Bokelskere.no

Finnes det romaner som handler om Gud eller er en del av handlingen?

På forhånd takk!

Skyggesøsteren var ikke så verst, men du har helt rett i at det blir forutsigbart og sukret så det holder. Takk for tips, da kan det hende at jeg gir meg i kast med "Jenta på klippen".

Bare hyggelig :-) Åh, så bra å høre, da gleder jeg meg, for bok nr. 3 er på vei til postkassa mi. Alltid herlig med litteratur som kan leses igjen og igjen, og selv om man gjør det, så oppdages det noe nytt. Ha en fin sommerkveld!

Det er flaut å innrømme dette, men undertegnede har ikke lest ei eneste bok på nynorsk siden jeg vandret ut av et klamt ungdomsskoleklasserom en gang midt på åttitallet. Inntrykkene, eller kanskje mangel på sådanne, har dessverre bidratt til at litteratur på dette målet har blitt tilsidesatt og neglisjert på det mest diskriminerende og fordomsfulle. Unnskyld!
Tenk at det var deg, Edvard Hoem, som brøt "forbannelsen"!
Og tusen takk for det,- for hvilken bok jeg gav meg i kast med på toget ned til Oslo tidligere i sommer!
Historien om utvandrerne i denne boka,- bygd på virkelige hendelser og personer, lett omskrevet av forfatteren, - starter i ei bygd utenfor Molde i 1870-årene. Mannen, som bare går under navnet Nesje møter sin andre livsledsagerske, Serianna, under arbeid på storgården. De stifter familie, og gjennom boksidene tas vi med på både deres indre og ytre liv, som etterhvert bærer preg av slit, strev og bekymringer. Ikke minst for den etterhvert oppvoksende slekt, og hjerteskjærende valg som foreldre må ta for å makte overlevelse.
Tanker om å utvandre til det forgjettede land Amerika, begynner som tankestreif hos noen av traktenes innvånere, og sprer seg deretter raskt i fjellheimen.
Gjertine, Seriannas søster, - er en av dem som drømmer om nye horisonter og nytt liv etterhvert som brevene fra dem som allerede pakket snippesken og dro avgårde, begynner å sive inn i både brevsprekker og sinn.
Kommer Gjertine til å dra, eller blir det bare med drømmene og tankene? Og hvis de drar, hva er det som venter dem der ute på prærien?
Kritikerne har nevnt det sanselige i denne boka, og sannelig må jeg gi dem rett. Det er som å sitte på en god gammel bestefar sitt kne, og bli fortalt historier, der natur, mennesker og historiske fakta veves sammen i spenning, driv og en fantastisk innsikt i menneskesinnet.
Kjære Edvard Hoem, - du blir på en måte denne trygge, gode bestefarsfortellerstemmen som hypnotiserer meg, side etter side, og jeg gleder meg til å gå igang med bok nummer to. Du må for all del fortsette å skrive om disse folkene, - dette er bare ypperste klasse litteratur.
Ute har regnbygene gitt seg litt, og terningen danser salsa over bordet og lander med seks skinnende øyne i nærmeste blomsterbed.
Fantastisk, min venn, bare fantastisk!

Siden jeg faktisk likte "Skyggesøsteren", den foreløpig siste boka i serien om de syv søstrene, var det klart at jeg også ville begynne med begynnelsen.
Plottet er i og for seg både snedig og interessant. En adoptivfar som har samlet foreløpig seks søstre, der hver av dem er tilegnet en bok, der historien om deres opphav rulles opp i både nåtid og fortid. Historiene tar oss med over hele verden, i en miks av virkelige historiske hendelser og steder, med forfatterens infall og fantasi. dette fungerte veldig bra i "Skyggesøsteren". Imidlertid ble det fort ganske klart at denne første boka ikke er i nærheten når det gjelder regi, plott og spenning.
"De syv søstre" ble for min del alt for forutsigbar, med hjerte/smerte uten overraskelser av noen art. Må innrømme at det var litt interessant å lese om hvordan Kristusstatuen over Rio ble til, - det var vel det som reddet boka fra fullstendig bunnplassering.
Siden neste bok i serien omfatter en søster som skal lete etter sine aner i Norge, blir det nok til at jeg gir meg i kast med den også, - men har ikke de helt store forventningene etter å ha pløyd gjennom over 500 sider med laber litterær kvalitet.
Beklager Lucinda Riley, - det er bra jeg ikke leste denne boka først, da hadde jeg aldri i verden gitt meg i kast med "Skyggesøsteren". Håper at denne boka bare var "enkommeigangogfinneskriveformen", for dette ble litt for enkelt, synes jeg. En regnfull sommerdag i de midtre delene av landet skvetter terningen ned i nærmeste søledam med to øyne , så spruten står.

Er det virkelig ingen som har vært i Tvedestrand?

Tvedestrand kalles bokbyen. Jeg skal dit i sommer. Hva kan anbefales å besøke?

På forhånd takk!

Da er også jeg omsider ferdig. En drøy måned etter dere andre. Dette er en av de mest krevende bøker jeg har lest på en stund og jeg har til tider vært på nippet til å gi opp. Men er glad jeg fullførte. Dette er en av de bøkene som sitter i en stund etter at man er ferdig.

