Bokelskere.no

Ho ho, hva som kan skje i de finske skoger! Denne boka er skrevet i 1975, og er forfatteren Arto Paasilinnas gjennombrudd som forfatter.
Den kunne like gjerne vært skrevet i år, da den samfunnskritiske røsten boka har i seg står seg godt i de fleste tidskoloritter.
Journalisten Vatanen bærer preg av å ha et lite sammenbrudd, der han mistrøstig bærer rundt på en hare han og kollegaen nesten kjørte ihjel på sin ferd gjennom de finske skoger. For en stakket stund sier han farvel til kone og samfunnet forøvrig, og frister tilværelsen som omstreifende "Espen Askeladd" som møter de utroligste mennesker og situasjoner på sin ferd. Helt hysteriske situasjonsbeskrivelser som både vekselvis får magemusklene i trim og smilebåndende til å strekke seg.
(Boka kan til en viss grad sammenlignes med "Doppler" av Erlend Loe, - det er lett å se hvor Loe har hentet inspirasjonen fra.)
Uforglemmelige karakterer i "Harens år" er både bulldoserkjøreren og presten, for å nevne noen. Boka anbefales på det varmeste, og skal man absolutt trille terning på en søndag lander den trygt på en femmer. Denne forfatteren skal undertegnede lese mer av!

Var du en av dem som elsket filmen "Rain Man"? Da er det høyst sannsynlig at du også vil like "Lottomillionæren". En sjarmerende bok, om Perry "som er litt sein", med familiemedlemmer som ikke bryr seg om ham før han vinner i lotto.
Boka er lettlest, men har et velformulert språk, med en moralsk snert og et bakteppe, som både sparker til skolevesenet og vår egen holdning til mennesker som skiller seg litt ut.
En morsom historie, med både alvor og tårer, - hovedpersonen Perry er en elskelig fyr, og kanskje kan han lære oss noe viktig?
Forfatteren viser oss hva ekte venner er og ikke er, og hva som kan skje når mennesker får nye sjanser og utfordringer i livet sitt. En feel-good bok av ypperste klasse, med en terning som lander på fem.

Historien om "Enken" er både melankolsk og spennende til tider. Forfatteren skildrer hovedpersonens flukt fra ektemannens hevnende brødre, - gjennom vill natur og i møte med de utroligste menneskesjeler.
Alle med en "bagasje" som maner til ettertanke og forundring.
Enkens indre liv er mesterlig skildret, og språket er noe av det beste jeg har lest på lenge, - mye også takket være en glitrende oversettelse.
Til tross for slike superlativer synes jeg boka i visse partier er kjedelig. Forfatterens unike styrke blir her også hennes svakhet, etter mitt kritiske blikk. Sjelens mørke irrganger blir noen ganger gjenstand for overdrevent fokus etter min mening, og gjør at historien, - som er fengende i seg selv, mister noe av gløden og driven.
Uansett en høyst lesverdig historie, som får terningkast fire og plass i bokhyllen: "Den gode historien".