Bokelskere.no

Jeg leste om igjen "I am pilgrim" for et par år siden, og ble ikke videre imponert over den første positive vurderingen min. Hva tenkte jeg på? Og hva tenkte egentlig Terry Hayes på når han skrev boka? Hva han skal ha til middag? I hvilken mappe selvangivelsen var arkivert? Den boka var egentlig ganske ufokusert og rotete.

Nå etter åtte år er han tilbake med en ny spionbok, på åtte hundre fullstendig unødvendige sider. Her skal det jages terrorister bak fiendens linjer, og CIA agenten Kane må gjøre det på egenhånd.

Det blir forviklingar på høyt nivå og samtidig på relativt lesbart nivå også. På dette tidspunktet kan vi ane at forfatter har skrevet selgbare bøker før, hvertfall frem til første del sluttes av.

Så sporer det helt av for Terry Hayes. Hvordan skal han klare å komme seg videre i historien? Han har jo skrevet noe her, men det er høyst usikkert på om han hadde fått godkjent første utkast som dette må være, om ikke forrige bok hadde solgt så voldsomt mye.

Så sporer det utrolig nok på igjen med en vending jeg på ikke noen måte trodde Terry Hayes hadde i seg. Det må være tidenes mest uventa sjangerbrudd, hvertfall så ikke jeg den komme, og herfra ror forfatter det i land i god stil.

Som en norsk forfatter jeg ikke husker navnet på sa, "en god idé blir ikke en god bok". Her kan Terry Hayes bevise det motsatte. For selv om han egentlig ikke skriver særlig bra, og roter no voldsomt i midten, må han få godkjent for denne óg.

Jeg gaper i meg 6 av 10 fallende flimrende snøfnugg for denne såkalte "spionromanen".

En kohort britiske soldater, med økenavnet Essex Dogs, lander på stranden i Normandie en gang på 1300-tallet. Kong Edward III vil ha krig må vite, noe som gir gode jobber med lovnad om betaling for de som overlever.

De ti gode vennene (?) får en grei start, spesielt siden motstanden ikke er like innbitt som skildret 600 år senere. En og annen stein i hodet må en likevel regne med.

Så spisser det seg til. Først og fremst for den franske lokalbefolkning, som må se sin egen hær lete etter egnede slagmarker, desverre ikke i området mellom dem og de britiske styrkene.

Så blir det krig til slutt, men historien som beskrives av Dan Jones vitner om større grad av menneskelig svikt enn hva andre internett-kilder kan fortelle om. Og fint er det, for hva hadde vært morsomt om alt gikk som det skulle?

Hvor Dan Jones er på troverdighets-skalaen som historiker er ikke lett å si, men det er ingen drager med i denne historien, så det gir en liten pekepinn. Når det er sagt observerer jeg at ikke alle er sikre på om han er bedre eller værre enn Conn Igulden.

Det er forøvrig greit med et lite avbrekk fra Fantasy-sjangeren, slik at en får oppleve den delen av den mørke middelalder som ikke styres av pengegriske magikere.

Denne trilogien om Essex Dogs kan jeg forsåvidt gjerne følge med på videre. Jeg gir denne fire av seks klyper med moonshade i vinglasset.

Etter at jeg hadde lest Evicted, en bok om hvordan leiemarkedet i USA forsterker fattigdom og forhindrer sosial mobilitet, mente Kindle at jeg også burde lese denne her, om fattigdom i rustbeltet. Etter det har boka ligget på leselisten i seks år, men siden det nå viser seg at forfatteren skal være en skikkelig raring, fikk jeg motivasjon til å faktisk lese den.

Vance beskriver et samfunn som har oppstått blant annet som følge av masseforflytning mot industrisentre, hvor industri så har forsvunnet, men ikke menneskene som tidligere jobbet der. Igjen finner en enn blanding av fattigdom, rusmisbruk og en sær form for æreskultur.

Det er egentlig lite pent å si om denne æreskulturen, som blander det å forsvare sine nærmeste til døden (helst motpartens død) og det å behandle sine nærmeste særdeles dårlig.

Som oppvekstroman er Vance sin fortelling ganske god, ikke rart at den er blitt filmatisert. Og han legger heller ikke skjul på at det ikke bare er hardt arbeid som har brakt han ut av rustbeltet og inn i øvre middelklasse, men også en lang rekke tilfeldigheter som har spilt i hans favør.

