Bokelskere.no

Bli hvis du kan, Reis hvis du må av Helga Flatland er bare helt fantastisk:). Den anbefaler jeg også!!!

Jeg har sortert bokhylla og filmhylla etter emneord.

Denne boken er basert på en sann historie og på forfatteren sin egen slekt.I Sogn og Fjordane ( mitt hjemfylke) nærmere bestemt Loen gikk det to av Norge`s største rasulykker i 1905 og 1936. Dette er et bakteppe for historien. Hun skriver hovedsakelig om sin bestemor. Hvordan hun traff kjærligheten, hennes sorger, hvordan hun( forfatteren) opplevd bestemoren og mye mer. Det er jo selvfølgelig andre personer som er også med i historien. En viktig del er hva forfatteren skriver om seg selv.

Nå som slo meg raskt når jeg begynte å lese boken var at jeg synest forfatteren hadde et særegent språk. Hun hadde det lille ekstra. Ikke gjennom hele boken. Men spesielt de delene som o handler forfatteren selv. Men for all del resten av Språket var veldig bra. Boken var lettlest som gjorde at det var lett å komme igjennom boken.

Jeg har lest flere omtaler av boken og jeg er enig i hva de andre sier om boken. Men allikevel sitter jeg igjen med litt andre ting.Det har kanskje med at jeg har kanskje hengt meg for masse opp i andre ting. Det er muligens mindre delr av boken. Men ihvertfall synest jeg at tar opp flere aspekter av Sorg som er litt tabu og som man ellers ikke snakker så mye om i samfunnet. Den andre tingen som jeg synest er flott med boken er at ho tar opp minne etter dem som aldri bør være glemte minner. Men ofte blir det desverre sånn. I mine øyne er alle som som døde som baby og barn like verdifull som den som døde som 100 åring og fortjener å bli husket og minnes selv om livet var veldig kort......

I mine øyne er dette en bok en viktig bok som fortjener mange, mange flere lesere. Den får deg til å tenke, lærer deg noe og får deg engasjert, samtidig som den er nydelig fin og hjerteskjærende vond på samme tid. Mens jeg leste boken og la den i fra meg så savnet jeg å lese i den og jeg tenkte på karakterene i boken. Jeg tenkte på boka i lang, lang tid etterpå. Jeg vil lese mer og lære mer om de grusomme rasulykkene i Loen i 1905 og 1936. Jeg var på ferie når jeg leste sist rest av boken og jeg reist med bil. Vi kjørte selvfølgelig forbi Loen. Vi diskuterte hvor dette raset kunne gå og det var flere plassser som så ut som det hadde gått ras.

Boken fikk meg til å tenke på Tante Rita og Gyda. Jeg bærer i likhet med forfatteren et dødsnavn. Det er jeg veldig stolt av og synest navnet er rikt så fint:). Jeg har også opplevd min tante`s nærvær noen ganger. Desverre på en kanskje litt negativ måte. Jeg har grått mine tårer for en gammel sorg. Den er på måte en del av meg samtidig som den ikke er det. Men jeg har faktisk tenkte masse på Tanta mi før jeg leste boken faktisk. Det har gått opp for meg hun kan være der opp i himmelen og passer på meg og hele familien. Jeg liker å tenke på henne som familiens lille engel som passer på hele familien:). Men som sagt dukket Gyda opp også i mine tanker med denne boken. Hun er desverre blitt på en måte et glemte minne... Hun er min mors tante og min Morfars søster. Hun døde som baby er alt det jeg vet. Jeg har spørt min mor om henne. Hun vet det samme som meg og hvor hun kanskje er gravlagt. Men ho vet ikke hvor gammelt hun hadde vært, hvor i søskenflokken ho var, hva hun døde av.osv. Jeg synest det er ganske forferdlig at det er kanskje ingen som steller graven hennes eller kom til den fordi hun døde som baby og få visste om henne... Hun fortjener å bli husket på og minnes...

Jeg tror framsiden har mye mer å si enn man aner. Jeg ville sagt før at framsiden ikke betyr noe. Men siden jeg har hatt om det på studiene mine. Så vet jeg at det betyr noe ihvertfall for meg. Den er med å gjøre at man oppdager en bok i en bokhandel eller i biblioteket.Men det er ikke sånn at jeg ikke leser en bok bare fordi forsiden er ikke så fin. Men derimot vakre forsider kan få meg til å lese en bok. Forsiden er ikke med å heve inntrykket på ei bok. Men den er viktig for å oppdage bok og noen ganger for å lese den:)

Jeg kunne tenke meg Juleorateriet og dagboken. Jeg sendt mail om hvilke bøker jeg kunne tenke meg å kjøpe.

Så flott:). Jeg angret og fant ut at jeg kunne kjøpe meg flere bøker. Så no har jeg kjøpt Brente Skygger av Kamila Shamsie, Den tapte byen z av David Grann og opplysningstidens kvinner av Elisabeth Aasen.

Tror det=)

Jeg har ikke fått penger eller noen ting fra bokklubben. Men jeg har så lyst fortelle bokglade mennesker at det er sjokksalg på bokklubben. Jeg kjøpte meg Henrik H. Langeland sin bok Francis meyer Lindenskap og Harald Eia sin bok født sånn eller blitt sånn for bare 100 kr inkl. Porto!!!:D:D. Det var andre bøker som frista veeeeldig... Men jeg klarte å styre meg,hehe;). Link til Bokklubben finner du her

Jeg vil ikke Kritisere Michelet for det. Men siden du sa at om vi hadde fått servert noe lignende som fiksjon vil ikke vi oppfattet det troverdig, så ville jeg vise at det fantes en krim som var veldig lik marerittet på Utøya. Aller helst skulle man ønske at masskren på Utøya var bare en krimbok og ikke virkelighet!!!!

Jeg leser En sannsynlig historie av Karin Alvtegen. Språket er litt tungt. Men jeg liker boka svært godt...

Jon Michelet har skrevet en krimbok som er spøkelseaktighet lik massakren på Utøya som Michelet sier selv.

Jeg tror det vil komme faktabøker om noen eller flere år. Men romaner vet jeg ikke helt. Da må det kanskje være om noen som har opplevd hendelsen og hvor det er etterpå.