Bokelskere.no

Romanen Felemakaren er en fin blanding av romantikk og realisme - mange vil kanskje mene at romanen noen ganger får litt slagside med vel mye bonde-romantikk og med et innhold som bare vil ha spesiell interesse for Hoems egen slekt(?) - Men her er det nok veldig mye av allmenn interesse også - Synspunkter på dette?
Mer om Felemakaren i Reading Randi

Ja, denne var overraskende god.Spennende hele tiden....

Lars Mytting sin Hekne-trilogi er bare helt fantastisk litteratur. Jeg måtte nettopp repetere Hekneveven nå før jeg skal lese siste boken i trilogien (Skråpånatta) - ved andre gangs lesing konkluderte jeg med at dette er en roman man ikke glemmer så lett. Mer om denne i Reading Randi

Kanskje eg skal kome med eit forslag eg også….Barndommens gate av Tove Ditlevsen.
Eg las boka ein gong for «hundre år» sidan - og synest å huske at eg likte den godt. Trur ikkje vi har diskutert den før?
Romanen er frå dei fattige strøka av København i 1920-30 åra - innhaldet vert sett gjennom barneauge, og er sjølvbiografisk.
Her er både leik, røvarstrekar og alvor kan eg lese i presentasjonen fremst i boka.
Hendingane fekk stor betydning for hovudpersonen som vaksen…..

Nextory.com med godt utvalg og ubegrenset lytting. Bookbeat.no, godt utvalg, men med maksimum 100 timer i måneden. Begge har mange bøker på engelsk og svensk pluss andre språk. Hvis du søker opp de forskjellige, så kan du se hvilke abonnement de har å tilby og velge ut fra eget behov. Hvor mange timer du tror du kommer til å lytte i måneden, om dere er flere som vil lytte samtidig, priser ol.

Har lest ferdig romanen- som nesten slo pusten ut av meg…av fleire grunnar.
Skal skrive litt meir seinare om mitt inntrykk - om eg greier det.
No er eg også oppteken av at forfattaren nyttar symbolikk på fleire plan, og det er ikkje alt eg greier å tyde. Til dømes skriv hen fleire gonger om jødane som oppheld seg i kjellaren og som til tider kan gi gode råd….Har nokon gjort seg tankar om kvifor dei skal vere der?

«Jeg håper jødene rakk å gjemme seg bak veggen av eplemoskrukker» s 160

Har fått starta på romanen eg og, no….Og det ser ut til å vere ei bok som grip takk meg. Forteljaren, vesle 10 år gamle Jas, får ei stor, uventa sorg inn i kvardagen
Ho skjønar ikkje heilt at storebroren er borte for alltid- at dei aldri skal få vere saman meir.

Forfattar skildrar godt både det fattige, religiøse bondesamfunnet i Nederland- og ein familie som i tillegg er fattig på kjærleik og varme.
Har akkurat fullført del I, og ser fram til å fylgje den vesle vidare.

Jeg tror du har rett i det siste. Legger likevel til det siste verset oversatt i Paulo Coehlos Seierherren står alene av Kari og Kjell Risvik, som for øvrig fikk kritikk for å bryte åndsverkloven.

Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.

Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.

(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)

Forslag:

Two roads diverged in a wood and I –

I took the one less travelled by,

And that has made all the difference.

Robert Frost

Det var hyggelig sagt, Kirsten.

I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929

Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.

Kanskje du finner noe her.

Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.

Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?

Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".