Enig det meste av det som er skrevet under her, både av det positive og negative slaget. Har ingen bevingede ord å tilføye. Ergret meg til tider veldig over ujevnt språk og endimensjonale personlighets skildringer. Og ble flere ganger direkte uvel av disse nærgående beskrivelsene av diverse kroppsfunksjoner, aborten til fru Kragstedt og så videre.

Har altså ingen bevingede ord å tilføye men kjente at det var riktig å sette punktum for denne boka med å legge inn en liten kommentar her.

Jeg må bare gjenta at jeg har stor glede av disse samlesningene selv jeg ikke skriver så mye selv. Mange av kommentarene, fakta som blir presentert og som her i denne tråden bilder fra Grønlad gir en morsom input og en spennende dimensjon til lesningen.

Seriøst?! Skal du lese den boka?? Tenåringen i huset var ikke nådig i sine betraktninger da denne interessante tittelen lå lett henslengt på stuebordet i all sin prakt. Jeg gav henne et sånn lett overbærende mammablikk, før jeg gav meg lesingen i vold.
Boka er inndelt i oversiktlige kapitler, der den nyeste forskningen er strødd utover på en forståelig og dyptgripende måte.
David Perlmutter hevder at mye av sykdommene den vestlige verden sliter med i dag kan tilskrives dårlig tarmhelse, på grunn av overforbruk av antibiotika, uvitende kosthold og neglisjering av tarmbakterienes innvirkning på spesielt hjernens tilstand. Alzheimer, depresjon, autisme, - dette har sammenheng med tarmbakterienes dårlige innflytelse på hjernen, hevder Perlmutter. Han gir videre en oversikt over mulige syndere i kosten, som er med på å forkludre tarm- og hjernehelsen, der gluten og fruktose er hovedrolleinnehavere.
I siste del av boka får leseren en grundig innføring i hvordan tarmhelsen kan påvirkes, slik at hjernen får det bedre og man kan bygge opp "riktige" og hensiktsmessige kulturer av bakterier i kroppen sin.
Dette var ei svært interessant bok, - den ble faktisk spennende innimellom, og gjør at i alle fall jeg kommer til å tenke over om det jeg putter i munnen er gunstig eller ikke.
La meg gjøre det helt klart at dette ikke er noen pageturner, - men en lettfattelig og informativ bok som gir endel aha-opplevelser underveis.
David Perlmutter, - det er ikke alle som kan skrive om noe så usjarmerende som tarm og avføringstransplantasjon på en underholdende måte, - det tror jeg de fleste vil være enige med meg i. Men du er helt klart en av dem, - dette er formidlet på en forbilledlig pedagogisk måte. Fortsett å skrive, du, jeg følger deg gjerne!
Årsaken til at terningen ligger der og skinner i vårsola med fire øyne og ikke fem, er at jeg synes første del av boka di var ørlitt for omstendelig og gjentakende. Men, hey! - helheten er kjempebra, så hva gjør vel det? Anbefaler denne lille godteklumpen til alle som er interessert i helse og kosthold, - og det er kanskje de fleste av oss?

Sånn rett før påske kom den gledelige meldingen om at stillheten bokstavelig talt lå og ventet på meg, - klemt innimellom en hærskare av andre bøker som tålmodig stod der på hentehylla og speidet etter sine rettmessige lånetakere.
Boka er liten, litt sånn unnselig, med en like anonym tittel, som det ser ut som forfatteren har krotet ned ved en leirplass et eller annet sted i verden. Erling Kagge, en eventyrer på jakt etter blant annet opplevelser, og som møter denne stillheten gang på gang der man også minst skulle vente det? En stillhet han lengter etter, både i seg selv og i verden rundt ham.

Men er den noe å trakte etter, da, - i en tid da alt skjer så fort, alle er pålogget og tilgjengelig, - er det plass til ettertanke og stillhet, og hvor i all verden kan den finnes?
I løpet av korte kapitler blir vi med på Kagges oppdagelsesferd på stillhetens vei. Til glede for oss lesere, som kanskje i dette øyeblikk sitter med skuldrene over hodet og bare snurrer med i det evigvarende hamsterhjulet, der ettertanke og refleksjon er fremmedord.
Kagge hevder at stillheten bare er, og at den kan letes frem overalt. Og ikke nok med det, vi trenger den nå, mer enn noensinne som et ankerpunkt og en motvekt mot alt det som stjeler oppmerksomheten vår, og gjør oss avhengige av raske tastetrykk og umiddelbar behovtilfredsstillelse.
Erling Kagge, du har skrevet om noe som jeg tror bare blir viktigere og viktigere å ta vare på. Takk for at du har tatt deg tid til å gi meg ditt syn på hva denne stillheten er, og tips til hvordan jeg også kan finne den. Du er en smarting som jeg nok kommer til å lese mer fra, dette var både smakfull og behagelig lektyre.
Synes bildene du har brukt i boka di er helt nydelige. Årsaken til at det ble en litt middelmådig score på terningen er at du kanskje dveler litt for lite ved stillheten, selv om jeg spesielt likte side kapitel 33 på side 128 veldig godt. Den oppsummerte i grunnen det hele, men likevel savner jeg mer dybde boka di.
På en litt schizofren vårdag, med både sol, regn, vind og antydning til snø, skjelver terningen mellom gjenglemt løv fra i fjor med intet mindre enn fire øyne.
Well done, my friend, well done!