Simon Schama er hitoriker og kunsthistoriker og har skrevet en fabelaktig bok som ikke bare tar for seg Rembrandt og hans kunst, men skildrer hele den samtidige kunstverden med utøvere, vilkår, intriger og mesener og og det på et levende og lesverdig vis. Den politiske situasjonen med spansk okkupasjon og terrorvelde gir et dramatisk bakteppe. Rubens betyrdning som den store banebryteren blir dokumentert og hans liv og karriere utgjør en viktig innledning til historien om giganten Rmbrandt som fremstår som vel kunsthistoriens største maler. Anbefales sterkt til alle som har et forhold til malerkunst.
Bra idè! Flott med en god bok om biler og andre motoriserte kjøretøy som er oppdatert på norske forhold! Men bildene er for enkle å gjette ut fra - toåringen min tar det lett, og da faller vitsen med de trinnvise hintene bort.
Fin og variert bokliste!
Jeg har av og til gitt terningkast, men gjør det stort sett bare om jeg syns den er super. Terningkast blir en veldig snever vurdering, syns jeg, liker heller å vurdere med ord.
Barnebøker må fungere for barn. Når det er sagt: barn er like ulike som voksne lesere, derfor trenger vi et mangfold av bøker. En barnebokkritiker må gjøre seg opp en mening om boka fungerer for målgruppa, og den bør helst prøves ut, synes jeg. Men den voksne kritikeren kan aldri påberope seg å lese som et barn, der er barnebokanmelderens dilemma. H*n er voksen, og må derfor uttale seg som voksen. De fleste kritikker av barnebøker skrives også for voksne.
Som Heidi B sier er det flere barn som anbefaler bøker, og det ønsker jeg meg mer av. Jeg kan si at en bok er god til jeg blir blå, men sier en venn det samme, har det mye større påvirkningskraft en enn voksen har. :-)
Kan anbefale ungdomsboka Uglies av Scott Westerfield, om et samfunn der alle får lov til å bli pene - de opereres pene når de blir seksten og ingen diskrimineres på grunn av utseende. Dette er den første boka, med mye action, men også rom for å reflektere.
Enig! Har akkurat lest ferdig Hundedager, har lest og ledd og kost meg. :-)
Jeg syns en kokebok er en fin gave. De fleste ungdommer liker å lage mat, og alle får bruk for det. :-)
Takk for tips! Då skal eg sjå om eg ikkje får tak i ho.
Ferdig med Elskeren, ei bok eg likte veldig godt. Når lurer eg på kva eg skal fortsette med...
Eg har ikkje lese Forsytesagaen, men eg hugser at eg nesten kjøpte bind 1-5 og 8-10 på loppemarknad, etter at BBC si filmatisering gjekk på NRK for nokre år sidan. Eg lot vere å kjøpe bøkene, i og med at serien ikkje var komplett.
Eg er mot veto mot kjipe spørsmål. Vegen til diktaturet er alt for kort, frå ein slik regel. Dessutan kjem alle dei morsomme diskusjonane om litteratur, frå kritiske spørsmål til teksten. Og det vil vi ha.
Eg har budd i kollektiv, i ein periode kor det å dele utgifter til zalo og dopapir på øret likt var veldig viktig. I og med at eg har endra holdning til både zalo- og dopapirutgifter til ein litt meir sosialistisk modell som inneber uttrykka "evne" og "behov", er ikkje mine kollektiverfaringar så mykje verdt nå lenger.
Men eg har ikkje fått med meg veto mot jogging. Eg trur eg legg ned veto mot veto mot jogging, fordi eg liker å jogge. Eg lover imidlertid å ikkje jogge på andre med bokkollektivistar, på deira eigendelar eller i vegen for yndlingsleseplassane deira.
Så kjekt at du også er med!
Schach har eg veldig lyst til å lese - eg har bare ikkje fått tak i ho ennå. Eg har høyrd fleire skryte av henne.
Kanskje det å veksle mellom arbeidsdagar og lesedagar kan vere ein god ting? Då kan vi dele ei stilling, også må vi bare spise litt mindre.
Det beste ville vore viss vi ikkje trong tene til livets opphold, men bare kunne henge her, heile tida. Vi må finne ei løysning på dette i kollektivet vårt. Det vil jo også gi meir lesetid.
Klart eg har sakna dykk! De er jo morsomme. Eg ler jo saman med dykk! Eg liker å le.
Så kjekt! Eg pleier bare arkivere bøker eg har lese, så eg kjem til å sette bøkene mine i hylla etterkvart som eg har lese dei.
Eg har ganske god oversikt, men eg har av og til kjøpt same bok på norsk og engelsk. Sist eg gjorde det var då eg kjøpte The Sorrows of an American og Det jeg ser av Siri Hustvedt. Tittelen var så ulik, at eg ikkje skjønte at det var same boka, før eg skulle til å begynne å lese Det jeg ser.
Rapporterer inn, for å avverge uforutsette spekulasjonar.