Egentlig burde jeg ha droppet ut av historien uten å lese ferdig, men jeg valgte å gi boken en sjanse. Noterer meg at jeg ikke leser flere bøker om Bjørk.
Ny serie av Nini Schulman, om etterforsker Ingrid Wolt. Noe har skjedd i Ingrids liv så hun flytter fra Stockholm hvor hun ikke lengre jobber i politiet, og til Våmhus, et lite sted i nærheten av Mora i Dalarna. Vi får etter hvert i boka vite mer om dette.
I Våmhus viser det seg at for ett år siden forsvant 12 år gamle Mattias og har ikke blitt funnet. Ingrid må ha noe å gjøre da hun er arbeidsledig og starter sitt eget lille etterforskningsbyrå. Hennes første klient er Mattias mamma som vil at Ingrid skal prøve å finne ut hva som skjedde.
Saken tar flere vendinger og det tar tid før vi som lesere begynner å skjønne hva som kan ha hendt.
Spennende, litt treg i starten, men det ble riktig spennende etter hvert! Anbefales, den er minst like god som hennes tidligere bøker.
Denne boka var virkelig til å bli mørkeredd av - hvordan kunne det være mulig at myndighetene anbefalte margarin laget på delvis herdet hval- og fiskeolje og mente det var hjertevennlig og sunt for kroppen, mens det egentlig viste seg å være livsfarlig!?
Boka er lettlest og lettfattelig, med faktabokser og grafer. Anbefales for alle som er interesserte i kosthold.
Og jeg holder meg til meierismøret mitt. ;o)
En spennende historie fra start til slutt, fikk assosiasjoner til Knutby. Vet ikke helt om jeg likte Selma, men leser gjerne en oppfølger.
Felix er medlem av et nettverk som hjelper dødssyke mennesker å dø. Det vil si, han er bare et vitne. Den syke gjøre alt selv, men Felix er der som en støtte. Da Amanda blir hans nye partner, går alt rett til helvete, nesten bokstavelig talt, of livet til Felix blir aldri det samme igjen.
I begynnelsen virker denne boka å være både lettbent og naiv, men så kommer den ene plot twisten etter den andre, og overraskelsen er total. Dette til tross, den når ikke opp til forfatterens tidligere utgivelse, "Blacklands".
«Jeg har vært politiker for Rødt, forfatter, journalist i Klassekampen og realitykjendis. Kort sagt: I det meste her i livet har jeg prøvd å etterligne Jon Michelet. Hvorvidt det har lyktes, det får andre bedømme. Men for meg har det alltid vært et mål å nå ut breiere enn til den faste gruppen av studiesirkelveteraner på venstresiden. Da finnes det få forbilder som er bedre enn Jon Michelet. Mens andre av venstresidens forfattere, politikere og kjendiser har holdt seg for nesen og prøvd sitt beste for å unngå folket, var Jon villig til å få møkk under negla dersom han trodde det var nødvendig i kampen for en bedre verden. Alt han har gjort har ikke vært like lurt. Men jeg tror de fleste vil berømme forsøket.»
Sitatet over er fra innledningen til biografien Mímir Kristjánsson har skrevet om Jon Michelet. Etter å ha lest biografien er jeg i tvil om forfatteren noen gang kommer til å lykkes å etterligne Jon Michelet. Fra Store norske leksikon;
«Jon Michelet var en norsk forfatter, særlig kjent for krimserien om Thygesen, som ga ham Rivertonprisen to ganger, og sjømannsserien En sjøens helt, som ble en stor suksess. Han var også forlagsmann, journalist, politiker (RV) og redaktør i Klassekampen.»
Jeg tar vel ikke for hardt i når jeg skriver at Jon Michelet tidvis var en rabulist (politisk oppvigler, bråkmaker eller uroelement). Der er ikke Mímir Kristjánssoni selv om han er en uredd politiker. For selv om Jon Michelet hadde mange oppturer i livet, var det nok av nedturer. Og de fleste kunne han skylde seg selv for. Samtidig vokste Jon Michelet, som ble født i 1944, opp og var ungdom i en tid som var veldig forskjellig fra tida vi lever i.
