Du har selvsagt rett. Lier er ingen debutant, men likevel en av våre nyere krim-forfattere. Så vidt jeg kan huske debuterte han for 5-6 år siden.

For øvrig ser det ut til at jeg kom meg sånn noenlunde opp på skinnene igjen.

Hm. Har lett for å bli misforstått her inne så jeg skal forsøke å være tydelig. Bær over med meg!

Diskusjonen startet med at Ambjørnsen uttalte seg kritisk om én krimbok spesielt og forlagenes utgivelse av norsk krim generelt.

Jeg tror den diskusjonen tok av i pressen fordi Ambjørnsen er profilert som forfatter. Det er et navn mange kjenner. Han blir oppfattet som en autoritet. Folk lytter til det han sier og regner med at det stemmer fordi han er en etablert forfatter og kritiker.

Jeg mener at Ambjørnsen ikke nødvendigvis har rett. Norske forlag utgir et stort spekter av litteratur. I forhold til folketallet har vi stor variasjon av utgivelser innen mange genre. Jeg har selv kritisert forlagene for å fokusere på bøker som selger og glemme debutantene (Dette er statistikk: Det utgis mindre enn 10 romaner (av totalt over 2000 utgivelser) i året av debuterende forfattere.) Her er det mye å hente. Nettopp derfor reagerte jeg også på at Ambjørnsens vrede gikk ut over, nettopp, en debutant.

Men det er en helt annen diskusjon.

Når altså folk oppfatter Ambjørnsen som en ekspert de skal lytte til når det gjelder litteraturforståelse og han tar til orde mot forlagene (som jeg selv synes balanserer godt mellom smale og brede utgivelser), så stiller jeg meg dette spørsmålet: Hvilke kvalifikasjoner har Ambjørnsen som gjør ham til ekspert på andres bøker? Som gjør at vi bør lytte til ham? For selv om han er en god forfatter så er det jo ikke sikkert at hans meninger om det andre skriver er basert på en faglig vurdering.

Jeg har lest det Ambjørnsen skriver om krim, og det er lite substans i hans kritikk. Den koker stort sett ned til det i litteraturvitenskapen svært ukjente begrepet "jabb". Dersom Ambjørnsen hadde lagt vekt på språket, på velbrukte metaforer, på bokas oppbygging, på karakter- og miljøskildringer, på det fortellertekniske, på forfatterens evne til å skape spenning, så hadde jeg kunnet forstå hans vrede.

Jeg synes vi skal være kritiske til dem som kritiserer, særlig til de som vet at de i kraft av sitt navn blir oppfattet som fagfolk vi bør lytte til. Nei, man må selvsagt ikke ha formell utdannelse for å uttale seg om kunst og kultur. Men om man gjør det i riksdekkende presse så hadde det vel ikke vært så dumt om man samtidig hadde en utdannelse i det man uttaler seg skråsikkert om.

Uff, dette ble langt.

Til slutt: Min bemerkning bunner kanskje også av at jeg arbeider mye i land der man verdsetter formell utdannelse på en helt annen måte enn det vi gjør her hjemme. Det er faktisk ganske unikt i europeisk sammenheng at man kan bli oppfattet som en autoritet på et område uten å ha noen utdannelse i det. Så kanskje jeg nettopp mener at om man seriøst skal anmelde kunst og kultur så bør man ha en viss faglig bakgrunn. Og dersom det i seg selv virker ufattelig på mine opponenter her inne, så blir jeg faktisk litt bekymret for at høyere utdanning helt kan ha mistet sin betydning.

Det er ingen som har sådd tvil om Ambjørnsens dyktighet som forfatter.

Ambjørnsen har et talent. Han er en dyktig forteller. Det har han sannsynligvis ikke lært på skolen. Jeg har tidligere sammenliknet med musikk. En talentfull musiker behøver ikke å kunne en eneste note.

Jeg skiller likevel mellom det å utøve en kunst man behersker og å kritisere andre kunstnere. Gjør det at du er en god forfatter deg automatisk til en dyktig anmelder? Ikke nødvendigvis.

