Takk

EN TID FOR ALT

Hvite netter,

kalde hjerter,

Iskaldt begjær.

Brudd.

Unnskyldningen,

nåde.

Reisen hjem,

hjemkomsten.

Det Sjuende møte.

Victoria,

gjør meg levende igjen.

Tilgivelse

Knausgård, A.Cleeves, Dan Brown, G.Staalesen, K.Fossum, H.V.Holst, Linn Ullmann, L.Lansons, Hislop, Wassmo, K.Ekmann, Leer Salvesen

Bruker IPad og har problemer med å få det slik jeg ønsker. Tar gjerne imot tips

Mitt innlegg var å sette fokus og ikke kritisere noen.

Mitt innlegg var ikke ment som noen kritikk, men jeg har bare observert at flere starter nye tråder uten å si så veldig mye om boka de referer til.
Mitt ønske er derfor at flere blir oppmerksom på at de starter en ny diskusjon når de skriver i feltet, og det er det det står der som en info.
Selvfølgelig mener jeg ikke å undervurdere noen, så hvis noen føler seg støtt, er jeg den første til å beklage.

De novellene synest jeg det er god kvalitet over.
Så flott Lillevi, at du har en slags forbindelse til novellene, det gjør de jo enda mer interessante, for deg men også for andre.

Jeg henter opp denne tråden igjen som kan være en påminnelse for noen.
Det har nå blitt ganske mange, alt for mange tråder om de samme bøkene, og det gjør at færre deltar i diskusjoner.
For å opprettholde gleden og entusiasten her inne, bør det kanskje gjøres noe, eller? Et grep som kanskje vil hjelpe, det er å fremheve bedre over feltet der det står:

Si hva du mener om boka

Dette starter en ny diskusjon.

Vi ønsker jo at gamle og nye medlemmer skal kommentere/diskutere osv. over bøker, men nå er jeg litt bekymret for at flere skal "dette av lasset".

Hva mener dere andre?
Synspunkter og forslag er kanskje velkomne for Andre, slik at Bokelskere.no opprettholdes som en interessant og vennskaplig åpen side.

Jeg også

Beklager, Kirsten. Jeg hadde bokelskertreffet i hodet og svarte helt feil. Dessverre måtte jeg avlyse p.g.a nattevakter og lite søvn. Jeg gikk av onsdag morgen og trodde jeg skulle være utsovet og opplagt til venninnetreffet kl.16, men kl.15 lå jeg fortsatt i sengen og var trøtt og sliten. Men det blir flere muligheter. Derfor gleder jeg meg ekstra til bokelskertreffet tirsdag.

Det er ikke før tirsdag 5.juni

Det er jeg overbevist om. Gleder meg

Helt enig, og han skriver om ting som mange vil kjenne seg igjen i.
Han skriver rett fram, og på en folkelig måte.

Vel møtt, Kaia. Så fint at eksamene er i boks. Da er det bare å kose seg......

Dette innlegget er kun for å få tråden "frem i lyset" slik at den blir sett.

Minner om fristen i morgen 1.juni

Spennende debutant!

Stig Beite Løken (f. 1983) debuterer med novellesamlingen "Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd". Boka er rykende fersk, og jeg for min del er imponert både pga. de språklige kvalitetene ved novellene, samt spenningsnivået i hver og en av dem.

Novellesamlingen inneholder ni noveller, som alle kan sies å ha som gjennomgående tema hva det vil si å være mørkeredd, liten og/eller ensom. Felles for alle novellene er dessuten at vi står overfor en jeg-person, som noen ganger er en kvinne og andre ganger en mann. Novellene varierer i lengde - fra den korteste som kun er på et par sider til den lengste som er på litt mer enn 40 sider. Jevnt over benytter forfatteren seg av en deskriptiv fortellerstil og et nokså enkelt språk uten bruk av mye metaforer, men kanskje med desto mer bruk av symbolikk. I flere av novellene glir dessuten virkelighet og fantasi over i hverandre, og det makabre ligger veldig nær. Styrken i novellene ligger utvilsomt i forfatterens evne til å beskrive stemninger og bygge opp en uhyggestemning, noe som gjorde at jeg ble sugd inn teksten og bare måtte lese videre. Og som alltid når jeg står overfor en så vidt ung forfatter som Løken, imponeres jeg stort når spennvidden i stoffet er så bredt som i denne novellesamlingen.

