Bokelskere.no

Takk for tips!

Spennende liste! Har lest mange av disse allerede, og skal sjekke ut flere. Takk for inspirasjon!

To jenter forsvinner en sensommerdag i Petropavlovsk, hovedstaden på Kamtsjatkahalvøya i nordøstlige Russland. I månedene som følger får vi innblikk i dagliglivet til forskjellige kvinner som mer eller mindre er berørte av hendelsen. Kvinnene som forteller er sterke, men håpløshet og desperasjon truer konstant. Kvinners posisjon i samfunnet, i familien og i relasjon til mannen er gjennomgående tema. Også forholdet mellom urfolkene og de slaviske russerne som bebor Kamtsjatka blir tematisert. Språket er nært og nøkternt. Bokas styrke ligger i svært gode beskrivelser av enkeltmenneskers liv og leven.

Julia Philips bodde på Kamtsjatka i to år for å gjøre research til boka. Disappearing Earth er hennes debutroman, og har fått god kritikk. Den stod blant annet på The New York Times' liste over beste fiksjon i 2019. Anbefales varmt!

Bra liste! Dolly Alderton må sjekkes ut. Fant også mye annet artig på Sølvbergets hjemmesider.

Av de bøkene jeg selv har lest er det Lena Dunhams Not that kind of girl, Sigrid Undsets Jenny og Sylvia Plaths the Bell Jar jeg kommer på.

Hei Ingunn, artig liste. Jeg har lest Strømsborg, Rooney, Frid og Auberts novellesamling. Spesielt Rooney skriver vanvittig bra!

Bibliotekene er stengt, og dette medfører endringer i vårens leseplaner. Jeg leser mye engelskspråklig skjønnlitteratur, og finner ofte mye på Bookers longlist hvert år. Mye fritid, kansellerte planer og rastløshet gir god anledning til et nytt leseprosjekt - Bøker som har vunnet Booker-prisen. Jeg legger ut de bøkene jeg allerede har lest, og fyller på fortløpende.

Jeg tenkte å begynne med de bøkene jeg allerede har i hylla - John Banvilles The Sea, George Saunders Lincoln in the Bardo og Roddy Doyles Paddy Clark Ha Ha Ha.

Jeg dro ned til bror er en romantisk, mørk og mytisk kriminalroman. Vi møter Jana, som etter morens død reiser til hjembygda for å redde både seg selv og sin fordrukne bror. Tidlig i romanen avdekkes samtidig en slags mordgåte, som viser seg å være knyttet til Janas egen fortelling. Dette var virkelig en original og velskrevet bok. Språket er muntlig, og oversetter Aasprong imponerer, da hun tilsynelatende smertefritt har oversatt svensk dialekt til nydelig norsk. Hadde det ikke vært for at oversetteren selv er så god, hadde jeg vært fristet til å lese de to oppfølgerne som kommer på svensk.

I Testamente møter vi den omfangsrike familien Toimi, bosatt på den finske siden av Tornedalen. Både som enhet og hver for seg strever de med å finne sin plass i samfunnet og i familien. Den terroriserende faren Pennti, og den apatiske moren Siri er familiens omdreiningspunkt. En varm, og humoristisk fortellerstemme gjør at boka, til tross for tidvis grafiske beskrivelser av vold, fyll og fattigdom, ikke oppleves som tung. En original stemme jeg gleder meg til å følge framover!

Normal People er en velskrevet oppvekst- og kjærlighetsroman, satt i både bygd og by i Irland. Boka er meget velskrevet. Språket er stramt, men har også melankolske og poetiske innslag. Historien drives fram av de to hovedpersonenes fortellerstemmer, noe som gir et fint innblikk i begge karakterenes tankeliv. Til tross for at bokas intriger er gjenkjennelige og universelle, oppleves den aldri banal eller triviell. En av årets varmeste anbefalinger!

Plukket opp Stallo av Stefan Spjut forleden. Veldig spennene og skummel! Glad jeg ikke er på hytta i skogen og leser denne.

En noe omstendelig bok, av og til litt snakkete, men karakterskildringene og særlig naturbeskrivelsene er ikke bare pålitelige, men utrolig presise, og fordi presise, også vakre. Enhver som har vært nær dyr eller vært ute i skumring eller daggry vil sette stor pris på Turgenjev. Terningkast fem er i grunnen alt for svakt fra meg. Det "snakkete" i boka er passasjene og samtalene som går inn på bøndenes kår, og som politisk foregripende for situasjonen i Russland er det egentlig en kvalitet, men en som drar oppmerksomheten bort ifra det jeg selv satte mest pris på.

Neinei, det handlet ikke om hvilke jeg syns er irriterende, men bøker jeg i samtale med f.eks. venner har hørt bli avfeid som irriterende. For Prousts vedkommende er det vel en blanding av sutring og av å ikke komme frem til "poenget".

Ifølge denne nettsiden har du lest mer enn meg! Så nå holder du på med "jeg tegner så stygt!"-blyghet.

Trøttende hovedpersoner, det ... det tror jeg man kan bedømme kvalitet ut ifra. Med mindre den som leser bare er veldig, veldig trøtt. Jeg har ikke lest Murakami, men han høres døll ut. Men er ikke Franzen kjent for femhundresiderlange forviklingsromaner? (jeg har ikke lest ham, der ser du!)

Rødt og sort har jeg kjempet for tidligere her på Bokelskere, det var en av mine siste slag før jeg ble inaktiv. Første psykologiske roman? Ikke rart hovedpersonen er litt irriterende, hvis man vil kalle ham det.

Ja, Bjørn Hansen er helt forferdelig. Men som du er veldig inne på, det er en vekslende distanse og sympati der som gjør romanen fantastisk. Bjørn Hansen er også med i 17. roman, men det vet du sikkert (jeg sier det i tilfelle du ikke vet det, for isåfall har jeg gitt deg en god anbefaling!).

Leve Posthornet, Ulysses, Portrait of the Artist as a Young Man, Wuthering Heights, Den unge Werthers lidelser, Tristram Shandy, Don Quijote, 17. roman (Solstad), Genanse og verdighet, Marcel Proust, Prosessen, Lady Chatterley's Lover, Rødt og svart, Den nye Héloise, Youth (Coetzee), Disgrace (samme), Døden i Venedig, Malte Laurid Brigges opptegnelser, Kjellermennesket, The Sun Also Rises, To The Lighthouse, Fuglane, Lolita, Mysterier, Pan, Sult ........................

Jeg har ikke telling på hvor mange bøker jeg elsker som blir avfeid med at hovedpersonen er irriterende.