Jeg sier ikke at du er ignorant. Jeg sier at det er ignorant i forhold til en person som har valgt å ta en høyere utdannelse å si at en utdanning ikke har betydning i forhold til det å ha autoritet på et fagområde. Jeg mente heller ikke at anførselstegnet betyr en nedvurdering av litteraturen, men kanskje av litteraturen som fagområde.

Når vi vurderer kvalitet på litteratur er det mye synsing ute og går. Noen liker det ene og noen det andre. Likevel finnes det også objektive kriterier å måle kvalitet på litteratur utfra. Det jeg savner er kanskje litt fokus på faglig vurdering av litteratur.

Til slutt: Jeg sier heller ikke noe sted i denne debatten at jeg mener en høyere utdannelse er betingelse for å være en god forfatter. Fri og bevare meg vel! Det finnes utallige eksempler på at det ikke er tilfelle. På samme måte som det finnes talentfulle musikere som ikke kan en eneste note og billedkunstnere som aldri har lært kunsthistorie.

Men når det gjelder å uttale seg kritisk om det andre har utgitt eller det andre har skrevet, mener jeg bestemt at det er en fordel å ha litt faglig tyngde.

Ute etter nytt lesestoff? Sjekk "En smakebit på søndag"

Ingen ting er svart/hvitt, min venn. Jeg har også stort utbytte av å lese Lagercrantz' tanker om litteratur og om litteraturkritikk. Og jeg har ikke sagt at jeg ikke ønsker synsing om litteratur i et størst mulig mangfold. Det er jo derfor jeg er her inne!

Det blir likevel noe spekulativt for meg når en kjent forfatter tordner over en hel genre i norsk utgivelsespolitikk, uten å legge på bordet en eneste faglig vurdering eller begrunnelse annet enn å finne et ord, en knagg, som den nidkjære pressen kan henge norsk krim på: Jabb. Svært analytisk.

Ja, jeg mener at de som skriver i dagspressen om noe bør ha greie på det de skriver om.

Jeg reagerer på at du setter Litteraturfaget i anførselstegn. På samme måte som billedkunst og musikk er litteratur et fag der man kan ta utdannelse for å bli dyktig i faget. Det er temmelig ignorant overfor en musiker som har studert musikk i 7 år å si at musikk er jo noe alle kan drive med og uttale seg om med samme autoritet.

I Norge har vi svært få gode romanforfattere. Vi tror at vi har en håndfull, men skinner bedrar. Som oftest blir de underholdningsromaner uten særlig substans eller den språklige dreisen.

Skal jeg i første omgang begrense meg til Skandinavia velger jeg følgende forfattere og titler:

Jeg velger Karl Ove Knausgård og En tid for alt fra Norge.

Austisterna av Stig Larsson fra Sverige.

Claus Beck-Nielsen 1963-2001 av Claus Beck-Nielsen fra Danmark.

Savner det å legge til originale svenske og danske titler.

Denne helgen leser jeg ut Vernon God Little, av DBC Pierre og begynner på Østenfor Solen, av Julia Gregson.

Jeg hadde forventet en god leseropplevelse ved å lese Slik skjer det ikke. Det skjedde ikke. Skuffende lesning. Novellesamlingen holdt ikke høyere standard enn slappe ukebladsnoveller.

bokhelgen 45 består av følgende bøker til avlesning: Munken Mikros himmelfart av Rune Johan Andersson og Dyrenes karneval av Marianne Dubuc.

Ha en fortreffelig bokhelg!

Et godt tilsvar, Rune, selv om du tillegger meg fordommer mot halvstuderte røvere som jeg ikke har. Jeg har stor respekt for Ambjørnsen som forfatter og mener at han som alle andre må få lov til å uttale seg om bøker han har lest. Det blir imidlertid feil for meg når han uttaler at norske forlag generelt satser for mye på dårlig krim. For da blir det ikke lenger synsing. Det blir kritikk av en trend innen litteratur, som jeg mener er dårlig begrunnet. Og det av en person som av de aller fleste vil bli oppfattet som en autoritet, nettopp fordi han selv har skrevet mye god litteratur.

