for uoppklarte saker?
Forholdsvis medrivende, men synes Malins tankespinn virker forstyrrende, og unødige. Til slutt ødela alt utenomsnakket leseropplevelsen en god del, dessverre.
Sist sett