Vi møter bl.a. en skoleklasse som plutselig finner glassmaneter ute i en skog (Konkylien), to gutter som stjeler seg til å bade i skolens svømmebasseng om natten (Bassenget), journalisten som flytter inn i det feilslåtte høyblokkprosjektet hvor det kun bor to familier og hvor det skjer mystiske ting i de ubebodde leilighetene (Blokken), det unge kjæresteparet som har sin siste natt sammen før hun skal flytte til USA (Mørkeleken) og hun (eller han?) som har handlet inn til jul og er på vei hjem da hun får øye på Karlsvognen (Karlsvognen). Den sistnevnte novellen er nærmest lyrisk:

"Den nest siste bilen på parkeringsplassen rullet forbi meg. Jeg kastet fra meg den halvrøykte sigaretten, satte med inn i førersetet, startet bilen og svingte ut av parkeringsanlegget. Mens jeg kjørte den tilårskomne Volvoen, stappfull av bæreposer, også den en slags handlevogn, forsiktig opp det bratte dalstrøket som vinteren hadde pakket inn i frost og mørke, klarte jeg ikke å riste av meg det jeg hadde sett på parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret: De syv stjernene som avbildet en enslig handlevogn flere titalls lysår unna." (side 118)

I profileringen av novellesamlingen fra forlagets side heter det at novellene tar oss med til situasjoner og steder hvor livet stilles i relieff. Dessuten beskrives novellene som et møte mellom skrekkfilm og kortprosa. Når et så seriøst forlag som Cappelen Damm står bak utgivelsen, borger det for kvalitet, er min påstand. Denne novellesamlingen bør å nå ut til mange lesere! Jeg mener at novellesamlingen fortjener terningkast fem! Det skal bli spennende å følge denne forfatteren!

Måtte finne den fram igjen. Sitter med den i fanget nå. Tror nok det blir en gjenlesning med det første.

Jeg har invitert han spesielt, men han har ikke anledning til å komme til Oslo den dagen.

Hva..? Har du lest kokeboken side for side? Hva for noe spennende fant du ut?

Dette diktet leste jeg i et eller annet skoleopplegg da jeg var 10-11 år. Siden har det sittet som spikret og jeg har tatt det fram, i ulike sammenhenger, i årenes løp. Jeg ble påminnet dette diktet i går, helt tilfeldig, da jeg bladde i et gammelt album.

Jeg ønsker å gjenta det fritt etter hukommelsen, uten verseform, og tar derfor forbehold om enkelte "skjønnhetsfeil" Jeg vet det er mange som kjenner og har hatt glede av dette diktet.

FISKER PER STENG

Fisker Per Steng var så vakker en kar som noen gang satte et garn, konen var liten og sliten og rar, hun hadde hatt elleve barn. Men alltid forelsket, beundrende vekk satt hun og skrøt av sin Per, Per Steng er vel vakker, Per Steng er vel kjekk og så god som han er når han ler.

En gang det var i kaffeslabras spurte hun alle som en, spurte til alles bestandige spas, er ikke mannen min pen. Er ikke mannen min vakker og god sa hun med salige smil. Per Steng satt på tunet og puslet med no', en kjempe med solbrun profil.

Jo da sa konene, alle som en, for noenting måtte de jo si. Jo det er visst han er inderlig pen og sånn som han holder seg De.

Ja visket konen og så på sin mann som satt der og bøtet et garn, det er ikke mulig å se på han at HAN har hatt elleve barn.

