Jeg vet ikke hva som er verst - at en annen allerede har sagt det jeg forsøker å si. Eller at det jeg har vært med på og tenkt og kjent har hendt før.
Det snødde og jeg var så forelsket i deg at jeg danset rundt deg på fortauet, du hevdet at et menneske som snart fyller 24 er for gammel til å hoppe rundt på offentlig sted på den måten. Jeg kommer aldri til å bli for gammel til å være akkurat så glad jeg vil også i bena, hvor som helst bare du går ved siden av meg.
Jeg holder meg ofte til et fåtall forfattere av gangen, for å bli skikkelig kjent med dem. Og da er det forfattere jeg synes skriver godt. Hver gang jeg skal prøve meg på et nytt forfatterskap må det være en spesiell grunn til det, enten en strålende bokanmeldelse, en anbefaling her på bokelskere eller en uforklarlig nysgjerrighet. Et møte med en ny forfatter er som å åpne en dør til et nytt litterært rom. Det kan gi en pirrende, ja nesten skremmende følelse. Det hender selvsagt at rommet man trer inn i virker fremmed, at man ikke liker inventaret eller at det rett og slett er kjedelig der. Da er det bare å gå ut igjen og å prøve en annen dør.
Fantasyboka Vidina foregår i selve Nidarosdomen.
Å oversette en oversettelse blir som å leke hviskeleken. Har den på svensk til en gang jeg skal ha en murstein å lese.
For å få det til, må jeg spore opp en nettadresse der søkeparametere dukker opp i URL'en.
F.eks slik: http://www.google.com/#q=pixley+mapogo
Eller slik: http://80.239.107.245/mikromarc/wsHitList.Asp?sString=TI=pixley+mapogo
Hvis du kan finne en slik lenke som fører til Bjerkreim bibliotek, kan jeg legge det til!
Jeg råder deg til å begynne med bok nummer 1 i det jeg kaller Knausgårds trilogi; 1. Ute av verden, 2. En tid for alt og 3. Min kamp 1-6.
Jeg har lyst til å prøve en av bøkene til Knausgård. Jeg har ikke tenkt å lese alle seks derfor spiller det ingen rolle hvilken jeg prøver. Men jeg vil gjerne ha en anbefaling :)
Har kommet halvvegs i boka. Dette er jo aldeles forrykende morsomt og herlig lite selvhøytidelig. Gleder meg til å lese resten.
Lærdom
Å elska
er å vera stille
nesten heile tida
og ha varme hender.
Å elska
er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg
til rett tid.
Snakk ikkje om ekstasen
når du meiner
kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad
og møtest
sjeldan.
Snakk heller
om å gå til fots
gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp
med å vera den rette.
Å elska
er å tenna lys
og tørka tårer,
natt og dag.
Berre du - aldri du
Kvifor
har berre du desse augo
som opnar alt
og tenner lys?
Kvifor
har berre du dette smilet
som smeltar gamal frost
som ingenting?
Kvifor
har berre du denne røysta
som får meg til å sleppe alt
og gå til møtes?
Og kvifor
seier aldri du dei orda
andre kvinner kviskrar
til ein mann som elskar?
Mitt unge andlet
Eg leitar
etter eit bortvendt andlet,
sist sett gråtande
ein gong i min ungdom.
Sidan borte.
No har det kome att
og kvitnar stundom fram
for meg
mot ein mørk bakgrunn
av sorg.
-Gråt ikkje meir,
seier eg.
-Eg finn deg snart.
Og eg leitar vidare
på feil stad,
langt frå folk.
Hildring ved havet
Hud mot hud
i famntak,
puls mot puls...
I dirrande hete
møtest kroppane
og hildrar kvarandre opp
over horisontane
så eit vidunderleg lys
fell på dei,
og alt dei ser
har forgylte konturar
og det fjerne, uoppnåelige,
står tett ved,
stilt,
skjelvande
og vakkert.
Så er det over.
Kroppane
glid dovent på plass
og vert atter til strender
der ingen bur.
Jeg drømte vi var sammen igjen
og ble vekket av min egen latter.
Jeg lette sanseløst rundt meg,
blikket stengt av tårer.
Når jeg ser på henne
sovende i grålysningen,
min elskedes kropp
som en lilje
på engene i mai.
Du vekker meg,
skiller mine lår
og kysser meg.
Jeg gir deg duggen
fra verdens første morgen.
Våren er tidlig i år -
klebefrø, plomme, fersken,
mandel og mimosa,
alt blomstrer på en gang. Under
fullmånen dufter natten av din kropp.
Jeg lengter etter lyden
av stemmen din.
Ansiktet
jeg så tydelig kan se
sier ingenting
Hvorfor skulle jeg føle bitterhet
over en som var meg
fullstendig fremmed
inntil et spesielt øyeblikk
en dag for lenge siden?