Uansett, jeg likte biografien. Den forteller om en del av norsk historie jeg ikke er så kjent med. Innimellom har jeg skratter høylytt over alt det Jon Michelet viklet seg inn i. Og over AKP (m-l). Det er mye som er komisk med dagens øyne. Samtidig er Jon Michelets nedturer trist å lese om. Jeg gruet meg til slutten. Jon Michelet vokste opp på Larkollen og flyttet tilbake til Larkollen før jeg flyttet hit. Det ble skrevet mye om han i den lokale avisa de siste årene han levde. Det er trist å kjøre forbi huset han bodde i og vite at mennesket med så mye energi og mot ikke lever lenger.
Detaljrik og absolutt lærerik
Om hverdagen på et lite gårdsbruk i Norge på godt og vondt. Det er forfatteren selv som leser og hun leser veldig godt. Gir også rom for ettertanke til hvordan staten Norge forvalter våre landbruksresursser.
Anne Berit Grønbech som svar til Kirsten Lund :
10:45, 30. juli 2024 Diskusjon: Eier av en bok eller flere bøker / kuriositet
Hvis du må vente noen uker på en bok så har vi alltid noe annet du kan lese i mellomtiden! Hilsen bibliotekar.
Malte bor på Granås og er skolens mobbeoffer. Til tross for at skolens ledelse hardnakket påstår at de aldri har hatt mobbing på Granås. Mamma jobber på sykehjemmet og pappa er arbeidsledig og bruker stort sett tiden til å ligge i sofaen og drikke eller å være i garasjen til Larsen og drikke. Men så kommer Samira flyttende til Granås og alt endrer seg.
En fin og velskrevet ungdomsroman om mobbing, utenforskap og vennskap og kanskje alt ikke er så fint som det ser ut bak fasaden.
Anbefales for ungdomsskolen.
Millie har sittet i fengsel og har litt problemer med å få jobb etter det, men hun har jobbet som hushjelp og legger ut en ny annonse via et firma på nettet. Og får et jobbtilbud med en gang! Men det er noe som skurrer og da det viser seg at annonsen hennes aldri kom ut på nettet blir det hele enda merkeligere - hvordan fikk arbeidsgiveren tak i nummeret hennes da?
Boka er spennende den, men... Jeg er faktisk usikker på om det er innbindingen (pocket) eller om det er innholdet som gir meg en aldri så liten ukeblad-feeling her. Da jeg begynte på boka tenkte jeg at "å nei, dette er en sånn bok som blir ekkel så jeg vet ikke om jeg vil lese den!", men sånn ble den heldigvis ikke. Grei tidtrøyte, men usikker på om jeg kommer til å lese flere av forfatteren.
Plottet er så usannsynlig og ulogisk at det blir terningkast to.
Nydelig bok, mørk og vakker
Jeg hadde neppe valgt å lese romanen Odel av Dordi Strøm dersom jeg ikke hadde hørt juryens diskusjoner ifm. at den ble valgt som vinner av Lytternes romanpris 2023 (NRK P2).
Romanen er på 150 sider. Den var ikke så mørk som jeg forventet. Første del, som var de 100 første sidene, overrasket meg positivt. Men del to og særlig tredje og siste del, her tok romanen en retning som ble for spesiell for meg.
Billy Summers er leiemorder og dekorert Irak-veteran. Han har en regel for a akseptere et oppdrag. Vedkommende han hyres til å drepe må være et fælt menneske. Ondt. En som fortjener å dø. Da Nick kontakter ham, bestemmer Billy seg for at dette blir hans siste drap. Oppdraget er meget godt betalt, så han kan leve ubekymret resten av livet etter at jobben er gjort.
Dekkhistorien hans er at han er forfatter. Han må nemlig vente en god stund på at offeret hans skal innfinne seg.
Billy blir en del av nabolaget, men har også en annen bolig der han er en annen person. For sikkerhets skyld. Det viser seg å være både lurt og skjebnesvangert.
Nok en godt og intelligent skrevet historie fra mesteren.
Vakkert og poetisk i kjent Fosse-stil
Sist sett
