Bokelskere.no

Ei unik bok, som eg no har lest for andre gong. Gøy å bli kjent med det finske lynnet og kulturen, om enn satt litt på spissen. Skulle ikkje tru ei bok med eit slikt tema kunne bli feelgood! For det endar jo bra, trass alt. Hadde vært moro å sett denne som film ein gong.

Jeg leste Dødens spill av samme forfatter for en tid tilbake, som var en fantasytrilogi for ungdom. Det er en sjanger jeg ikke leser særlig ofte, og derfor var det overraskende at jeg likte den så godt. Trilogien hadde noen forfriskende elementer, og bøkene heter: Dødens spill, Den sorte bruden og Mørkets tjener.

En sykepleier med hemmelig fortid
Du kan kalle meg Jan er en psykologisk thriller for voksne. Den handler om Ida som er psykiatrisk sykepleier. Hun jobber med ungdom som sliter psykisk. Man blir kjent med at Ida har en hemmelighet. Hun forsvant som barn, og kom tilbake to år senere. Etter det har hun og moren levd et hemmelig liv ved å bytte navn og alt mulig. Det på grunn av at mannen som tok Ida, ikke skal finne henne igjen. Men når en tidligere pasient forsvinner, frykter Ida det verste. Hun mistenker at det kan være samme mann som står bak.

Trenger noe annet
Det er flott at psykiske lidelser blir tatt opp i både bøker og film, men i det siste har det vært svært mye av det, at jeg tror jeg trenger en liten pause fra det temaet. Jeg føler jeg trenger noe annet. Det er en av grunnene til at jeg ikke likte boka noe særlig. Jeg er heller ingen fan når en bok er skrevet som en slags feberaktig drøm, eller at man får følelsen av å sitte fast i hodet til hovedpersonen.

Boka hadde mange interessante aspekter, men syntes dessverre at Ida ble noe irriterende i lengden. Jeg var heller ikke helt engasjert i handlingen. Men jeg kommer selvfølgelig til å lese mer av denne forfatteren, fordi skrivestilen hennes er veldig tøff og annerledes.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Leste på 'Nrk nyheter', da jeg kom over en rykende fersk anmeldelse om Ole Paus. Ikke viste jeg at der er en bok om ham, av ham. Den ble raskt satt på min ønskeliste. "Rørende om en rastløs sjel. Ole Paus kom aldri i mål med å skrive om livet sitt. Men som han lever mellom permene!"

Ole Paus var full av motsetninger. Han var en borgerlig anarkist, tvileren som gjorde salmer til hits, refseren som aldri sparket nedover. Før han døde, begynte han på en selvbiografi. Han skrev for å samle trådene, og skapte poesi ut av levd liv.

Ole Paus ble 76 år gammel. Dette er manuset han skrev mot slutten av livet, selvbiografien som han, på typisk Paus-vis, ga tittelen For en mann:

«Alt som ligger bak meg, er tilfeldige bilder og brokker. Jeg har ingen sammenheng i opplevelsene mine eller i livet mitt, men et sted begynte det. En gang var alt ugjort. Det er på tide å samle sammen brikkene og forsøke å få lagt dette fordømte puslespillet en gang for å se hvordan det ferdige bildet ser ut.»

Musikkjournalist Asbjørn Bakke har skrevet etterordet i boka, som er like langt som selvbiografien.

'Ole Paus' anmeldelse på NrK

Godt forslag, Lillevi!

Det nye opplegget har vært veldig bra, Torill!
Ja, det var/er skuffende lite respons for lesesirkel akkurat nå. Kanskje vi lar den bero en stund, og lar det være opp til den enkelte å starte pop-up lesesirkel ved behov/interesse.

På måfå søkte jeg på NrK bokanmeldelse - skjønnlitteratur , som også innebefatter :

Film- og serieanmeldelser, Boktips for unge voksne, Kunstanmeldelser, Musikkanmeldelser, Bokanmeldelser, Spillanmeldelser & Scenekunstanmeldelser

Bare noen vises om gangen, det er bare å trykke på "vis flere". Man oppfatter bøker forskjellig så Nrks anmeldelse er bare en måte å oppfatte bokens budskap på / lesetips, men man får et nyansert bilde av boken. Bokelskere.no kan somme tider mangle bokomtale. Da kan man også gå til diverse nettbutikker & forlag, men da får man bare oppgitt teksten på baksiden av boken. Kanskje noen anmeldelser fra flere aviser - som kan være ganske overflatiske noen ganger > kommer an på boken selvfølgelig.

