Bokelskere.no

hundre boeker var bare for aa vise hvor stor plass det er paa et leserbrev. jeg er i indonesia naa i tre uker og leste boekene jeg tok med i loepet av en uke. saa maatte jeg lete hoeyt og lavt etter en bokhandel hvor de solgte engelske boeker. det var jammen meg ikke lett. alt det styret hadde jeg sluppet hvis jeg hadde hatt et leserbrett. det er jo helt genialt. jeg bryr meg nemlig ikke doeyt om boeker, jeg bryr meg om aa lese litteratur. men du har rett i det med sanden. jeg er sjeldent paa stranden, men derimot ofte ute paa byen eller paa en fest, og jeg mister jo mobiltelefoner stadig vekk. et evnt leserbrett vil kanskje moetesamme skjebne.

ser ikke vitsen? koedder du, du kan jo ta med 100 boeker paa ferie uten at det veier noe!

Ringen sluttet er bra den.

Foroevrig husker jeg en norsktime paa vgs hvor laereren spurte oss om vi kunne nevne boeker av Hamsun, og jeg rakk opp haanda og nevnte 'Ringen sluttet' for jeg hadde nettopp lest den, og laereren sa at den hadde hun aldri hoert om, saa det var nok ikke en bok av Hamsun jeg hadde lest. Er det rart jeg droppa ut av vgs og tok det hele som privatist i stedet?

den eneste gangen jeg har hoert gjennom en hel lydbok var da jeg hadde hjernerystelse da jeg var tretten. for da fikk jeg ikke lov til aa lese. ellers er jeg altfor rastloes til aa hoere paa lydbok. jeg maa liksom gjoere noe, og da ender jeg nettopp med aa gjoere noe annet enn aa hoere paa hva som blir lest.

Naa kom jeg paa at jeg nylig leste K. Ishiguros 'Never let me go', som handler om menneskeKLONER. Selv om de er menneskelige, saa er de ogsaa litt merkelige.

Det er fordi hodet mitt lagde sin egen tittel paa novellen. Jeg mente selvfoelgelig novellen 'I straffekolonien'. :)

jeg bare gir bort alle mine boeker, jeg.

Neinei, jeg er nok ikke ferdig med Portrait ennå, bare lest de første par sidene. Men det lover godt, jeg har ledd rikelig allerede, f.eks. av slikt tull som O, the green wothe botheth, haha, steike hvor bra han skriver. Tenkte å prøve meg på Portrait før jeg gir meg i kast med Ulysses. Men av det lille jeg så langt har smakt, virker Joyce å være en forfatter jeg kan like.

«It sometimes seems to me that I can hear wine talking – he speaks with his soul, with that voice of the spirits which only spirits can hear and understand - and says: Man, my beloved, I want to sing out to you, despite my prison of glass and my bolts of cork, a song full of fraternity, a song full of joy, light and hope. I am not ungrateful; I know I owe you my life, and I will reward you. I will pay off my debt to the full; for I feel an extraordinary joy when I tumble deep down a throat parched by hard work. The breast of a decent man is a dwelling-place that I far prefer to these melancholy and impassive cellars. It is a joyous tomb in which I eagerly accomplish my destiny.» - Charles Baudelaire.

Baudelaire og Scott Fitzgerald er de to som kommer meg til tankene (foruten Hemingway, men han er jo nevnt). Det er også en minneverdig scene i Trolldomsfjellet hvor Hans Castorp drikker portvin alene på høyfjellet.

Jeg kan forsøke å gi deg et svar, men unnskyld rotet! Jeg har forøvrig kun erfaring med litteraturvitenskap på NTNU, og jeg er ennå ikke ferdig med min bachelor. Mitt inntrykk er at det er veldig åpent, både når det gjelder valg av litteratur og hvordan man ønsker å vinkle. (En kommentar her kan være at det er flere som skriver masteroppgave om Ingvar Ambjørnsen enn om Ibsen, altså, det synes ikke å være noe despotisk klassikerhierarki på universitetet). Basisemnene (som Iselin nedenfor har delt pensumlisten for) er imidlertid obligatoriske og urokkelige, så kanskje dette er det du etterlyser som det man bør lese "for å kunne utøve faget på en skikkelig måte" og "for å kunne vite noe kvalifisert om bredden", i det minste et minimum. Begrepsapparat og metodekunnskaper tilegner man seg fort - med litt prøving og feiling - ved å skrive analyseoppgaver i disse basisemnene, og her er det naturligvis pensumet man skriver om. Det finnes også et litteraturvitenskapelig leksikon. Jeg vet ikke hva du mener med "de ulike kategoriene litteratur", mener du retninger, f.eks. formalisme og strukturalisme? Som jeg skrev innledningsvis er faget veldig fritt, men det preges selvsagt av foreleserne, hva de spesialiserer seg i og hva de synes om. Noen har en forkjærlighet for kjønn og feminisme, andre for nykritikk eller Nietzsche. Men fordypningsemnene (som kommer etter man er ferdig med basisnivå) kan man heldigvis velge og vrake imellom; det er ikke så uhyre mange, men nok til at man kan være litt selektiv og følge sine egne lyster. Foreleserne er naturligvis ikke tyranner, men trivelige folk.

Så langt har det vært lite Dostojevksij, og Vesaas dukket ikke opp på pensum (han er vel å finne på Nordisk), men det må likevel sies at vi i en forelesning måtte sette oss i grupper og rake opp i symbolbruken i en novelle av ham, hehe, huff.

Hamsuns 'Mysterier'

xialou guos 'a concise chinese-english dictionary for lovers.' aa, den kjaerligheten.

jeg forlanger akkurat det samme av musikk og film som jeg gjoer av boeker. jeg har inntrykk av at folk som bryr seg om bra boeker, ogsaa krever bra musikk og film, og motsatt.