Bokelskere.no

Hm. Nok en forfatter jeg ikke har vært borti tidligere. Må undersøkes. Takk for godt tips. (Ja, ikke Ayn Rand altså, hun er ikke helt min kopp te.)

Takker for tips. Jeg har sett serien på TV, men aldri lest bøkene.

En klassiker fra 70-tallet som fortsatt er i bruk og like aktuell!

Damenes detektivbyrå nummer en-bøkene får i alle fall meg i godt og lunt humør. Pluss at jeg bare må ha rooibos-te. :-)

Kloke ord, Ida. Pendelen svinger. Å underslå menneskets kval er en alvorlig sak. Å tillate seg noen glimt av glede burde likevel være en menneskerett.

Ja banneret tok nok bare en ørliten pause. Det gjør av og til det når jeg logger meg på i utlandet, men så kan de merkeligste reklamer dukke opp. Vel, noe skal jo dere også leve av.

Takker for grundig godt tips, Karin. Denne skal jeg absolutt se etter.

Takk for gratulasjoner! Banneret på toppen er ikke fjernet, du må ha opplevd en liten utilsiktet reklamepause.

Jeg var forøvrig ikke klar over at vi ble sponset av rumenske massører.

Det var da særdeles hyggelig. Håper ikke det blir eneste boka du kommer til å lese i høst. Og så håper jeg på en ærlig tilbakemelding her inne. :)

Jeg må innrømme at jeg har et problem med spekulative titler.

Min kamp kommer dessverre i denne kategorien. Det gjør også Pornopung. Men øverst troner fru Bohwim fra Frogner med Frognerfitter og MILF. Sukk.

Tittelen er absolutt kjent, ja. Trodde faktisk den var skrevet av Paasilinna. Så ignorant kan man være. :)

Du har nok rett i at Vigdis Hjort ikke er helt min greie. Jeg har tittet litt i Hjulskift og må nok innrømme at vi ikke ler av de samme tingene. Men humor er jo svært individuelt. Og det er egentlig ikke direkte humoristiske bøker jeg er på jakt etter. Mer den gode og varme følelsen god litteratur kan gi, uten at den fokuserer kun på begredeligheter.

Det var også en ukjent bok for meg. Men nå har jeg lest litt om den, og den virker virkelig som en liten (stor) perle. Jeg ser av Bokklubbens sider at Børge Skråmestø har gitt boka positiv omtale. Det er en mann med stor grad av livsglede i sine bøker, så denne dukker nok snart opp på ønskelista! Tusen takk, Norah.

Jeg har fått sansen for å lese om India gjennom Gosh og Mistry. Ellers har dette vært ukjent litterært landskap for meg tidligere. Takk for flotte tips!

Det var et ukjent navn for meg. (Burde jeg bli flau nå?) Sjekker opp umiddelbart! :)

Jeg skulle ha nevnt Nygårdshaug. Til tross for dommedagsprofetier (i bl.a. Himmelblomsttreet) og bestialiteter (i for eksempel Nullpluss), så har han mange varme og herlige fortellinger fulle av glede over livets finurligeter. Klokkemakeren er et godt eksempel. 10-binds serien om Drum og Skarphedin Olsen er også full av livsglede, mat og vin. Slikt skulle vi hatt mer av!

Joda, dette er fortellerkunst på sitt aller beste. Men herregud så deprimerende lesning.

Mange påstår at god litteratur må fødes av lidelse, at det må en sjelsettende opplevelse til for å skape noe stort. Andre sier at de gode bøkene skrives om det forfatteren egentlig ikke ønsker å skrive om, ofte representert ved de mørke sidene i livet.

Men nå er det nok. I sommer har jeg beundret storheten i bøker som Vanære, Musikantenes Uttog, Veien, Brodecks rapport, Keiseren av Portugalia, Balansekunst ...

Ogforalldel: Fantastiske bøker! Godt språk. Imponerende fortellerkunst.

Likevel.

Det får da være måte på til livets forjævligheter. De fleste av oss lever jo ikke daglig på sultegrensen, i dommedagsland, under trusel om voldtekt, med selvmordstanker eller omgitt av død.

Joda. Noen ganger trenger vi dette også.

Og ja: Grufullhet er ofte utgangspunkt for gode fortellinger.

Men altså: Likevel.

Og nå er vi framme ved paradokset. For jeg begeistres lite av komikk mellom to permer. Jeg er begrenset entusiast overfor Paasilinna og Irving. Det blir liksom den andre enden av den berømte pendelen. Jeg begeistres av Erlend Loe og Kjærstad når de er på sitt mest språksprelske (som i Tatt av Kvinnen og Brødrene Walker).

Og da er vi (endelig) framme ved problemstillingen: Finnes det mer livsglad og sprelsk litteratur der ute, som ikke forsøker å være Akrust-morsom, men som gir den gode følelsen av å vandre i et vakkert litterært terreng, uten dommedagsrykende svarte trestubber overalt. Jeg er altså på jakt etter det genuine litterære uttrykk kombinert med en smule positivisme og smågale livsbejaende sprell.

Den mørke høsten er snart over oss. Jeg ønsker å møte den med et smil og med gode tanker.

Noen som har noen lesetips?

Takk for tips. Har igrunnen lest litt for mange deprimerende bøker i det siste. Tror jeg skal starte en tråd om livsglad og sprelsk litteratur.

Der dukka den reklamen opp igjen, gitt. Kanskje den bare hadde et illebefinnende i ettermiddag.