Bokelskere.no

...så jeg sa til gutten: Hvorfor stjeler du? Du vet at det er galt. Uansett hvor sulten du er, uansett hvor mye smerten gnager innvendig, finnes det ingen akseptabel menneskelig grunn til å stjele. Det er bare rotta i rennesteinen, som ikke kan resonnere, som stjeler når den er sulten. Og min kjære, vet du hva denne vise gamle mannen så gjorde for å gi denne gutten en lærepenge? Jeg ga ham noen afghani - nok til å kjøpe mat i en uke. Jeg er blitt bløt på mine gamle dager.

Hvis jeg reiser, er det ingen jøder igjen i hele Afghanistan. Og da har Hitler og Osama bin Laden og alle andre galninger som er fast bestemt på å ødelegge et helt folk, vunnet. Hvis ikke jeg er til for meg, hvem er da til for meg? Og hvis ikke nå - når? Hvis jeg reiser vinner gærningene.

Til slutt la hun til at forhåpentligvis kunne han gjengjelde tjenesten en gang.
En eller annen gang når solen steg opp i vest.

Fasttelefonene i Kabul var omtrent like pålitelige som teppeselgerne på markedet. Hvis det blåste for mye, hvis det regnet, hvis en liten fugl satte seg på kabelen, var linjen død.

Dagen i dag er så vakker. Luften er kald, men himmelen er blå, og det er dagen før jeg får se deg. Du er min ukes sol. Jeg har nyheter. Den nye symaskinen jeg har ventet på, er sendt fra Pakistan og er på vei over fjell og ørkener til min lille butikk i Mondai-e. La oss be om at den ikke blir konfiskert av krigsherrene eller ødelagt av krigerne i Khyberpasset. De sier den skal komme om seks uker. Å som vi skal feire!

Helt sikkert en fahesha, en prostituert, sa han til seg selv idet han løftet riflen høyt opp på skulderen og nikket til to utenlandske kvinner som var på vei mot porten. Hodene var tildekket, men de hadde vestlige bukser og sko og arbeidet antagelig for hjelpeorganisasjoner som fåfengt forsøkte å hjelpe et folk som ikke trengte hjelp.

Kan jeg få stille deg et spørsmål? sier besserwisseren og snur seg mot henne.- Har du hørt om barneforsikring? Den gravide ser på besserwisseren og stanser håndbevegelsen. Hun trekker haka til seg, huden er fyldig i ansiktet, hoven, det minner om Synnøve slik hun var på slutten av graviditetene, hun hadde klagd, sagt at hun så ut som en flodhest, hun nektet å tro på¨ham da han sa at hun aldri hadde vært vakrere..

Men Kristian registrerte selvfølgelig valkene som var i ferd med å vokse fram rundt kollegaens tidligere så smale og veltrente midje, vikene som krøp stadig høyere oppover hårfestet. Og likevel, det var ingen som var i nærheten av å jobbe så mye overtid som Jon Fredrik, og slik sett tilhørte han den andelen norske menn der antallet overtidstimer økte proporsjonalt med antall barn.

Hver ny epoke man når, kommer liksom som et sjokk. Alle dine eldre som nærmest forbløffet slår fast at de har blitt gamle, at livet har gått så fort, at det kjennes som om det var i går at de begynte på skolen! Og slik fortsetter det, hele veien, helt inn i døden. Og hva da? Sperre opp øynene i et siste krampaktig, men selvfølgelig helt forgjeves sekund, rope : Men hallo?! Skal jeg også være blant dem som dør?!

Takk for at du opna vindauget, sa ho. _ Frisk luft og kaffi. Du må være ein engel.

Peugot sin nye elbil, sa Øystein og så etter henne. - Nesten uråd å høyre den på vegen. Den kjem som ein tjuv om natta.

Sverige har mange fordeler.Produktivt byråkrati er et av dem, et humant syn på kriminelle er en annen. Og ulempene? Velstandens tyranni. - Et stadig behov for mer uten noen motprestasjon. En smålig sutring over all forandring og utvikling og en grunnfestet overbevisning om at man er best til absolutt alt i hele verden...

For meg har det alltid virket som om Balkan er en sydende pøl av kunstige skiller mellom folk som ikke kan deles etter biologiske linjer. Hvordan kan etnisk rensing gi mening når menneskene du rensker ut er akkurat som deg under huden?

En mann mistet en øks, han trodde naboens sønn hadde tatt den. Alt ved naboens sønn virket mistenkelig. Måten han gikk på, tonefallet, ansiktsuttrykket, håndbevegelsene. Da han fant igjen øksa, var det ikke lenger noe spesielt med naboens sønn.

Da Macanspie gikk ut av flyet på Chania lufthavn, tok varmen ham i sin myke favn og fikk ham straks til å føle seg ti grader vennligere stemt overfor verden. Han nøt fornemmelsen av solskinn mot kroppen, men ergret seg over at den rødbleke huden hindret ham i å slikke sol som en strandet nise. Det ødela opplevelsen å smøre seg inn med solfaktor femti. Dessuten var det alltid et felt han overså den første dagen, og dermed gikk resten av ferien med til å gjemme seg under parasoller og gni aloe vera på skambrent hud.

Hvorfor ville du ikke si noe om skjelettet til dem? For når doktor Wilde gir oss grønt lys med identiteten, vil det jo havne på Internett? Ja, men det vet ikke de. For de vet ikke det vi vet. Og likeledes vet ikke jeg hva de vet, men når jeg først forteller dem hva vi vet, har de ikke lenger noe pådriv til å si oss hva de vet. Da forsvinner de bare ned til England igjen, og vi er like kloke. Høres det logisk ut?

Epilog
Hører du fuglesangen
I kastanjetreets topp?
Jeg er melodien
Fuglene har stemt opp.

Hører du bekken sildre
For alltid glad og fri?
Min latter bor i strømmen
Og klukker til evig tid.

Kjenner du solens stråler
Varme din kalde hud?
Jeg er selve solen.
Kjærlighetens gud.

Hva er vitsen med å få barn i det hele tatt, hvis alt vi gjør er å sende dem vekk?