Jeg sleit litt med å finne tittel til denne diskusjonen.
Jeg får opp på oppdateringer hvis noen bokelskere jeg følger begynner å følge noen andre bokelskere. Men hvis jeg prøver å gå inn på den profilen så står det at siden kan ikke vises. Jeg ønsker at man kommer inn på den profilen for noen ganger vil jeg følge samme person. Sånn det er no må jeg søke de opp.
Men hvis du elsket noen, var det vel jobben din å holde fast ved dem? Hjelpe dem gjennom depresjonen? I gode og onde dager, alt det der?
Jeg hadde aldri tenkt på at man kunne savne en jobb som en kroppsdel - konstant, og som en refleks. Jeg hadde ikke tenkt over at man i tillegg til åpenbart å bekymre seg for pengene og fremtiden også kunne føle seg så utilstrekkelig og unyttig når man ble arbeidsledig. At det kunne være enda vanskeligere å stå opp morgenen når man ikke hadde en vekkerklokke som sendte brutale sjokkbølger inn i bevissheten. At man vil savne kollegaene sine, uansett hvor lite man hadde til felles.
Du har et gode poeng der. Men av og til har jeg så mange bøker jeg leser på nesten samme tid at jeg ikke har tid til å lese en murstein. Det vil si bøker jeg låner på biblioteket. Men jeg er overrasket hvor for t man leser en murstein. Jeg kan lese den kjemperaskt.
Så lenge noen husker en, er man ikke død.
Stress - svette, hva er det? undret Hallgrim. Har du aldri stress - svettet? jeg pleier å bli svett hvis jeg strever med engstelse og stress.
Han funderte på hva det var som gjorde at et menneske kunne prege husværet sitt, slik at folk som kom inn der etter at beboeren var borte og død, kunne fornemme personligheten til den som hadde bodd der.
Kjærligheten har så mange veier, pleide bestemoren min å si.
Som vanlig når hun holdt et lite barn, tenkte hun på hvor fantastisk rikt det kjentes å kunne holde et helt menneske i armene. Tenk å ha favnen full av en slik vidunderlig, fullkommen skapning!
Barndommen har vi vel alltid med oss? det tror nå jeg. Enten vi vil det eller ikke[...]
Alle forhold er vel ulike, slik som personer ulike.
Det er jo kjærlighet! Ren kjærlighet! At noen innenfor kirken tør å bruke energi på å fordømme ren kjærlighet, det er fryktelig. Det er skammelig! Vi er mennesker, først og fremst. Og vi kan godt gjøre godt eller ondt uansett legning. Legning er underordnet, det er det jeg prøver å si. På samme måte som kjønn er det![...]
Sorgen kan være tung å bære, men er den ren og ekte, så beveger den seg i en slags prosess, utvikler seg, går stadig over i nye faser. Ofte kan man vokse som menneske, mens man gjennomlever slike kriser.
Men jeg tror det er viktig at vi alle åpent viser at vi støtter homofile, at vi godtar dem som de er. Slik kan det bli at flere tør å stå frem.
Khaled Hosseini, du er et geni, en ordsmed og en historieforteller det burde gå gjetord om, - over alle fjell....
Til dere som ikke har lest noen av forfatterens bøker, - start hvor dere vil, men denne boka føyer seg pent inn i rekken av fantastiske bøker han har skrevet. Jeg liker alle, - både Drageløperen, Tusen strålende soler og denne siste "Og fjellene gav gjenlyd".
Hosseini maler opp et storslagent bakgrunnsbilde, med troverdige og mesterlig beskrevet persongalleri. Selv om selve historiebakgrunnen kan virke fjern for oss nordmenn, - kan man likevel fundere over hvilke hemmeligheter som skjuler seg i enhver familie? Hemmeligheter og oppofrelser, selvbedrag og løgn går hånd i hånd når mennesker prøver å overleve, uansett hvilket kontinent og land en kommer fra.
Ønsker ikke å fortelle så mye fra handlingen, - det blir feil, historien om blant annet Pari og Abdullah må leses og oppleves. Åtte ulike historier beskriver deres skjebne og veves inn i hverandre fra ulike perspektiver og synsvinkler.
Mesterlig skrevet, - så sårt, sterkt og fengslende på en gang, - bravo! Terningen lander på en sekser, intet mindre.
synest jeg har gjort et røverkjøp når jeg har kjøpt 4 2012 titler for bare 25 kr. pr. stykke.:))) Jeg kjøpte det i forbindelse med et feiring av at en bokhandel var 10 år.
WOW!!!
Han tenkte på sitt lange liv, og han takket for all den overflod og glede han hadde fått. Å ønske seg mer, å ønske seg enda mer, visste han ville være utakknemlig.
Å angre på en drøm er det mest nedbrytende man kan drive med.
Og Ingrid kjente denne kraften som bare en fugl kan forstå der den sitter på et høydedrag med utslåtte vinger og kan la vinden gjøre resten.