Gangene og perrongene kunne vært ganger og rom på et kjøpesenter, fulle av lys og reklameplakater, og ga aldri så mye som et hint om hvor de befant seg eller hva de dekket over. Hadde de gjort det, hadde rulletrappene stupt ned i trange ganger med vegger av utsprengt fjell, skitne og fuktige, og tunellene videre inn og ned til perrongene vist seg som de gruvesjaktene de var, kanskje svakt opplyst av noen fakler her og der, ville nok folk ha tenkt seg om to ganger før de våget å ta T-banen.
Latteren runget. Det skulle så utrolig lite til for å lokke den fram på arrangementer som dette. Ting folk aldri ville ha trukket på smilebåndet av privat fikk dem til å briste ut i latter som publikum. Men det var bare godt, jeg ble som en Midas, alt jeg sa, ble til gull.
Skulle hatt en tv. Å høre om et brennende kjernkraftverk var ikke det samme som å se det. Hvis de hadde bilder, da. Det skjedde tross alt i Sovjet, ikke sikkert bildene derfra kom gjennom jernteppet.
Kanskje Collin hadde tv? Satt klistret foran skjermen med sine tapede vindusruter og skalv av frykt.
Takk for at du minnet meg på at jeg hadde tenkt å lese den!
Readinggirl30 har ikke postet noe om denne lesehelgen, så da lager jeg et innlegg.
Hva leser du denne helgen?
Jeg leser - og har lest ut - den siste boken i Jon Fosse sin serie, Trilogien, boka Kveldsvævd. Dette var atter en bok av Jon Fosse med et nydelig språk som drar en med seg gjennom boka. Nå er hele Trilogien lest, og jeg anbefaler alle å lese denne. Boka (bøkene) er korte, lettleste, og det er en fin mulighet til å stifte bekjentskap med vår Nobelprisvinner i litteratur.
Håper alle bokelskere har en fin helg, og finner rom til å lese noe.
..ho ser utover mot havet og på himmelen der ser ho Asle, ho ser at himmelen er Asle, og ho merkar vinden, og vinden er Asle, han er der, han er vinden, om han ikkje finst, er han der likevel..
Enig med Torill i tolkningen. Jeg oppfattet det også som at skjebnen gjorde det slik at Alida fikk armbåndet sitt til slutt allikevel.
Leste på FB at den rykende ferske biografien er i handelen. Hvem har vel ikke hørt om Finn-Erik Vinje. Hos meg føyk den rett inn på min ønskeliste.
Jeg ante ikke at det var skrevet en biografi om ham før i dag. Hørt ham flere ganger på radioen fordi han hadde en forklaring på alt det som ble spurt om med snert. Som lytter satt en igjen en forklaring man ikke hadde spurt om, men som var interessant.
Som Vinje selv sa: Jeg har lagt meg ut med alle, bare ikke med alle på en gang.
Biografien om Finn-Erik Vinje er historien om en elsket og hatet språkmann, men er også en vandring gjennom etterkrigstidens språkhistorie. Hvordan kunne den ihuga samnorskforkjemperen ende opp hos den gamle erkefienden, som en slags assosiert riksmålsmann? Svaret får man i boken
Olavs Draumar
Nå er boka lest, og jeg må si at jeg ikke likte denne like godt som Andvake. Det var noe med fortellingen som ble litt for abstrakt. I bok 1 var det kjærligheten som var bærende, her var det mer uklart. Som deg, Torill, så var jeg usikker på om dette var en drøm, eller om det var virkelighet. Det sier litt om kapasiteten i språket til Fosse. Jeg synes dette var en bok - en drøm - om Asle sine tanker og dårlige samvittighet i forhold til de handlingene vi ante han utførte i Andvake.
Andvake
En vakker historie om kjærlighet, og starten på livet til Asle og Alida sammen, skrevet på bølgende vis, som Jon Fosse gjør. Man får assosiasjoner til juleevangeliet.
Det er noen underliggende handlinger som man bare aner har skjedd, og som Asle (Olav) får merke mer til i neste bok.
Ja, jeg har forhåndsbestilt noen bøker. Hadde ikke tenkt å kjøpe bøker, men etter bladd gjennom oversikten ble det til at jeg bestilte 8 bøker på Adlibris.
Ultima Thule : Kurt Schwitters og Norge av Karin Hellandsjø
"Det medbrakte" Espolin - et kunstnerskap i lys av undringens filosofi : et essay av Oddrun Sæter
Sannhet for enhver pris : Simone Weils politiske filosofi av Simone Weil
Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama av Lars Johan Danbolt
Begynnelsen til alt : en ny fortelling om mennesket av David Graeber
Evigheten i et siv : historien om boken av Irene Vallejo Moreu
Piratene ved Nordkapp : kapring i nord under Napoleonskrigene av Kjell-Gudmund Kjær
Når de døde våkner : fra Eidsvoll til Villa Villekulla av Niels Chr Geelmuyden
Hendelser fra fortiden glir gradvis inn i glemselen og forsvinner, som speilingen av skyer i et stille vann. Samtidig er fortiden med oss i alt vi gjør, og lever videre i hver eneste gjenstand vi berører eller betrakter. Fortiden finnes i gatene vi går i, byggene vi bor i, og i værelsene hvor vi spiser, sover, jobber og elsker. Fortiden er med oss i tankene og ideene våre, i våre talemåter og gester, så innvevd i våre forestillinger om verden at den forblir usynlig.
