Hva med Meryl Streep? Min yndlings skuspillerinne. Hadde vært hyggelig å møte henne på bokelskere. Noe for deg, MiaMaria? Eller alternativt Julia Roberts. Gutta her inne vil nok respondere på det meste du sier.....Prøv!!

Enig med Oddmund. Bildet er flott, Maja

Grusomt. Jeg blir både sint og lei meg. Orker jeg å lese den mon tro? Lite flink til å tolerere urettferdighet rettet mot barn og unge.

"Forbrytelse og straff" av Fjodor Dostojevskij

Mitt første møte med Morrison og det var på tide.Maken til historieforteller! Hun skriver magisk synes jeg og jeg slukte boka.Dette er hennes første roman etter tildelingen av Nobels litteraturpris i 1993.

Handlingen er lagt til hjertet av Oklahoma.Boka åpner med en angrep på et kloster der 5 kvinner bor.Hva skjer egentlig på klosteret, drives det heksekunst?Hvorfor velger de å bo uten menn? Dette avstedkommer spekulasjoner bland byens 360 innbyggere og utover i boka får vi historiene til både kvinnene og innbyggerne i landsbyen. Jeg kommer til å lese mer av denne forfatteren:-)

Takk for oversettelsen MiaMaria :) Dette var noen eksempler, men der var flere rare ord.
Liker ikke å måtte gjette meg til hva ord skal bety når det er mange av de i romaner/noveller. Greit med noen ord i ny og ned, det er ikke det, for det er jeg vant til, men ikke når de blir for mange.
Uff, det ble visst mye klaging, men jeg ønsker bare å påpeke at jeg trives ikke med slik oversettelse, men selvfølgelig vil andre synest det er helt greit.

Men, jeg avbrøt ikke boka folkens, las alt selv om ikke alle ordene ble forstått, og ikke minst, jeg hadde glede av fortellingene til Heinesen, det er det viktigste.

Boka finnes i antikvariater, og dessuten er det sikkert mulig å få tak i den på Jødisk Museum i Oslo, der jeg kjøpte mitt eksemplar. Jeg har også lest "For Leas skyld". Det var faktisk på et forfatterforedrag med forfatteren Marianne Terjesen at jeg befant meg på dette museumet - og altså fant Jahn Otto Johansens bok. For øvrig fatter heller ikke jeg hvordan man kan legge et helt folkeslag for hat. Men bare tenk hvilke holdninger mange har til sigøynere i dag! Og som de forfekter uten å bli det minste flau over dette. Det handler om mye av det samme. Utbredt generalisering, alle skjæres over samme kam, tilleggelse av mengder med dårlige egenskaper (uten at man nødvendigvis har kjent noen selv) osv., osv.

Et ildsjelprosjekt fra Jahn Otto Johansen

Forfatteren og journalisten Jahn Otto Johansen (f. 1934) vokste opp i Porsgrunn. I løpet av sin karriere har han skrevet en imponerende mengde med bøker (se hans bibliografi på Wikipedia) og artikler, og han har også engasjert seg betydelig i minoriteter generelt og i jødenes historie og skjebne spesielt. Ja, så mye har han engasjert seg i jødenes skjebne at mange - særlig etter at han i 1980 utga boka "Min jiddische mamma" - har vært overbevist om at han er av jødisk opprinnelse selv. Men han er ikke det. Derimot vokste han opp i et kristent miljø.

Jeg kom over Johansens bok "Den nygamle antisemittisme" i forbindelse med et forfattertreff på Jødisk Museum tidligere i vår. Boka er ikke i fritt salg, og den er skrevet med tanke på undervisning i videregående skoler og på universitetene - etter at en kortfattet og lettlest bok om temaet, og som også var faglig holdbar, hadde vært etterlyst. I denne lille, men svært kortfattede og fortettede boka, tar Johansen for seg jødehat i vår tid, om konspirasjonsteorier (bl.a. Sions vise protokoller), om jødeparagrafen i den norske grunnloven, om Henrik Wergelands engasjement for å få denne paragrafen fjernet, om norsk unnfallenhet under andre verdenskrig, om en skremmende økning i jødehetsen nær sagt over hele verden osv. Boka inneholder alt som tenkes kan av litteraturhenvisninger. Underveis tenkte jeg at "hvorfor er ikke den eller den boka tatt med?" - bare for å oppleve at alt var nevnt - i tur og orden. Også Stefan Zweigs berømte roman "Verden av i går", som er en helt unik dokumentar om fremveksten av antisemittisme i Sentral-Europa i mellomkrigstiden, er nevnt.

