Bokelskere.no

Jeg tror det er til god hjelp å lese annet av Kierkegaard før man begir seg ut på Forførerens dagbog, ihvertfall storverket Enten-Eller, som Forførerens dagbog jo er hentet fra. Den er en forvirrende, liten sak, og mest av alt en skildring av et såkalt estetisk sinn, et menneske som lever i umiddelbarhet og ikke ennå har ervervet seg et selv: hos Johannes forføreren er dette særdeles tydelig, han likesom lapper på seg nye ansikter etter hva som passer for anledningen, kanskje i så stor grad og over så lang tid at han ikke finner tilbake til sitt egentlige selv. etc etc etc. For å døyve sitt tungsinn og fortvilelse, for å fordrive sin angst – eller snarere, forsøke å flykte fra disse tilstandene og ikke minst fra seg selv – søker han nytelse, og nytelse for ham ligger i den intellektuelle utfordring som er å forføre kvinner, riktignok de som er verdt å forføre.

Johannes elsker piken han forfører (virker det ihvertfall som), han er forelsket, hele målet med hans forførelse er ikke å krysse av streker på sengestolpen (nytelse får han ikke med legemet, men med tanken), men å oppleve den forelskede stemning, den hele stemning, ikke bare fullbyrdelsen, men a til å, hvert deilige og sitrende steg, som jo gjør beretningen nokså langsom, men jeg vil heller si glidende. Men det som gjør Johannes til en estetiker og som gjør ham lite sympatisk, er at han vil ha forelskelsen, men uten noe ansvar, uten forpliktelser: bare det som er ham lett og gledelig vil han ha, alt annet skremmer ham. Derfor vender han Cordelia ryggen. Derfor glemmer han henne så plutselig. Var han forelsket? Jo, han var. Akk ja. Forførerens dagbog er ikke videre romantisk, men den inneholder likevel vakre passasjer og minneverdige aforismer om forelskelsens vesen. Og vi får bli med på reisen gjennom alle dets stadier, om enn fortalt og utført kynisk. Men språket er til tider også opphøyd, poetisk, ja rent vakkert, og var i det minste for meg flott lesning.

Årsaken til at den er inkludert i Penguins liste mistenker jeg har å gjøre med de virkelige begivenhetene som verket baserer seg på, historien om Kierkegaard og Regine og deres brudd, som er veldig søt og sår, men mest av alt underlig. Jeg hører av og til Regine omtales som litteraturhistoriens største muse, og jeg tror med rette.

Grisehjerter avskrekket meg litt ved første øyekast; jeg likte verken coveret eller tittelen, og teksten på baksiden fortalte meg at dette ikke var en bok jeg hadde lyst til å lese. I tillegg ble jeg i vinter, lenge før denne boka havnet på skatollet mitt, stående i en bokbutikk og lese i Ingeborg Arvolas 40 postkort og den syntes jeg var ganske dum, så da jeg skulle til å begynne på Grisehjerter og jeg koblet disse bøkene sammen, tenkte jeg Faen, er det hun jeg skal lese. Heldigvis viste det seg at Grisehjerter er bedre enn som så.

Boka starter med at en familie på tre flytter til kvinnens foreldre oppe i nord etter at mannen har fått sparken fra jobben sin, hvor han gjorde underslag fordi han trengte penger til spillgalskapen sin. Nå er de bankerotte og må bo på en gård. Og det er der det skjer saker og ting. For ikke så langt unna er skjønnhetsklinikken til kvinnen, Kine, sin gamle flamme, og et gammelt naboektepar må selge alle geitene sine, og enda en nabokvinne som er blitt forlatt av mannen sin og som har en datter som går i terapi og henger med barnebarnet til ekteparet som ikke lenger har noen geiter, og hun er forøvrig en hestejente og det synes jeg er veldig gøy og jeg tenkte litt på at en dag skal jeg også ha en araberhest som Carino. Se bare her hvor fint det er med hest: Krystle prøver på nytt. Denne gangen plukker Bell gulrota fra håndflata og gomler den stoisk i seg. Knask, knask, knask, knask. For en fin lyd. Krystle forestiller seg at hun kan spise sånn, med tenner sterke nok til å knuse hva som helst, en gulrot i en jafs, knask, knask, en gulrot på tvers og gjerne en til. Og jeg kan gjerne ha den hesten oppi nord. Jeg er nemlig ganske opptatt av nord-Norge for tiden siden jeg nettopp leste i en annen bok, Heidi Lindes Nu, jävlar, at det er gunstig for studiegjelda å bo der oppe, så nå skal jeg flytte til nord-Norge etter at jeg er ferdig på universitetet. Apropos Nu, jävlar, så ble Grisehjerter litt blandet med den mens jeg leste; begge to handler om forskjellige mennesker på et lite avgrenset område, om utroskap, om kaffetørste naboer, om å ha småbarn og om Obama på TV. Grisehjerter er nemlig ingen original bok (ikke Nu, jävlar heller for den saks skyld), men underholdende nok. Menneskene er såpass interessante at jeg lurer på hva som kommer til å skje videre, og da jeg skulle fortelle kjæresten min hva denne boken handlet om, snakket jeg i en flom fordi jeg hadde lest ganske mye rart. Det har hun tatt fra Fight Club, sa kjæresten min om en av episodene i boka jeg fortalte om som jeg ikke skal spoile fordi det er helt på slutten. (Den er det forresten lenge siden jeg har sett, jeg fikk litt lyst til å se den igjen nå.) Gjorde ikke dét dere nysgjerrige? Det er ok, for jeg kan godt anbefale denne boken hvis en trenger noe lett lektyre på en heit sommerdag, og det blir det jo forhåpentligvis mange av snart, det er jo blitt juni! Hurra!

En gang i februar fikk jeg en fin e-post fra ei som hadde lest bloggen min om blant annet at jeg burde lese Charles Bukowskis Notes of a dirty old man. Siden det var så innmari fint og fordi jeg likte Bukowskis Hot Water Music, bestemte jeg meg for å anskaffe meg Notes of a dirty old man, men av grunner som f.eks. at bokstabelen min er nærmest en meter høy, tok det litt tid før jeg fikk lest den. Nå har jeg imidlertid endelig fått lest den og det var så mange sitater jeg måtte spare på at jeg ikke kunne skrive ned alt, jeg måtte heller bare brette og markere med penn. I kombinasjon med at jeg har dratt den med meg i regnværet som har vært i det siste, ser det nå ut som om jeg har eid denne boken i ti år, og ikke bare i et par måneder. Notes of a dirty old man er en samling med korte tekster som Bukowski skrev for undergrunnsavisen Open City. Det er interessant selv om menneskene i boka nesten konstant er drita. Neida. De spiller på hester og gifter seg med damer de bare har kjent i et par - tre uker også. Spesielt teksten om engelen som vil spille baseball likte jeg veldig godt. Og samtalen mellomhan som skal til å tortureres og avhøreren.