Bokelskere.no

Det beste diktet hans er "Jag tror":

Jag tror på den ensamma människan,

på henne som vandrar ensam,

som inte hundlikt löper till sin vittring,

som inte varglikt flyr för mänskovittring:

På en gång människa och anti- människa.

Hur nå gemenskap?

Fly den övre och yttre vägen:

Det som är boskap i andra är boskap också i dig.

Gå den undre och inre vägen:

Det som är botten i dig är botten också i andra.

Svårt att vänja sig vid sig själv.

Svårt att vänja sig av med sig själv.

Den som gör det skall ändå aldrig bli övergiven.

Den som gör det skal ändå alltid förbli solidarisk.

Det opraktiska är det enda praktiska

i längden.

Eg er veldig glad i modernismen, eg også. Eg liker det litt framandgjorte eget som leiter etter meininga med livet og verda og verkelegheit, i etterdønningane av første verdskrigen. Ein av dei som gjer dette best, er Gunnar Ekelöf, som er og blir min favorittdiktar. Romanane som utforsker dei same utfordringane er eg også veldig glad i, som Franz Kafka og Virginia Woolf, og tidvis Hamsun.

Tihi - i og med at The Road og Mysterier er blant mine favorittromanar, skjønner eg jo korfor vi krasjar litt i smak :) Du får la vere å lese yndlingsboka mi, Morgon og kveld, då.

Amalie hadde et lignende spørsmål for en tid siden og da svarte jeg som følger.

"Du kan bruke samme måte som meg. Overraskelsespraksis. Jeg har to måter å bli overrasket på. enten slår jeg opp avisen på en tilfeldig side og finner i teksten frem til det første tallet, det bruker jeg til telle meg frem i hylla og finner "-åja er det den boken jeg skal lese nå".
Den andre måten er å spørre kona om et tall og om høyre eller venstre, så er det bare å telle ivei. Blir like overerasket hver gang."

Eg har høyrd fleire seie at det er litt for mykje nevro-psykologi i den boka, ja. Men eg har lyst til å lese ho likevel. Eg er litt interessert i slikt også, og ho har jo fått gode kritikkar med tanke på det faglege innhaldet, så då tenker eg det kan vere lærerikt.

Det er ikkje alle bøker som er egna til å lese når ein er sjuk.

Det kan godt hende eg ikkje har gitt han mange nok sjansar. Eg får sjå om eg klarer lure ei bok til innimellom alt det andre eg har lyst til å lese. For houvdgrunnen til at eg sjeldan les fleire bøker av forfattarar eg ikkje likte, er jo dette med at det er så mange bøker og så lite tid... Ein må liksom prioritere.

Den bør du lese!

Eg har ikkje lese The historiy of my nerves, har du? Eg tenkte eg skulle få tak i ho til sommarlesinga.

Sofies Verden gjer seg betre i bokform enn på film. Det er jo gjennomgangen av filosofihistorien som i stor grad gjer boka lesverdig.

The Sorrows of an American. Eg fann Når du ser meg og kjøpte denne, like etter at eg hadde lese ho på engelsk. Det er ingenting i tittelen som tilseier at det skal vere same boka...

Så kjekt at du likte den. Eg har kjøpt ho, men eg har ikkje begynt på ho ennå.

Elles kjem eg ikkje på nokon i farta. Eg trur eg må tygge litt på denne.

Pan og Victoria er mine favorittar!

Eg liker den måten å fortelje på. Det er veldig typisk tida før realismen, særleg 17- og 1800-talet. Eg har nettopp lese fleire av Nathaniel Hawthorne sine noveller, og eg blir veldig fascinert over forskjellane i forteljarmåten nå og då. Den veiledande forteljaren, som vi finn i eldre litteratur er jo heilt borte nå.

Eg tvinga meg gjennom Ringenes Herre, bare for å finne ut korleis det gjekk. To år seinare begynte dei på filmane og eg skjønte at heile leseuthaldenheita mi hadde vore bortkasta. Det blir litt for mange slagscener og detaljerte beskrivelsar av korleis kartet ser ut, for min smak...

Åh, eg blei veldig gripen av det poetiske og sterke språket i The Road. Eg syntest det var ei grusom og fantastisk bok på ein gong! Det med dialogen som du peiker på, synest eg er ei av boka sine styrker, fordi det viser fram korleis dei kommuniserer mangelen på kommunikasjon.

Eg er einig både angåande What I loved og The Blindfold og Sommeren uten menn. Sistnevnde blei eg oppriktig skuffa over. Men Når du ser meg synest eg var ei veldig god bok.

Eg har bare lese Enke for et år, og eigentleg konkludert med at Irving er oppskrytt.

Det jeg oppdaget for noen år siden var at når jeg var inne i feel good perioder og stakk inom et sted der jeg kunde kjøpe bøker kom jeg ut med en hel haug som var kjekt å ha. Men hvis jeg har lesesperre og besøker de samme stedene kjøper jeg kun bøker som jeg har skikkelig lyst til å lese, og da er det fort gjort å kaste seg inn i handlingen på en ny bok.
Lite tips til utprøving kanskje?

Jeg har et veldig ambivalent forhold til John Irving. Gruer meg alltid til å begynne lese hans bøker fordi de kan jo bli drepende kjedelige, som nå sist med "Til jeg finner deg". Men jeg vet også at de kan bli jublende morsomme, og derfor må jeg bare lese.

Av alle bøker og artikler jeg har lest om feminisme og likestillingsproblematikk opp gjennom årene, er dette den klart mest potente og årsakssøkende. Mendel-Enk er ikke nådig i sin beskrivelse av menn, og ser på problematikken med veldig ensrettede briller. Men det er er nettopp det som gjør boka så bra. Jeg er lei av kvasi-intellektuelle liksom-akademikere som skal forstå seg i hjel på kvinner, menn og samfunnet - uten at det resulterer i noe konkret. Mendel-Enk kaller en spade for en spade, og er ikke redd for rope det høyt fra hustakene. Han er den første som virkelig har gitt meg nye impulser og tanker om temaet. Boka anbefales på det sterkeste.

Eg bruker programmet "Evernote" til slikt. Det er superfint og kan lastast ned gratis her: http://www.evernote.com/. Du har det liggjande på maskinen du vanlegvis bruker, kan ha app på mobil i tillegg og så kan du logge deg på via web, dersom du er på ein annan maskin.