Karin Fossum har en særegen fortellerstil, denne gangen ble den litt for spesiell. Det er ingen lang bok, men språket gjør den litt tung. Ikke hennes beste dette.
Ekmans bøker er kanskje ikke seriøse pykologiske thrillere, men svært underholdende og dystre.
I 2022 leste jeg De kapable, og syntes det var småmorsomt. Av og til trenger man bøker som er litt lettere enn andre bøker, og det er både De kapable og Kusinen. Begge bøkene er enkeltstående.
Morsom og underholdende thriller
I Kusinen strever førti år gamle Fanny med å holde livet i sjakk mens ting går i oppløsning. Samboeren gjør det slutt med henne og jobben lar henne gå. Moren er ikke særlig støttende, men heller kravstor, og hun foreslår at hun er med på slektstreff. Der møter hun Ulrika, søskenbarnet hennes og de var veldig nære da de var yngre, men mistet kontakten oppgjennom årene. Hun tilbyr å bo sammen med henne og eksmannen, Peder i sommer siden de har et gjestehus. Mens hun bor sammen med dem, oppdager hun ting med Ulrika som hun ikke liker. Noe skjer som gjør til at båndet mellom dem ikke blir helt det samme igjen. Vil de noen gang kunne stole på hverandre igjen?
Svak slutt
Kusinen er en mørk og underholdende thriller. Ekman er god på å beskrive frynsete karakterer. Slutten var vel åpenbar og en smule skuffende, spesielt epilogen, men det var fremdeles mørk og morsom lesing. Selv om jeg likte hans forrige bok, De kapable litt bedre, har jeg lyst til å lese flere bøker av Ekman. Det blir morsomt å se hva mer han mikser opp.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Helt ok, passe underholdende og koselig, men har lest bedre i denne sjangeren.
Handlingen foregår over ei helg. Det står konfirmasjon på programmet, og det som skal være en festdag, fylles med dette og hint. De fleste sliter med sitt, men ingen snakker ikke om det. I hvert fall ikke før det er for sent…
Det er kleint, irriterende, anmassende, ja rett og slett menneskelig. Familiedrama på, om ikke sitt verste, så ikke akkurat på sitt beste heller. Gjenkjennbart for de fleste, vil jeg tro.
Dette må være den morsomste reiseskildringen jeg har lest noen gang! I denne boken skal Are Kalvø og hans bedre halvdel, i boken kalt kontaktsøkeren, finne ut en gang for alle hva som er best,av by og land.
Siden de ikke leker by og land er det gjort en grundig research underveis hvor de tilbrakte èn måned på Utsira, en liten øy utenfor Haugesund, og èn måned i London.
Den morsomste delen er nok den fra Utsira men det er Kalvø liksom og han er morsom uansett om han befinner seg på Utsira eller i London.
Tre hundre sider med morsomheter, som at de på Utsira omtrent har en skole pr elev, eller at du etter mindre enn et døgn på øyen allerede har vært inne på tema som sex og innavl.
Jeg lo hele veien til skrivepulten😂😂😂
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!
Hele omtalen kan leses her.
Karin Berg siterer Glassmannen av Anders De la Motte
09:33, 26. september 2024 Ingen har det som favoritt.
Svogeren er så pregløs at de automatiske dørene knapt åpner seg for ham på ICA.
For naturelskere med forkjærlighet for alenetid
Mormor trilogiens siste bok nådde ikke helt opp i forhold til de to foregående. Men det er en god historie og absolutt verdt å lese. Synes Teige har en god fortellerstil, men tittelen på boka er litt rar og fenger liksom ikke.
Er på yoga-kjøret og denne boka likte jeg godt! Forfatteren skriver om sitt eget liv og hvordan hun kom inn på yoga selv. Boka inneholder også noen få oppskrifter og en del øvelser med gode bilder og forklaringer.
Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.
Allerede i tvil
Vibeke og Christian er kanskje et underlig ektepar. De er nygifte og allerede skjer det ting som gjør at Vibeke er litt i tvil. For det første ønsker hun å jobbe igjen, noe Christian syns er uaktuelt. Han er sjalu og det hjelper ikke når Vibeke får noe i posten som antyder at han drepte sin forrige kone. Samtidig føler hun seg ikke riktig bra og er kanskje nødt til å få det undersøkt.
Man følger også med Håkons privatliv som er i ferd med å bli kjent med noen. Vil hun godkjenne at han alltid er på farten på grunn av jobben?
Den femte boka om Håkon Haakonsen er veldig kort på bare litt over trehundre sider, men likevel tok det sin tid å komme seg gjennom den, for enkelte partier ble noe gjentakende og seigt, spesielt de sjalusigreiene og eiertrangen. Men forfatteren er god på å skape usikkerhet mellom nære relasjoner, og om de er noe til å stole på. Det er lett å gi Vibeke sympati, selv om man ikke har opplevd det samme selv.