Der denne boka slutter å være av interesse er når Vance skal prøve å si noe om hva en kan lære av de tingene han ser og har opplevd. Overraskende få tanker har han egentlig om dette. Noe mumling om at familie og individet må være driveren, og stat ikke kan ta ansvar for slikt.

Det gir da et inntrykk av at det som er en velskrevet oppvekstroman, er skrevet først og fremst som del av et politisk prosjekt, og ikke for å utforske problemet i kulturen. Men jeg forstår, med politiske ambisjoner må en passe på å ikke tråkke på feil tær.

Den rare Vance har da skrevet en oppvekstroman til terningkast 4, med en tilørende samfunnsanal(yse) til én. Det blir fem tilsammen det! (av ti).

På et høydedrag finner vi fjellformasjonen The Heroes, en slags middelaldersk Mount Rushmmore, skuende over et dalsøkk som ganske snart skal bli åssted for et tre dager langt slag mellom Nord & Sør (Patrick Swayze not included).

Fra nord er det samlet en rimelig fargerik gjeng med krigsherrer, absolutt ikke bundet sammen i et bånd av gjensidig tillitt, men tross alt er det ryddigere med ytre fiender enn den vanlige knivingen i ryggen.

Sør har også sine karakterer, som den pipete slosskjempen Bremer dan Gorst, håpløst forelsket i sjefens datter, og ikke minst en av litteraturhistoriens største skurker, banksjef og magiker Bayaz.

Uten å gå særlig i detalj kan vi si at begge sider vil kappes i å oppleve de aller beste nedturene, men slik er vel krig. Hvertfall når Abercrombie forfatter den.

Som alltid kan en trille terningkast seks for Abercrombie persongalleri. The Heroes er en av tre attpåklatter fra trilogien The First Law, men som frittstående bok synes jeg nok at det blir litt mye og mange karakterer for en så komprimert historie.

Med det må jeg innse at jeg har runda Abercrombie, hvertfall til ny bok kommer til neste år.

Enig, langtekkelig og lite handling, alt for lang. Likt hennes tidligere bøker veldig godt, men nå er jeg ferdig med henne tror jeg🫣

Skuffer aldri, dette er åttende boken i serien og fortsatt fengende og uten dødpunkter, ikke mange som klarer det👏👏👏👏

Sjelden har jeg blitt SÅ skuffet over en bok som har fått såpass gode anmeldelser.
Leste den bare for å bli ferdig, ble utrolig lite engasjert i historien

Må si meg enig med deg og vunnet beste debut 2021, har Skred neste bok i serien liggende men frister ikke særlig å begynne på den. Men er ofte skeptisk til bøker som er skrytt opp i skyene, er oftes helt uenig😉

Heeelt fantastisk spennende . Umulig å legge fra seg. Bestilt neste bok i serien. Spennende å se om de klarer å holde nivået😉👍

Leser nå å så enig med deg, begynte bra men det blir bare mindre og mindre interessant🤣likt denne forfatteren så dette var skuffende.

Vi sitter nok alle med anger for valg vi ikke tok, veier vi ikke gikk. Så hva om vi fikk muligheten til å gå tilbake og ta det valget vi ikke tok, gå den veien vi ikke gikk? Haig utforsker et meget spennende tema gjennom Midnattsbiblioteket. For det er lett å være ettterpåklok. Det er lett å sitte på den andre siden av et valg og tenke at alt hadde vært så mye bedre om vi gjorde ting annerledes. Men hadde det vært det? Ville alt blitt så mye bedre?

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Midnattsbiblioteket

Helt enig, han er en av mine absolutte favoritt forfattere og fengsler meg fra første side, fantastisk 🫶🏼

Skuffer aldri🫶🏼

Alltid skeptisk når det hagler med terningkast 5 og 6 på boka, men her må jeg bare si meg helt enig. Nydelig bok hvor det skrelles av lag på lag for å komme til bunns i historien og personenes historie . Elsket den og har begynt på «de tre» av samme forfatter, den virker oxo meget lovende. En super leseopplevelse og akkurat derfor jeg elsker å lese❤️🫶🏼📖