Vi blir alle borte en gang iblant, noen ganger fordi vi velger det, andre ganger på grunn av krefter utenfor vår kontroll. Når vi finner ut hva sjelen trenger å lære, kommer stien til syne av seg selv noen ganger ser vi veien ut, men vandrer lenger og dypere uten å ville det; frykt, sinne eller sorg holder oss fra å komme tilbake. Noen ganger foretrekker vi å være savnet og bortkomne, noen ganger er det enklere. Noen ganger finner vi våre gen vei ut. Men uansett blir vi alltid funnet.
Herlig bok. Skulle egentlig bare lese litt siden jeg ikke fikk sove, men endte med å lese ut hele boken før jeg fikk lagt meg. For hvor blir alle tingene av som blir borte?
Ja, bok nr. 3 kunne han godt ha spart oss for, ingen tvil om det! Men ellers er jeg hekta på Dexter - både i bokform og på tv-skjermen.
En svært nyttig bok for alle som er i kjærlighetsforhold. Jeg har lært mye fra denne, både om meg selv, om forhold og om muligheter i forhold. Dette gir gevinst også for kjæresten min
Jeg har bestemt meg for at jeg vil stå som eier av mine egne følelser
Og å bare avfeie noen som konspiratorisk er gankse useriøst og temmelig dårlig gjort - spesielt når vår rettssikkerhet er såpass truet.
Hm, jeg har lest den første boka, og syntes den var ganske kjedelig. Gadd aldri lese flere. Men det er klart jeg syntes vel det samme om første boka til Mehlum, så det er mulig det er meg som ikke har samme smak her.
Rick Riordan gjøre historiefortellingene så herlig levende! Fantastisk måte å lære om myter og historie på. Han er suveren. Gleder meg til neste bok kommer
Ja, og det er mange av dem!
Enig i dette. I tillegg var min første tanke at vi får et problem med hvor grensen mellom omtale og diskusjon skal gå. Når vi skal si noe om boka, må vi da ta stilling til om det er en omtale eller diskusjon vi vil skrive... ofte ønsker vi at det skal være begge deler, eller i hvert fall at det skal være en mulighet for at det kan blir hva som helst. Og jeg synes da det bare er flott å få kommentarer til en omtale jeg skriver.
mellom grasstrå
doggperler
leikande til og frå
doggdråpar
ditt andlet
i alle
her nede blæs hauststormen
der oppe heng skyene
urørlege
ei einsleg kvinne
eit tomt vindauga
og regnet som fell
Hvis du vil si det på en litt snillere måte, er det eneste jeg kommer på: "denne anbefaler jeg virkelig" e.l.
Det er mulig du har gitt ditt "burte" en betydningsnyanse om ikke er kjent for folk flest ;)
Fantastisk, utrolig bra, superduper-bra, enestående, storartet, imponerende... ?
Jaja, nå har du fått luftet det litt først i hvert fall, uten å ha fått bare negativ respons, så da kan det kanskje være verdt et forsøk hvis du skulle føle for det en gang.
Det skrives burde. Burte oppfatter jeg bare som en uttalevariant, men jeg skal ikke påstå at det ikke finnes dialekter eller sosiolekter som har laget et betydningsskille mellom dem - det kan jeg jo ikke riktig vite.
Jeg ser i hvert fall ikke at det skulle være noe galt i det. Det er vel bare å prøve og se hva som skjer.
Ja, du beskriver bøkene godt. Jeg liker veldig godt at vi blir så godt kjent med personene. Men at språket kan bli for blomstrende, er ikke noe jeg har lagt merke til. Det er her jeg mener det eventuelt kan bli litt annerledes etter at noen har oversatt det til norsk.