Boka er på alle måter meget tankevekkende og svært lærerik! Johansen prøver ikke bare å forklare opphavet til det som må oppfattes som antisemittisme og jødehat, men han forsøker også å forklare hva antisemittisme egentlig er. Han viser til at det er fullt mulig å være antisemitt uten å ha møtt en eneste jøde, og at det dessuten er mulig å være mot staten Israels handlinger mot palestinere uten at man av den grunn er antisemittisk. Når beskyldninger om antisemittisme i den forbindelse trekkes frem, er dette nærmest å betrakte som en hersketeknikk i debatten.

De utviklingstrekk spesielt i nyere historie som Johansen trekker frem, er meget skremmende. I dag er det ikke bare nynazister som fremmer jødehat, men også enkelte ekstreme fundamentalistiske miljøer innenfor islam. "Jøde" har gjenoppstått som skjellsord blant de unge, og tendensen til hetsing av jøder som bærer religiøse symboler på åpen gate, viser at jødehatet der det eksisterer er blitt mer voldelig.

Selv har jeg alltid lurt på hvor jødehatet oppsto - utover at jødene opp gjennom historien har blitt hatet fordi de drepte Jesus. Når jeg så leser om Luthers jødehat, må jeg innrømme at dette faktisk var nokså ukjent for meg. Jeg visste heller ikke at det bare bodde 2000 jøder i Norge i 1939, og at halvparten av disse ble drept etter deportasjon til tyske konsentrasjonsleire (fortrinnsvis Auschwitz). Resten klarte å unnslippe enten ved å rømme til Sverige eller England, eller ved å gå i dekning så lenge krigen varte. Johansens beskrivelse av den påståtte uvitenheten etter krigen - både i Tyskland og i Norge - er bitende sarkastisk. Det forhold at jødene ble fratatt statsborgerskapet samt at deres eiendeler ble konfiskert i forbindelse med avreise til Tyskland, indikerte på alle vis at det ikke var meningen at de skulle vende tilbake. Det var ikke det offensive hatet som var verst - det var likegyldigheten.

I boka siterer Johansen diktet "Ikke bødlene" av lyrikeren Halfdan Rasmussen (side 51):

"Ikke bødlene gør mig bange

ikke hadet og torturen

ikke dødens riffelgang

eller skyggene på muren.

Ikke nætterne når smertens

sidste stjerne styrter ned -

Men den nådeløse verdens

blinde ligegyldighed.

"Vi må innse at det jødiske Holocaust ikke bare var et tilfeldig folkemord, men et siviliasjonsbrudd. Og derfor er det som Aftenposten skrev, intet mindre enn et sivilisasjonsprosjekt å motarbeide jødehatet i vår egen tid." (s. 111)

Denne boka er en av flere bøker om minoriteter, og Jahn Otto Johansen skriver i sitt forord følgende:

"Denne småbok-serie tar sikte på å være selvfinansierende. Det er ikke beregnet noen som helst fortjeneste for forfatter og forlag. Det viktigste for meg er at flest mulig engasjerer seg for minoritetene ved at det opparbeides empati og kunnskap. Empati uten kunnskap kan lett bli forbigående, og kunnskap uten empati kan lett bli for teroretisk."

Jeg skulle ønske at denne boka hadde vært tilgjengelig for flere! Selv har jeg allerede sikret meg boka "Jødehat - Antisemittismens historie fra antikken til i dag" av Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorentz, en monstrøs bok på nesten 700 sider. Denne boka fremhever Johansen som en av de grundigste bøkene som er gitt ut i Norge om temaet. Fordelen med Johansens bok er imidlertid at den er tynn og kompakt, lettlest, lite akademisk og teoretiserende og dermed tilgjengelig for flere på en helt annen måte. Jeg ble meget imponert over hans kunnskaper om temaet! Her blir det terningkast fem!

