Jeg ble så begeistret for den første boken om Lucy Barton nettopp fordi den var så lett, - den fanget opp og formidlet skjebner med få, antydende setninger. Her får vi en grundigere utdyping av livet til og miljøet rundt dem vi møtte der, og boken mister derfor den lettheten jeg var så begeistret for i første bind.
På mange måter minner denne boken meg om den utrolig gode og den gang, i 1994, banebrytende filmen Short Cuts av Robert Altman, - den fortalte historien til forskjellige mennesker som alle hadde en fjern forbindelse. Sånn er det her også, og det er godt og interessant gjort, - vi får særlig et innblikk i barndomsopplevelsene til dem på de laveste sosiale trinnene i Midtvesten, og konsekvensene av disse. Dessuten kommer Strout igjen inn på noe av hovedpoenget i første bok, - hvordan menneskene alltid finner måter å føle seg overlegne andre på, noen vi kan se ned på, - den nedrigste delen av det vi er!
Takk for å ha blitt minnet om Turgenjev som jeg stadig har hatt planer om å lese, - særlig fordi min oldefar, Kristian Elster d.e., var svært inspirert av ham og skal ha vært den aller første oversetteren. Det står om det i denne artikkelen i Edda 1969, s. 162-173.
Søkte på nettet og på Wikipedia fant jeg en kort beskrivelse av boken. På "Edvardas kulturblogg" fant jeg noe mer som kan være av interesse, Var bare litt nysgjerrig & det er noen ganger man finner noen godbiter knyttet til bøker.
Takk for å dele din reise med Proust. Alltid inspirerende å lese andres leseopplevelser & skattejakten etter andres "input" om/av Proust & hans samtid + hvordan den har påvirket nåtiden. Jeg kom så langt som til bok 2 og da måtte jeg ta en lesepause. Det er ikke bare, bare, å lese lang tekst på PCen.
Man har lov til å le hvis man befinner seg på bunnen av en beholder med utsikt til himmelen og vet at man aldri finner svar på hvorfor man har havnet der.
Hva kaller man en tomhet som setter noe i bevegelse? Hva kaller man en iver man ikke kan overhøre? Hva kaller man en søken som aldri står stille? Jeg gir det navn. En trang, en sult, en lengsel, et ønske, en drift. Jeg kaller det interesse, vitebegjær, jeg tenker historiesult og fortidslengsel, men det er ikke presist. Det er en åpen uro, en tomhet uten mål.
Den attende november er en løs verden, jeg er klar over det, jeg kan ikke holde den fast. Den har telefoner som slutter å virke, minnepinner som blir blanke, koder som må tastes inn igjen og igjen, søk som blir borte i løpet av natten. Hver morgen har alt forsvunnet, og den attende november våkner frisk og ubrukt igjen.
Hun hadde lagt merke til at hun tok flere bilder når årstidene stemte med forventningene våre: snøbilder om vinteren og klart solskinn om sommeren, en varm dag ved stranda, røde og gule blader og et barn i gummistøvler om høsten - og alltid bilder med sandaler om sommeren, selv en sommer hvor det var flest gummistøveldager. Som om vi har sjablonger for årstidene, og når alt stemmer, tar vi bilder.
Akkurat nå er jeg i sluttspurten av boka Om utregning av romfang - II, av Solvej Balle. Boka er nummer 2 i en serie på 7 (!) om Tara som er fanget i tiden og som opplever 18. november om og om igjen. Solvej Balle har brukt 35 år på dette prosjektet. De tre første bøkene vant Nordisk råds litteraturpris i 2022. Så langt liker jeg bok nummer to like godt som jeg likte bok nummer en. Det er noe med situasjonen, språket som beskriver hva hun tenker, og tanker man som leser gjør seg av å lese dette. Anbefales! Riktig god helg til alle bokelskere.
God kveld! I dag var veldig behagelig å være ut & rundt omkring. Sol & 15 grader var det deilig å sitte ute og slikke solen en stund. Man må jo nyte godene når de kommer vår vei. I dag var jeg innom Ark og der fant jeg bøker til 49 kr som jeg tok en nærmere titt på.
Boken som ble med meg hjem var "Aurelias ære" av Catherine Wiborg
Dramaet i denne spennende historiske romanen utspiller seg i år 108 e. Kr. da den spanskfødte Trajan var keiser i Roma. De militære seire feires med overdådige forestillinger for hele folket, mens eliten kjemper om keiserens gunst. Overklassen flykter fra sommerens trykkende hete til sine feriesteder ved kysten, og intrigene følger med. Aurelia kommer fra en fornem, men pengeløs slekt. Bare tretten år ble hun gift med den nyrike Lucius, og sammen har de to sønner. Den kvinneglade Lucius er lykkelig gift inntil den unge Pompeia kaster sine øyne på ham. Kurtisen får store ringvirkninger, helt opp til keiserens hoff. Slaver og frigitte menn involverer seg i dette spillet, med håp om egen frihet og velstand. Innsatsen er høy, gevinstene store og tapene ikke til å leve med. I Roma er det aldri langt fra Capitol til den tarpeiske klippe.
Denne virket spennende og den blir min helgelesing. Mennesker er slik de har vært i tusener av år - bare samfunn & teknikk har endret seg som Sigrid Unset har formulert det.
På LibraryThing . com har nye gåter dukket opp > Halloween Treasure Hunt. Så jeg får annet å bryne meg på også.
Historie & Kultur forlag er ett lite forlag i Oslo som ikke har noen nettside, men de er på Facebook.
God helgelesing til dere alle sammen :)
Jeg har fått svar når jeg har gjort feil ved innlegging av bøker. Har også sendt melding når forskjellige bøker deler side > disse har jeg ikke fått svar på.