Anonym hverdagshelt
Til tross for at Grønnøyd monster virket som min type bok med mye dysterhet, dårlig dynamikk og hvor mye galt kan skje, tror jeg det blir min siste Håkon Haakonsen bok etter tredje forsøk. Serien er ikke dårlig, men det blir aldri helt spennende, og Håkon blir for anonym sammenlignet med andre politiserier som jeg leser for tiden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Bonnier Norsk Forlag, mot en ærlig anmeldelse
Etter å ha lest New Zealand trilogien leste jeg denne i samme slengen. Den nådde ikke helt opp, men grei nok.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Museum for mordere og redningsmenn av Simon Stranger:
14:32, 24. september 2024
Simon Stranger skriver godt om andre verdenskrig og hvordan den påvirket så mange, deriblant hans kones bestemor Ellen. De ble fratatt alt og måtte flykte fra tyskerne.
Et jødisk ektepar er også på flukt og finner to av landets mange grenseloser som skal føre dem over til det nøytrale Sverige. I stedet blir de drept og dumpet i et skogstjern av sine såkalte redningsmenn.
Karin Berg siterer Glassmannen av Anders De la Motte
11:53, 24. september 2024 Ingen har det som favoritt.
De muskuløse armene og beina er så fulle av vikingsymboler at han kunne vikariert som runestein.
Jeg liker Agnes Lovise Matres bøker veldig godt og denne skuffer ikke!
En ung gutt blir funnet drept i stedets badeanlegg og en 15 år gammel jente forsvinner samtidig i et forrykende uvær med enorme snømengder. Snørasene står i kø og både veier og tuneller stenges, noe som ikke gjør etterforskningen noe lettere.
«Jeg er sikker på at mange av oss har fått nok nå, på så mange plan. Fått nok av en gjennomteknologisk hverdag. Nok apper, nok digitale påfunn vi ikke opplever at vi trenger. Det blir alltid risikabelt i et samfunn når for mange mennesker føler seg fremmedgjort. Jeg tror vi er der nå. Ved det punktet hvor det koker over. Det Trumps fremgang var et symbol på, angår oss. Trumps er det lett for mange av oss å avfeie, men jeg tror vi må være klar over at han er den banale og vulgære utgaven av en livsfølelse mange har. Og det er kanskje en litt ugrei erkjennelse. Tollak hører hjemme i dette bildet. Han kan sitte og høre på radioen at en eller annen forbanna idiot fra staten snakker om at nå skal de gamle profitere på den nye digitale hverdagen, på ny sensorteknologi og at alle byer i Norge skal bli smarte. Tollak blir så galen av å høre på dette at han trekker ut støpselet og hiver radioen bak i pickupen. Når han så får høre en fyr på TV som snakker om «kjenslene sine», så gjør han det samme med Tv-apparatet, kaster det på samme lasset. Han kjører ned til byggevareutsalget og slenger driten fra seg der. Så kan du si: «Tollak, for en idiot!» Men du kan òg kjenne at dette har mange av oss lyst å gjøre. Jeg merket da jeg skrev, at dette nok er fiksjon og litteratur, men det er også sant. Svært mange av oss har fått samtiden i halsen. Vi får ikke puste. Vi lever i et uforskammet samfunn. Hensynsløst, ikke sant, og hvor rart er det? Teknologi er ikke en omsorgshandling, uansett hva de som selger deg teknologiske løsninger, ønsker å hevde. Jeg følte at Tollak ga et svar på den livsfornærmelsen vi opplever akkurat nå, ganske mange av oss. Jeg tror jeg fant et språk for det og en karakter for det.”
Sitatet over er fra Alf van der Hagens samtale med forfatter Tore Renberg publisert i boken Litterære løft utgitt i 2024. Intervjuet er fra 2021, og et av temaene under samtalen er Renbergs bok Tollak til Ingeborg. Alf van der Hagen viser til at Tollak til Ingeborg ble en bestselger og solgte i titusenvis av eksemplarer. Renberg får da spørsmålet om hva han tror det er som boken har truffet i folket. Om det er et slags norsk Trump-segment.
Samtalene i Litterære løft er tidligere publisert i tidskriftene Plot og Samtiden i perioden 2021 – 2024 og er bearbeidet for utgivelsen. I tillegg til Tore Renberg er det intervju med Per Petterson, Linn Ullmann, Jon Fosse, Tomas Espedal, Cecilie Løveid, Lena Lindgren, Camara Lundestad Joof, Thorvald Steen og Maria Navarro Skaranger.
Sist sett