Kan du sørge for henvisningene blir gjengitt - til en relevant bok. For tråder som dette forsvinner i mengden og er vanskelige å finne igjen. Henvisningen til Norsk oversetterleksikon er meget godt skrevet, men man glemmer innholdet over tid, bare at der har vært gitt en fordypning hvordan oversettelsen har foregått > direkte > sekundæroversettelser + hvordan forfatternavn endres

Interessant, er der noen plass på nettet hvor dette er skrevet/utdypet ?

Jeg har lest en god del krimbøker av skandinaviske forfattere oppgjennom årene, men ikke mange fra Danmark, bare noen få. Jeg er nok mer kjent med filmene enn bøkene deres. De er fordømt gode til å lage filmer. Det skal de ha.

En sak som vekker mange farer
Økseskipet er den første boka i Nina Portland serien. I denne boka er det om hennes første sak som hun ikke helt klarer å gi slipp på. Saken var om et skip hvor alle om bord ble drept. De ble drept med en øks og kastet i vannet. En mistenkt i saken slapp unna fordi bevisene ikke hadde nok grunnlag. Nina bestemmer seg for å operere litt på egen hånd, og spore opp denne mystiske mannen. Det hun ikke vet, er at det setter henne i en stor fare. Hun har ikke bare seg selv å tenke på, men også sønnen Jonas. Livet som kriminalassistent er ikke bare, bare. Er hun villig til å risikere sitt eget liv for denne saken?

Dette var ganske tørt til krim å være. Det er jo en kjent sak at krimromaner kan for så vidt være tørre, men det hjalp heller ikke at forfatteren la på med mye historie. Jeg liker historie og er interessert i det, men jeg ttrenger det ikke i krimbøker. Nina var også en person som var vanskelig å ta på alvor, siden hun oppførte seg som MacGyver. Det vil si, det var ikke spesielt realistisk. Handlingen var også veldig uinteressant og det var ikke mange karakterer å like. Derfor ble dette svært kjedelig i lengden. Dette er første bok i Nna Portland serien, og min siste. Det frister dermed ikke å lese videre.

For mye historie
Sier det ikke for å være krass, men det var bare ikke helt min type krim. Det var altfor mye latterlig spionasje, europisk historie og lokal historie. Skjønner jo at det hadde en hensikt med handlingen, men det ble litt tekstbokaktig, og det gjorde at man falt litt ut av selve plottet. Nina var heller ikke særlig interessant å lese om. Hun hadde ikke personlighet eller drivkraft som var fengende å lese om. Det ble altfor mye overdrivelse i det meste hun gjorde. Personlig foretrekker jeg krim som er nøktern eller krim som har litt horror elementer. Økseskipet ble dessverre for langdrygt og tørt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.

Denne boka hadde jeg tidligere prøvd å lese, men ga opp fordi den ikke fenget meg. Nå plukket jeg den fram igjen, fordi jeg ville bruke den i årets leseutfordring, som en bok som inkluderer urfolk. Det blir en sterk femmer fra meg. Det er en sterk bok som absolutt bør leses.

I dag har jeg lest ut Koke bjørn, av Mikael Niemi. Denne boka hadde jeg tidligere prøvd å lese, men ga opp fordi den ikke fenget meg. Nå plukket jeg den fram igjen, fordi jeg ville bruke den i årets leseutfordring, som en bok som inkluderer urfolk. Det blir en sterk femmer fra meg. Det er en sterk bok som absolutt bør leses. God søndag!

Gratulerer!
Jeg leste Vegetarianeren for noen år siden, og ga den terningkast 5. Vel verdt å lese.

Beklager, men selv om jeg har foreslått en av bøkene denne gangen, så synes jeg at tre forslag er alt for få bøker å velge mellom. Jeg foreslår at det minst må være fem bøker å velge i per runde i lesesirkelen.

Rytterarmeen av Isaak Babel ble med meg hjem. Da jeg la den inn her i dag - var det ingen bokomtale - terningkast 1 > hva! Da var det straks en tur til forlaget. Tok også med bokomtaler fra andre for å få et nyansert bilde av boken.

