Har ikke lest den selv, men ofte er jo bøkene bedre. =)
I Bokbua får du kjøpt den for 85 kroner. Utgitt av Bokklubben i 1975.
Så gjenstår det bare å finne ut hvordan man kan få tak i denne boka. Den finnes (så vidt jeg vet) ikke i salg i bokhandel (i hvert fall ikke norsk utgave). Jeg har undersøkt ved flere bibliotek. De har den heller ikke og har også problem med ¨finne ut hvor de skal få tak i den.
I et lekket notat fra september 2003 skriver forsvarsminister Donald Rumsfeld til en kollega:
Jeg forstår ikke helt hvem som er skurkene i Afghanistan og Irak. Jeg har lest det vi har fått fra etterretningen, og det kan se ut som vi vet en god del, men når man undersøker nærmere, forstår man at vi faktisk ikke har noe som helst å ta avgjørelser ut fra. Vi er sørgelig uvitende i saken.
Fra 1990 til 2010 ble det registrert 88000 selvmord blant amerikanske veteraner. Det blir 8000 i året, eller 22 menn og kvinner i snitt, hver eneste dag, hele året rundt, som knekker sammen under vekten av opplevelsene fra krigen. Statistikken for årene etterpå er ikke bedre, heller med en svak økning under koronapandemien i 2020.
Slagmarken flytter seg, og alt tyder på at den fra et fjernt og fremmed territorium har flyttet inn i hjertet og sjelen til soldaten.
En anonym representant for USAID kaller ideen om å bygge opp en funksjonsdyktig afghansk hær i løpet av få år for "det rene vanvidd".
"Vi trodde at vi kunne skape en blomstrende markedsøkonomi", sier general Lute. "Vi skulle nok spesifisert det og sagt en blomstrende narkoøkonomi."
I videoverket The White House maler kunsteren Lida Abdul de sønderskutte ruinene av presidentpalasset i Kabul med en bred pensel. Hun er kledd i en heldekkende svart drakt, og dypper penselen i et stort spann som står på bakken. Stein for stein, strøk for strøk maler hun hver del av ruinen hvit. Også en klump av betong som dingler i en metallstreng fra taket og ligner en merkelig og deformert frukt, blir gradvis hvit. Noen minutter ut i videoen kommer en mann inn fra siden og stiller seg med ryggen til henne, midt i ruinen. Han er kledd i tradisjonelle, svarte klær. Så maler hun ham også, ved å stryke penselen mot det svarte stoffet på ryggen hans. Strøk for strøk legger hun sin egen fortelling over krigens.
Like før 11. september 2001 signerte Norge en avtale med USA om levering av dette våpensystemet, RWS, til en verdi av flere milliarder kroner. En ansatt i Kongsberg gruppen sier i et intervju at de var heldige med tidspunktet. Hva våpnene skal benyttes til ser ikke ut til å angå ham.
Historisk sett har de væpnede konfliktene i Afghanistan fulgt et mønster med rask suksess, etterfulgt av lange og vanskelige år som ender i fiasko. Vi skal ikke gjenta den feilen.
– President George W. Bush 2002
Hva krigen kan gjøre med sjelslivet, med tankene og følelsene, er det ingen av dem som tenker over.
Hadde James Bond filmene hatt kontakt med virkeligheten ville ikke skurken vært fra Sovjet, men fra USA. Men den tanken streifer ikke filmskaperne, i film etter film er det kommunistjævlene og de psykisk syke enkeltmenneskene som knekker verden.
Dette var så fint å lese en adventsmorgen!
ALT DET SOM SKINNER
av Anne Grete Preus
Det skinner av engler og hyrder på marken
Av konger og folk der, en far og en mor
Det skinner av barnet som kom hit med håpet
om å forbinde himmel og jord
Det skinner av henne som står på et hjørne
i altfor tynn kjole og fryser seg blå
Av gutten på åtte som ber gode makter
sikre ham gaven han håper å få
Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt
Det skinner av han som vil feire alene
og syns det gjør godt med litt høytid i blant
Og henne som synger mens tårene triller
Deilig er jorden, selv om det ikke kjenns sant
Det skinner i blokker og hus i desember
Av blankpusset glede for alt som skal skje
Av ivrige hender og alt som skal rekkes
før klokkene ringer og folk setter seg ned
Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt
Det skinner av blanke blikk i desember
Av ensomhet i de fulleste rom
Av hemmeligheter som brenner i hjertet
Av en for mye og en stol som står tom
Det skinner av en i en juletom gate
Og i minnenes land nå med høytid og fri
Av henne som har sin første jul i Norge
Av det vi har fått og det vi fikk gi
Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt
Her er en liste over mine dehydrating / tørking av mat e-bøker. Har nå anskaffet meg en dehydrator maskin med 9 hyller på Black Friday 2021 hos SanaBona + Vitamix e310 (wet & dry kanner) hos Kinsarvik også på Black Friday til en nedsatt pris.
I stedet for å kaste mat kan jeg nå tørke mat/matrester til senere bruk. Fet mat el tilsvarende blir ikke tørket, men vil tørke egg på forsvarlig måte - evt. fryse glass med eggepulver.