Litt drøyt kanskje...? Ikke helt Ebba liksom..

Enig, fin hund

Nei, slike holdninger ønsker vi ikke her på bokelskere. Var rett og slett ikke klar over at det diskuteres heftig om dette temaet på andre nettsteder. Innlegget mitt var i utgangspunktet ment som en uhøytidelig meningsutveksling om bilde kontra symboler. Her på bokelskere diskuteres bøker i stort omfang, og jeg tror ikke at de "bildeløse" blir tatt mindre seriøst eller blir lagt mindre merke til enn de med bilde. Snarere tvert imot. Mange med ulike symboler som sitt profilbilde er svært populære her på siden - aktive, dyktige og respekterte bokelskere. Vi kan vel like så godt slå fast følgende: La bokelskere.no fortsette som før med et stort mangfold av kreative løsninger på profilen. Takk for godt svar, Reidar. Fint bilde av deg forresten!!

Jeg skal til Kreta om få uker. Vi må jo støtte grekerne nettopp nå! For øvrig skal jeg prøve å ta med meg grunnstemningen fra Tove Nilsens Kreta, som jeg ellers kjenner igjen fra mange andre øyer jeg har vært på i Hellas. ;-)

Du har helt rett Annelingua, vi har ergret oss over Eskelands nynorsk før vi, jammen tror jeg ikke du har rett, det var ei Laxness-bok.
Jeg ergret meg mer og mer som jeg las Heinesens fortellinger, det overskygget en del for historiene, synd men sant.
Nå har jeg lagt boka ut for salg, så hvis noen er interessert, ta kontakt.

Hmmm ... Dette synes også jeg er interessant! ;-)

Gled deg

Jeg tok en "Zoomtitt" på skulpturen. Joda, sikkert et bevisst valg av Rose-Marie. Skal absolutt vende meg til denne frodige kvinnen. Håper ikke RM tok min noe fleipete kommentar ille opp. Men jeg tror faktisk hun har humoristisk sans også.

Der hvor jeg bor ligger bokhandelen rett ved siden av Meny. Når jeg går forbi med handlevognen på vei til garasjen blir det ofte et stopp ( og rett som det er et IKKE planlagt bokkjøp). Siste matinnkjøp resulterte i disse tilleggsgodene: "Maleren fra Shanghai", "Glassrommet" og "Oda" Gleder meg til alle tre. Er godt i gang med den første.

Her var det flotte noveller, eller fortellinger som Heinesen selv kalte de.
Alle er fra Færøyane, og omhandler mennesker fra en svunnen tid på godt og vondt.
Jeg har lest noen bøker av Heinesen før og har likt det jeg har lest.
Det som gjorde at boka ikke ble helt topp var oversettingen, et nynorsk språk som gjorde at det hemmet min opplevelse.
Det er ikke det at jeg ikke liker å lese nynorsk, tvert i mot, men det får da være måte på bruk av gamle og for meg ord som, "hvis jeg vil vite hva de betyr" må jeg evnt. slå de opp.
Også så var det så mange av de, noen eksempler er ord som "beisleik,segnlik,rodnande" og en del av en setning som lyder " - og når grefter er åbredder strøyer om seg med dei blendane dukatar av soleihov".
Sikkert veldig vakkert og poetisk skrevet, men det er jo en fordel at det blir forstått. ( Nå tror jeg KjellG flirer lurt i skjegget ;) Jeg aner hva det betyr, men med for mange ukjente ord blir jeg en smule lei og etterhvert daler interessen.
Har også lest andre bøker der Ivar Eskeland står ansvarlig, og det samme var det da, uten at jeg lot meg begeiste av språket han bruker.
Men interessant var det med fortellinger fra Færøyane, det er liksom ikke hverdagskost.

Litteraturen er viktigst, det er ingen tvil. Men en liten diskusjon i ny og ne kan jo friske opp. Som du sikkert forstår av innlegget mitt er det ikke så gravalvorlig ment. Jeg hygger meg her på siden uansett og tolererer enhver profil, og forstår all argumentasjon for og imot. Men allikevel: Bilder er hyggelig!