Med forord av Erika Fatland.
Ljutyj er ukrainsk jøde med borgerlig bakgrunn. Sommeren 1920 er han krigskorrespondent blant kosakker på sovjetisk side i krigen mot Polen. Han beveger seg gjennom krigens landskap - i det som nå er Vest-Ukraina - som i en drøm, eller snarere et mareritt: Ljutyj deler seng med lik, hører en stupfull kosakk spille på et kirkeorgel, ser ryttere kjempe mot brølende fly og passerer plyndrede landsbyer. Hendelsene i "Rytterarmeen" har historisk forankring, samtidig peker de bakover og fremover: på krig som aldri tar slutt, makt som aldri kan vinnes. For hvordan kan menneskelighet og forstand opprettholdes når vold og brutalitet blir betingelsen for alt?

De ekspressive og kraftfulle fortellingene i "Rytterarmeen" springer ut fra Isaak Babels egne erfaringer som korrespondent ved fronten i 1920. Boken har blitt kalt novellesamling, episodisk roman, barokkroman og moderne epos. Uansett sjanger hører den til den sovjetiske epokens største litterære klassikere. Våren 2023 utkommer den i ny norsk oversettelse.

TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Babels fortellinger fra fronten i 1920, «Rytterarmeen», virker enda sterkere i lys av vår tids front i Ukraina … «Rytterarmeen» er en litterær, definerende fortelling om krigens redsler … Fortellingenes særskilte kvalitet ligger kanskje nettopp i presist å vise fram kaoset ved fronten – og gjøre det mulig å reflektere over den etterfølgende forvirringens konsekvenser … en uovertruffen skildring av krig – sett fra både kosakkenes, polakkenes og jødenes perspektiver"

IVAR DALE, VÅRT LAND
"Selv om få nordmenn er kjent med konflikten som danner bokas bakteppe, etterlater den sterke inntrykk fra en kaotisk tid i europeisk historie. … Babel er kjent nettopp for sine kompakte, presise formuleringer og evnen til å skape fargerike, levende verdener med færrest mulig ord … Babels tilsynelatende enkle fortellinger er samtidig en form for poesi ... Vi skylder Isaak Babel å lese det han rakk å skrive"

ODDMUND HAGEN, DAG OG TID
"Isaak Babel skildrar ein nær gløymd krig i Ukraina for 103 år sidan … Språket i desse novellene er både poetisk med flotte naturskildringar og nyansert bildebruk kring skumring og nattlys, nært og sanseleg, samtidig som det også er direkte, folkeleg og usentimentalt i skildringa av fattigdom, plyndring, stank, råskap, valdtekter, vilkårlege avrettingar og hjelpelause menneske, ofte jødar, som er ramma av krigen»"

INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN
"Denne korrespondenten skildret krigsforbrytelser begått av både høy og lav på begge sider, som voldtekter, tortur og likvidering av krigsfanger. Underlig nok er «Rytterarmeen» likevel lystbetont lesning. De harde partiene står side om side med vakre, burleske og følsomme skildringer. Glimt av galgenhumor trenger gjennom mørk materie …. «Rytterarmeen» setter dagens krigshandlinger i perspektiv og gir samtidig en unik leseropplevelse"

JON ROGNLIEN, DAGBLADET
"framragende ivaretatt av prisbelønte Marit Bjerkeng. Babel har evne til hele tida å mynte ut overraskende sammensetninger av ord, eggende metaforer, tankemessige saltomortaler og ville sprang … Til tross for gørra: givende og gøy å lese"

God Helg alle sammen. I dag følte jeg skikkelig at høsten var kommet 5 grader & regnbyger. Huff. Var som vanlig på min handletur i dag. Stoppet opp med den lokale bokbutikken. Blikkfanget - bøker til salgs, fylle en pose med bøker til 150NOK. Av alle de som lå der fikk 5 bli med meg hjem, mao 30 kr/bok. Det ble litt av hvert.

Den ene boken som jeg har lyst å lese akkurat nå > Matrix av Lauren Groff

Forlagets bokomtale
Året er 1158 og 17 år gamle Marie de France blir kastet ut av hoffet til sin slektning, dronning Eleonore av Aquitania, og sendt til England hvor hun skal stues bort som priorinne i et stort kloster herjet av sult og sykdom.