Tyskertøs, også kalt tyskerjente, er nok kjente begrep for de fleste. I Ingen anger blir man kjent med fem finske tyskertøser, som på uventet vis blir dumpet på veien, og står fritt til å gå hvor som helst. Gjør sjåføren det av medlidenhet og en sjanse for dem til å overleve? Andre verdenskrig nærmer seg slutten, og er hjemme ofte det beste?
I begynnelsen var de en større gjeng. Men når de kommer til et telt, velger noen av dem å bli værende der av ulike grunner, mens fem kvinner Katri, Irene, Siiri, Veera, og Aili velger å vandre videre, uvitende hvor lang veien hjemover kommer til å bli, og uvitende OM hvor lang tid det vil ta. Med sine kofferter legger de i vei til tross for matmangel, søvnmangel, helseutofrdringer, frost, og vanskelig naturterreng, bestemmer de seg for å gå uansett hvor lang tid det vil ta. For de har ikke så mange andre valg. Ikke alle veier er trygge på grunn av miner. De er alle skallet for de har blitt markerte mot sin vilje. Derfor gjemmer de hodene sine i skaut, i håp om å minske hat på veien. De møter ikke altfor mange under vandringen, men de de møter på, blir de møtt av både medlidenhet og avsky.
Vanskelige veivalg
Det er ikke bare den lange vandringen som tærer på kropp og sjel, og ukjent terreng som utfordrer kvinnene. Noen gruer seg til å komme hjem, spesielt Irene. Hun vet ikke hva som venter henne og hun vet ikke om hun vil tilbake til det A4 livet hun levde før. Da alt var stillestående og forutsigbart. Ikke vet hun om hun vil diskutere det hun har gjort de siste årene, heller. Hun er ikke en gang sikker på hvorfor hun har lagt ut på denne reisen med de kvinnene hun går sammen med, dag ut og dag inn.
Vil alle fem overleve denne tøffe, utfordrende og umenneskelige lange ferden hjem, eller blir antallet mindre?
Kinnunen skriver godt, spesielt om sulten de føler og kulda som setter seg inn i kroppen. Han er også god på å male frem terreng og naturbeskrivelser med få ord. Det føltes nesten som man vandrer sammen med dem, og ikke makter å tenke på hvor langt det er igjen å gå. Han har et enkelt språk, og det gjorde også romanen mer ekte og levende.
Spennende og mystiske karakterer
Eneste problemet var at jeg ikke likte alle karakterene, ikke bare på grunn av det de hadde gjort, men også på grunn av diverse personlighetstrekk. Man vil like dem, men samtidig ikke. Følte meg litt splittet angående den saken, og det tror jeg kanskje er meningen med boka, også? I romaner skal man føle litt splittelse og ubehag om det man leser. Mener dog ikke at de fortjente offentlig ydmykelse for det de gjorde. Det forandrer ikke på noe.
En viktig og medrivende roman av Kinnunen om skam, utholdenhet og redsel for uviss fremtid.
Fra min blogg: I Bokhylla
"Om dagen stilte han seg opp foran Christian Krogs bilde av
"Albertine i politilægens venteværelse". Var hun sammen med
Kristianias mange prostituerte, hans egen Svart Anna? Han stir-
ret på ansiktene til hver eneste av de svarthårete kvinnene, men
var ikke sikker. Han begynte å miste tidsbegrepet. Ruslet rundt i
byens gater om ettermiddagene og oppsøkte steder og gater og
hus som han visste gikk tilbake til 1880-årene eller enda tidli-
gere. Han kledde seg i vest og støvler, gikk med hatt og lot musta-
sjen vokse. Han ringte til Regine og sa at det var slutt. Det var
som en feber hadde grepet han. Og den feberen het Svart Anna."
Fra "Svart-Anna" - av Torill Thorstad Hauger
Bokelskere.no på sitt beste!
Takk for engasjementet til deg og andre.
Ja, det er jeg enig i. Det var det at han hadde såpass mange stavefeil som satte meg på sporet. Jeg begynte å tvile på at det var en svenske som opprinnelig hadde skrevet de diktene. Bare hyggelig å kunne bidra.
Alle ære til deg gretemor!
Du og Kungliga biblioteket har kommet til samme resultat - de finner ikke spor av noen forfatter ved navn Curt Sandberg. Da må vel mysteriet sies å være løst?
Om din teori er riktig, gretemor, bekrefter den min første teori. Jeg har faktisk notert min slektnings navn og spørsmålet om pseudonym på disse arkene. Jeg ble litt satt ut (som det heter nå for tiden) av ditt svar, for diktende er følelsesladete.
Vedkommende kan godt ha lest Carl Sandburg (at han opprinnelig het Sandberg, styrker kanskje vår teori). Noe som også trakk i samme retning, var den varierende kvaliteten. Et dikt kunne åpne gripende godt, men holdt liksom ikke helt ut. Jeg kom i tvil om dette var skrevet av en profesjonell forfatter/dikter (selv om de også kan variere).
Nå avventer jeg Sveriges nasjonalbibliotek før jeg trekker en endelig konklusjon. Du hører fra meg. Enn så lenge, tusen takk!
Jeg håper været i Spania snur og du får noen varme, gode dager. Jeg vet jo ikke hvor lenge du skal være, men skjønner at det kan bli litt langsomt i dårlig vær. Alle gode ønsker!