"Tro meg, Adam," sa Nora den sommeren (og det gjorde jeg). "Det finnes måter å være smart på uten å gå på de beste skolene og universitetene. Moren din er den smarteste av alle mødrene."
Alle må ha en historie, sa hun. - For dem som ikke har noen, dikter man opp en.
Hun kastet et blikk opp på radene med bøker da hun sa det, og Moreno skjønte at det var et sitat. Og at ordene nok hadde en viss relevans for frøken Gravensteins eget liv også.
Kanskje det var slik som antropologene påsto, tenkte hun; at når den nordeuropeiske kjernefamilien har utspilt sin rolle som økonomisk og sosial faktor, hadde den også mistet sin følelsesmessige betydning.
Følelser var overbygninger og ferniss. Mann og kvinne møtes, reproduserte seg og gikk videre til hver sin kant. I den retningen de hadde vært på vei før de tilfeldigvis støtte på hverandre ... mot uklare mål. Ja, det var kanskje akkurat sånn man burde se det. Det fantes i alle fall rikelig med forbilder i dyreverdenen, og mennesket var i bunn og grunn en biologisk skapning.
Kanskje ville det dukke opp noe, og kanskje ikke.
Ikke noe dumt motto for politiets arbeidsvilkår i det store og hele, tenkte han. En fåfengt leting på lykke og fromme etter en nål i en høystakk, var det ikke sånn det pleide å være?
Eller som Reinhart foretrakk å uttrykke det: En politimann er en blind skilpadde som leter etter en snøball i ørkenen.
En god løgn går fra Bagdad til Damaskus mens sannheten leter etter sandalene sine.
Når Norge rammes av trusler ...
Patrioter er en bok som kan leses både som krim og thriller, da den overlapper begge sjangrene. Den beskriver et realistisk bilde på hvordan ting er i verden i dag, og hvor raskt det utvikler seg.
Stort persongalleri på godt og vondt
I denne krimthrilleren blir man kjent med mange karakterer, og det skiftes perspektiv hele tiden. Man blir kjent med Jens Meidell som er "alenefar" og som er en smule bekymret for sin mor, da hun viser tegn på at hun kanskje er i ferd med å bli dement. Hun var Arbeiderpartiets første kvinnelige toppleder, og Jens leker litt med å tre inn i politikken selv, da Christina Nielsen vil samarbeide med ham. Hun er en bestemt kvinne som mange har en del meninger om. Selv om de er på "lag" møter de to på en del utfordringer. De er ikke bestandig enige. En annen karakter som har en stor rolle i boka, er Martin Tong som tidligere var i PST, men som har valgt å trappe ned og jobber nå i politiet. Men da det blir gjort et grufullt funn, trenger Liselott en partner, og Martin Tong havner på en måte i PST igjen.
Har fått med meg at Patrioter er blitt en svært populær bok, og skjønner godt hvorfor. Boka består av flere aspekter som kanskje flettes sammen, og temaene er skremmende relevante. Norge har stort sett vært et lite og trygt land, men i det siste har det vært noen uroligheter, så helt trygg kan man ikke være her, heller. Noe Patrioter gir et realistisk eksempel på.
Johnsrud skriver godt og liker at handlingen blir fortalt fra flere perspektiver, noe som gir det et ekte preg. Noen av dialogene kan kanskje virke noe gjentakende, og det er noen tørre partier her og der, men det må man regne med i de fleste bøker. Kapitlene er stort sett korte, og nedtellingen til stortingsvalget, gir handlingen et troverdig preg.
Noen karakterer var mer interessante enn andre
Likevel ble jeg ikke helt revet med. Til tross for godt språk og levende karakterer, ble Patrioter for min del en smule tørr. Jeg synes at politikk og terrorisme er interessant, men personlig hadde jeg nok foretrukket handlingen på skjerm fremfor i bokformat, da det ble noe gjentakende og ikke alle karakterene var like spennende å bli kjent med. Jeg foretrakk Jens Meidell fremfor Martin Tong, for syntes at Meidell hadde flere lag og det var en karakter jeg ble mer nysgjerrig på.
Sier ikke at dette er en kjedelig bok, men er ikke så interessert i kunstig intelligens og algoritmer, da jeg burde egentlig være det i disse tider, men interessen for det er bare ikke der. Syntes det var mer fascinerende og fengslende å lese om terroristene/høyreekstremisme siden det dessverre er en stor vekst av det.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Interessant.