H.Wildenvey

Trivelig roman om den engelske landsbygda

I "Majorens siste forelskelse" - eller "Major Pettigrews siste forelskelse" som boka også omtales som - møter vi den aldrende major Ernest Pettigrew, som lever på den engelske landsbygda - nærmere bestemt i Edgecombe St. Mary. Dvs. aldrende og aldrende ... Majoren er i slutten av 60 årene, og er høyst vital og oppegående. Han er enkemann og har kun sønnen Roger, som for tiden huserer i London sammen med amerikanerinnen Sandy, hvis drømmer Roger stort sett lar gå for lut og kaldt vann, angsfylt som han er i forhold til å skulle forplikte seg ...

Majoren er av den gamle typen. Han setter pris på erkebritiske tradisjoner, og for eksempel går kravet til høflighet, ære og utsøkte omgangsformer foran absolutt alt. Da broren hans dør og han endelig øyner muligheten for å få de to geværene som faren en gang etterlot til dem, forenet, skal dette vise seg å bli alt annet enn enkelt. Hver for seg er geværene lite verdt, men sammen - sammen kan de utgjøre en hel formue dersom man bare finner den rette kjøperen. Det er imidlertid et problem at broren ikke har skrevet et ord i sine etterlatenskaper om at geværene skal overtas av den lengstlevende av de to brødrene, slik faren deres forutsatte. Og fordi majoren er oppnevnt som testamentfullbyrder, risikerer han at spørsmålet om hans habilitet kommer i et uheldig lys dersom han stresser dette for meget. Brorens enke har heller ikke under noen omstendighet tenkt å gå glipp av gevinsten dersom geværene selges.

I kjølevannet av brorens død vil tilfeldighetene det slik at majoren og landsbyens pakistanske butikkinnehaverske - fru Ali - blir venner. Fru Ali er enke og barnløs, men har en nevø som går og venter på å få overta butikken hennes, slik at han skal få råd til å gifte seg. Før majoren vet ordet av det er fru Ali fullt involvert i planleggingen av den årlige festen i golfklubben både hva gjelder matservering og utsmykning av lokalene.

Sønnen Roger er en vandrende katastrofe, idet alt han tar i ender med forferdelse. I tillegg er han helt sjokkert over at faren i det hele tatt omgås fru Ali - for ikke å snakke om nevøen, som kan være terrorist for alt de vet. Han kjemper innbitt mot at faren og fru Ali skal bli bedre kjent. I mellomtiden merker majoren at han er svært tiltrukket av fru Ali, som er i slutten av 50 årene. Ja, ikke bare det - han er forelsket! Fru Ali er både en vakker, interessant og meget belest kvinne, og de har mange felles interesser gjennom litteraturen. Så spørs det om majoren klarer å formidle overfor fru Ali hva han føler før det er for sent ...

Denne romanen tok meg med storm! Jeg ble fullstendig sjarmert av fortellingen om den godmodige major Pettigrew, som fører et stillferdig liv i den lille landsbyen Edgecombe St. Mary, men som det viser seg at livet har mer å by. Selv om det ikke skjer så mye i landsbyen, er han involvert i det meste som skjer der - det være seg golf, jakt, nabolag og et lite knippe venner og bekjente. Vi møter fordommer engelskmenn og innvandrere i mellom, og det faktum at f.eks. fru Ali er født og oppvokst i England, endrer ikke det faktum at hun er og blir pakistansk. Jeg flirte meg gjennom episode etter episode i boka, og aller morsomt var det når majoren gjorde seg noen heller mindre sympatiske tanker om sin bortskjemte sønn, som kun tenker profitt og penger, enten det gjelder kjærlighetsforhold eller ønsker om forskudd på arv. Og som kommer på uanmeldte besøk, låser seg inn i farens hus og roter og etterlater seg kaos .... Når er f.eks. barna så gamle at det ikke lenger er okei at de tar seg til rette i barndomshjemmet på denne måten?

"Majorens siste forelskelse" er svært elegant og godt skrevet! Noe av æren må utvilsomt tilskrives den erfarne forfatteren og oversetteren Jørn Roeim. Dette gjorde det til en fin leseopplevelse, i tillegg til at jeg elsket humoren! Jeg somlet meg gjennom boka i håp om at den skulle vare lenge. Boka var kos, kos, kos! Her blir det terningkast fem!