Bokelskere.no

Hvis det finnes knagger for lykke, så finnes det anker for ulykke, tenker Fie. Der henger man barndommen sin og kaster den langt ut på dypet, ned dit man ikke rekker. Så ligger ankeret på bunnen av havet, og alt er alle andres skyld.

Rettferdighet var som stein. Alle trodde den var solid. Evig og konstant. Men hun hadde sett noe annet. Den var mer en tilfeldig samling med sandkorn som hang sammen på nåde. Flyktig og foranderlig under de rette omstendighetene.

Hirka kjente seg tappet for krefter. Hun hadde aldri vært noen av betydning. Hun hadde vært odinsbarn. Råta. Menskr. Levd i ei rød vogn langs veiene. I ei koie i Elveroa. Hun eide ingenting annet enn det hun fikk plass til i en sekk. Hun hadde aldri hatt røtter eller rikdom. Nå var det noen andre som var på bunnen. Nå var hun som Rime. Av mektig ætt, og med alt hun kunne ønske seg. Hun var den heldige, og det kjentes som gift i årene.

Det finnes ikke noe dem. Det finnes bare folk, og folk er forskjellige.

Jeg snakker nå om den evige, for alltid uløste gåta om middelmådighetas overlegenhet. Denne overlegenheta er litt den samme som den man finner hos bregnene, de trives og kneiser fordi de er mange på den plassen de har sikra seg. Om bregnene kunne snakke, er jeg sikker på at de villesnakke hånlig om andre vekster som tillot seg å forsøke å vokse i nærheta av dem. Men flytt ei bregne til en plass der edlere vekster hører til og elskes, så skal dere se.

Noen ganger forventet hun at jeg skulle lese tankene hennes og hele tiden følge med i svingene i samtalen. Det skjedde sjelden. Tankene mine var som den tjukkeste gutten i klassen som alltid sprang sist i mål på hundremeteren.Uthevet tekst

Jeg tror at han ventet med å framkalle, fordi du med film ikke vet hvordan bildet blir, ikke før de kommer tilbake fra laboratoriet. Du har en aning, en forventning, om hvordan motivene legger seg, og slik levde mor og far lenger, inne i emulsjonen, til framkallerbadet gjorde dem endelige.

Jeg har alltid mislikt folk som sutrer. Det meste lar seg ordne. Tobakk og kaffe hjelper. Det, og å få kortene på bordet. Er det kløver to og ruter tre, så ja vel. I dag tapte du. Eneste grunn til å klage er hvis du får fire kort når du skulle hatt fem.

Eplet var friskt og grønt. Ikke så mye som en skrukke å se. Ingen mugg. Ingen råte. Etter hvor mange uker? Mange ...
Hirka presset en finger mot skallet, men det ga ikke etter. På kirkegården sprikte trærne med nakne greiner, men likevel hadde hun et eple som kunne vært plukket i går.
Hun la det fra seg i vinduskarmen. De andre kunne gjøre hva de ville, men hun kom ikke til å sette tennene i noe som nektet å dø. Hun var ikke dum heller. I eventyrene var sånt alltid forgiftet.

Hirka hadde lukket boka. Den lå i fanget hennes og løy om seg selv. Den virket så enkel. Så ufarlig. Svart omslag, uten annet enn to streker. Falsk beskjedenhet. Et forkledd våpen.

Skap ikke bekymringer, sa hun. Ikke minn folk om sorgen. "Forstår du, Cady? Taushet legger seg som et beskyttende lag over smerten."

Ellinor var som et husdyr.
Noen skaffet seg hund, han fikk seg Ellinor Bergkvist.

Inspisient Henri Touissant så på teateret som et renseanlegg. "Mennesket er kanskje dårlig", sa han med ettertrykk, "men det kan holde seg selv i tømme ved å oppleve forrådet, sjalusien eller mordlysten i en godt oppført Macbeth eller Elektra." Også humor så han på som en buffer mot ondskapen. Latter setter i perspektiv. Latter fører til avslapning.

Mann (53), kjend for å snakke rett frå
levra, har snakka så mykje rett frå levra at
levra er stygt skadd. Motvillig snakkar han
frå hjartet.

Toget er ein stad mellom Einsemd og
Glømsel då mann (31) finn lappen i
lomma. Det står: Babygrøt. Juice. Mjølk.
Såpe. Han tar til å grine.

Det krev styrke å vere mild og snill.
Mødrene gjør alt for andre. Mødrene hører
hjarta slå. Mødrene veit korleis alle hjarta i
huset slår.

Digital kvinne (28) møter digital mann
(29). Saman får dei ein analog son. Dei
forsøker å konvertere sonen, men den vesle
er og blir analog.

Gut (16) har forskansa seg i ein
hettegenser. Situasjonen har vore fastlåst i
to-tre år. Dei får inn mat og drikke, men
guten kjem ikkje ut.