Ja, jeg mener at folk bør ha utdannelse i et fag for å uttale seg med autoritet om faget. Dette gjelder for rørleggere, for matematikere og for litteraturvitere. Hvordan skulle det være hvis noen uten fagutdannelse i fysikk skulle uttale seg om trender innen kvantemekanikk?

Selvsagt kan hvem som helst si hva de mener. Men vi undergraver viktigheten av høyere utdanning innen kulturelle fagområder dersom vi aksepterer at alle har like stor rett til å uttale seg med autoritet om kulturelle trender i landet vårt.

Knirk, eller Lise som hun egentlig heter, er dagens intervjuobjekt.

Dette er en underlig bok. I begynnelsen skjønte jeg fint lite av den, men etterhvert som jeg leste ble jeg mer og mer nysgjerrig, og nå når boken er utlest savner jeg den nesten. Det er ikke den beste boken jeg har lest, men jeg tror det må være den mest levende! Jeg forstår veldig godt at hun vant Nordisk Råds Litteraturpris. På baksiden av boken er det er sitat av Annelie Axén fra Morgenbladet hvor hun sier at hun har lyst til å sitere hele boken ordrett. Først syntes jeg det var en merkelig ting å si, men jeg tror ikke jeg noengang har funnet så mange fantastiske setninger som jeg stoppet opp ved. Boka mi er et eneste stort eseløre!

Ambjørnsen er både forfatter og anmelder.

Jeg lurer egentlig på hva som kvalifiserer til å uttale seg kritisk i dagspressen om andres litteratur. Vi gjør jo det her inne på Bokelskere hele tiden. Gjør det oss til anmeldere? Kan noe av det vi skriver her inne bli oppfattet som en faglig vurdering av litteratur? Jeg tror ikke det. Det blir mest synsing og uttalelser om hva man liker og ikke liker, uten at noen påberoper seg retten til å være autoritet på området og dermed være en av dem de fleste lytter til.

Da er det noe annet med dagspressen. En anmeldelse i en dagsavis har tyngde. Den leses av mange. Den kan være med på å danne folks oppfatning av en bok. Derfor bør anmeldere være grundige i sin analyse. Det forventes at det er faglig tyngde bak det de skriver.

La oss derfor se på Ambjørnsens kvalifikasjoner som litteraturkritiker. Ingen tvil om at han er god til å skrive. Det har han bevist gjennom en rekke utgivelser både i Norge og utlandet. Men som litterær fagperson eller kritiker? Vel, 9-årig grunnskole og ett år med typografi på yrkesskolen kvalifiserer neppe til å kalles profesjonell litteraturkritiker.

Skal vi likevel ta hensyn til meningene hans? De sto tross alt på trykk i VG. De siteres på NRK1. Folk lytter til dem som får uttale seg i riksdekkende medier. De oppfattes som autoriteter på området.

Mange forfattere og forlagsfolk har stilt seg kritisk til den profesjonelle anmelderstanden. Særlig de kritikerne som selv skriver bøker og sånn sett kan anklages for å plassere seg i det beryktede glasshuset.

Jeg savner en grundig og balansert kritikk av nyere litteratur i vår dagspresse. Det blir ofte spekulative uttalelser som "norsk litteratur er på vei nedover" eller "forlagene er ukritiske i sine utgivelser" i stedet for å gå inn i hver enkelt bok og - på et faglig grunnlag - å finne positive og negative sider ved utgivelsen. Det blir mye synsing, mange høye bølger i grunt vann og i verste fall kameraderi og beundring av de som er med i "det gode selskap", mens ukjente nykommere kan kveles i fødselen.

Jeg synes bestemt at norske litteraturkritikere burde rette et minst like kritisk blikk på seg selv og sin rolle, som på forfatter og forlagenes utgivelsespolitikk.

Det blir nemlig ofte akkurat som du skriver, Marit, at anmelderne gir ris så vel som ros når de finner det passende. Her inne synes jeg det er helt greit. At vi skriver akkurat det som passer oss. Men jeg synes vi skal stille høyere krav til dem som skriver om bøker i pressen.