PS! Når man søker her og ingen boktittel kommer opp, har jeg søkt på nettet og da kommer det noen ganger bøker opp under "Bokelskere".
Ser ut som begge bøkene deler samme bokomtaleside
Har følelsen av at schizofreni er endå meir "tabulidelsen" i vårt samfunn. Der er det mykje uvitenhet ute og går blant menig mann.
Man kan korrigere feil med å kontakte André Nesse pr email. Tidligere kunne man rette opp egne feil, men det ble endret senere. Når tid det skjedde & på hvilket grunnlag vet jeg ikke. Skulle ønske at alle bøker som lagt til av brukere kunne komme opp ved søking. Ved å legge til bøker får man forslag etter å ha lagt til hovedboktittelen, tror også de "skjulte" bøkenes tittel kommer opp > her er jeg ikke sikker.
admin@bokelskere.no
Tja, man kan legge til egne bøker, men hvilket år som skiller mellom de som allerede er innlemmet eller ikke vet jeg ikke. Hva er grunnen - vet jeg heller ikke. Bokens popularitet ? En forfatter kan ha noen innlemmet & andre ikke. Søking på bøker er - forfatter, boktittel eller ISBN. Jeg har funnet flere ved å søke ute på nettet. Gretemor ga meg og andre ett tips i en annen tråd > søke på ISBN. Bøker kan være gamle, men ved ny utgave fra forlag gjør at boken garantert ligger inne her. Noen bøker som er utgitt utenfor de etablerte forlag ligger nok ikke inne her - noe jeg har oppdaget & synes er urettferdig (BIBSYS). Under fanen FINN BØKER kan man legge til bøker "SØK ETTER BØKER" > på høyre side dukker opp "Legg til ny utgave". Under kommer "Importer bøker" > den virker ikke har jeg opplevd. Har flere bøker jeg har prøvd å importere som går flere år tilbake.
Håper flere kommer med sine kommentarer & erfaringer.
Stemmer det at alle bøkene fra en bestemt forfatter kan legges til i boksamlingen til alle her inne. Hva kommer det av at for eksempel ikke alle bøkene til Olav Golf ikke kan legges til? Er det mulig å gjøre noe med det? Jeg visste at gamle bøker ikke kan legges til. Hvilket år er denne grensen?
På forhånd takk!
Ei unik bok, som eg no har lest for andre gong. Gøy å bli kjent med det finske lynnet og kulturen, om enn satt litt på spissen. Skulle ikkje tru ei bok med eit slikt tema kunne bli feelgood! For det endar jo bra, trass alt. Hadde vært moro å sett denne som film ein gong.
Jeg leste Dødens spill av samme forfatter for en tid tilbake, som var en fantasytrilogi for ungdom. Det er en sjanger jeg ikke leser særlig ofte, og derfor var det overraskende at jeg likte den så godt. Trilogien hadde noen forfriskende elementer, og bøkene heter: Dødens spill, Den sorte bruden og Mørkets tjener.
En sykepleier med hemmelig fortid
Du kan kalle meg Jan er en psykologisk thriller for voksne. Den handler om Ida som er psykiatrisk sykepleier. Hun jobber med ungdom som sliter psykisk. Man blir kjent med at Ida har en hemmelighet. Hun forsvant som barn, og kom tilbake to år senere. Etter det har hun og moren levd et hemmelig liv ved å bytte navn og alt mulig. Det på grunn av at mannen som tok Ida, ikke skal finne henne igjen. Men når en tidligere pasient forsvinner, frykter Ida det verste. Hun mistenker at det kan være samme mann som står bak.
Trenger noe annet
Det er flott at psykiske lidelser blir tatt opp i både bøker og film, men i det siste har det vært svært mye av det, at jeg tror jeg trenger en liten pause fra det temaet. Jeg føler jeg trenger noe annet. Det er en av grunnene til at jeg ikke likte boka noe særlig. Jeg er heller ingen fan når en bok er skrevet som en slags feberaktig drøm, eller at man får følelsen av å sitte fast i hodet til hovedpersonen.
Boka hadde mange interessante aspekter, men syntes dessverre at Ida ble noe irriterende i lengden. Jeg var heller ikke helt engasjert i handlingen. Men jeg kommer selvfølgelig til å lese mer av denne forfatteren, fordi skrivestilen hennes er veldig tøff og annerledes.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Leste på 'Nrk nyheter', da jeg kom over en rykende fersk anmeldelse om Ole Paus. Ikke viste jeg at der er en bok om ham, av ham. Den ble raskt satt på min ønskeliste. "Rørende om en rastløs sjel. Ole Paus kom aldri i mål med å skrive om livet sitt. Men som han lever mellom permene!"
Ole Paus var full av motsetninger. Han var en borgerlig anarkist, tvileren som gjorde salmer til hits, refseren som aldri sparket nedover. Før han døde, begynte han på en selvbiografi. Han skrev for å samle trådene, og skapte poesi ut av levd liv.
Ole Paus ble 76 år gammel. Dette er manuset han skrev mot slutten av livet, selvbiografien som han, på typisk Paus-vis, ga tittelen For en mann:
«Alt som ligger bak meg, er tilfeldige bilder og brokker. Jeg har ingen sammenheng i opplevelsene mine eller i livet mitt, men et sted begynte det. En gang var alt ugjort. Det er på tide å samle sammen brikkene og forsøke å få lagt dette fordømte puslespillet en gang for å se hvordan det ferdige bildet ser ut.»
Musikkjournalist Asbjørn Bakke har skrevet etterordet i boka, som er like langt som selvbiografien.
Godt forslag, Lillevi!