Som den siste i en lang rekke krigere og korsfarere, kjennes klosterlivet som å begraves levende for Marie. Men etter hvert vekkes stridslysten i henne, også innenfor de tunge steinveggene, og hun innser at rollen hun er tvunget inn i, kan romme både store kamper og stor makt.

Ettersom årene går, blomstrer det isolerte og skakkjørte klostret under Maries styre. Og i et kvinnesamfunn preget av hardt kroppsarbeid og religiøs overgivelse, vokser det fram både sterke viljer, vilt begjær og høyst verdslig ekstase.

Inspirert av to virkelige kvinner, begge så godt som oversett av historikerne, har Groff skrevet en av årets mest kritikerroste, sanselige og originale romaner.

De andre:
Rytterarmeen av Isaak Babel
Snu deg, Edvins bok av Therese Tungen
Syng, Gravløse, Syng av Jesmyn Ward
Frida av Nina F. Grünfeld

Som sagt så spriker det i alle retninger.

Ønsker dere alle en god lesehelg :)

Leste meg opp om henne på Wikipedia. Hun har en far & bror som også er forfattere.

Wikipedia - Tidlig liv og utdanning
Han Kang er datter av forfatteren Han Seung-won. Hun ble født 27. november 1970 i Gwangju og flyttet til Suyuri (som hun snakker kjærlig om i sin roman Greek Lessons) i Seoul, som barn. Broren hennes Han Dong Rim er også forfatter.
Hun studerte koreansk litteratur ved Yonsei University. I 1998 ble Hang registrert ved University of Iowa International Writing Program.

Nobelprisen ble gitt leser jeg på Norli pga.:
Hun tildeles prisen for sin «intenst poetiske prosa som konfronterer historiske traumer og framstiller livets skjørhet», heter det i begrunnelsen.

Bøker oversatt til norsk - forlag Pax
Leksjoner i gresk (roman) oversatt av Jarne Byhre Pax 2023
Dette er ikke farvel (oversatt av Jarne Byhre) Pax 2022
Hvit (biografisk roman) oversatt av Jarne Byhre, Pax 2019
Vegetarianeren oversatt av Vivian Evelina Øverås, Pax 2018
Levende og døde (roman) oversatt av Vivian Evelina Øverås, Pax 2017

Uforglemmelig god :
Det er ikke vanskelig å se hvorfor karibiske Jamaica Kincaid blir nevnt som kandidat til nobel­prisen.

Gamle bøker blir som nye

Jamaica Kincaid, som egentlig heter Elaine Potter Richardson, kom til USA fra Karibia som au pair som 16-åring.

I stedet for å sende penger hjem, som moren mente hun skulle, skapte hun seg et nytt liv som skrivende. Først i tids­skrifter som The New Yorker, så med egne romaner, novelle­samlinger og essays.

Nå har hun fått en renessanse her til lands, etter at Cappelen Damm for to år siden ga ut romanen «Lucy» fra 1990 i serien Oversette mesterverk.

«Annie John» er Kincaids første roman. Den kom i 1983 og ble faktisk utgitt på norsk allerede i 1986. Nå som sist er det Sissel Lies utmerkede oversettelse, i en noe modernisert utgave, som åpner teksten for norske lesere.

"Annie John" - utgitt i Norge i 1986 første gang, den engelske utgaven ble utgitt i 1983. Nyeste utgave 2024. Min utgave kjøpte jeg på et Antikvariat, så dette blir en spennende lesing.

Leste meg opp på NrKs anmeldelse

Ååå, - dette var en fin bok! Den er så liten og lett, - språket er fjærlett og hverdagslig, og rommer likevel så uendelig mye! Om klassesamfunn og familier, på vondt og godt, om å være spesiell og ville skrive, - om selve livet! Og altså så tilsynelatende enkel og fjærlett, - terningkast 6!

Jeg vil anbefale Stargate - en julefortelling, av Ingvild H. Rishøi.

Dagens sitat:
Blant de mange verdener som mennesket ikke har fått i gave av naturen, men har skapt på egen hånd, er bøkenes verden den største.
Hermann Hesse