Bokelskere.no

Dette er lista over mine favoritt tegneserier: http://bokelskere.no/liste/19297/liste/

Mitt inntrykk etter å lese diskusjonene om denne boka er at man enten avskyr eller elsker den. Men hvordan kan det ha seg? Sult er da vanvittig morsom! Kjenner man seg ikke igjen i hovedpersonen – eller er det nettopp dét som er problemet for mange? Nei for meg er denne en av de best skrevne bøker jeg har latt mine øyne løpe over, og det er synd at folk kaster den fra seg fordi de ble tvunget til å lese den på ungdomskolen eller hva for en grunn man måtte ha. Gi den en sjanse, finn rytmen, finn humoren, finn deg selv, la deg rive med ...

Det eneste som mangler nå for at Bokelskere skal bli komplett, er et forfatterregister og muligheten til å diskutere disse (med en viss kustus) og gi uttrykk for hvem av dem som står ens hjerte nærmest, alla favorittbøker! Kanskje litt informasjon om forfatterne og et bilde, og lenker til andre bøker skrevet av dem. Ville ikke det vært flott?

Nå nå, jeg må også innrømme at jeg liker filmene. De er svært gode, de er også gode som adapsjon. Jeg tror ikke det kunne blitt gjort et bedre forsøk. Men Ringenes herre er vel en slik bok som lar leserens egen imaginasjon spille en stor rolle, når det kommer til persongalleriet, stemningen og vesenene og kulturene som lever der. Den har òg mye tolkningspotensiale. Mesteparten av designet til filmene gikk ut ifra John Howe og Alan Lees tegninger, og naturligvis er ikke alle enige med disses syn på hvordan Middle-Earth og dens innbyggere ser ut. Blant annet ikke jeg, ihvertfall til dels. Mye av hyggen ved å lese Ringenes herre er nettopp å skape sitt eget Middle-Earth, og har man sett filmene først kan vel det bli betraktelig mer vrient. Et tips kan være å se tegnefilmen fra 1978!

Inntrykket mitt etter å ha sett dokumentar opp og dokumentar ned på Extended Edition-DVDene, er at samtlige av de mest sentrale skuespillerne var veldig tett knyttet til bøkene allerede før innspilling. Noen av dem leste bøkene én gang i året. :-)

Åh. Fint! Så enkelt og så ærlig :)

Poenget er vel snarere at bøkene skal skildre ... mennesker, og menneskers følelser. Følelseslivet er da ikke (som det ligger i ordet) rasjonelt, man er forvirret, man tviler, man har mange motstridende impulser flyvende rundt i skallen på samme tid. Noen kaller dette virring og noen kaller dette irriterende. Måten Hamsun klarer å male slike motsetninger i sinnet på, har aldri vekket irritasjon hos meg, men mang en latter, medlidenhet og gjenkjennelse. Er det et minus ved Victoria, en av de virkelige kjærlighetsromaner, at hovedpersonen oppfører seg noe kaotisk i sitt indre?

Johan Borgen skal ved en anledning ha sagt at det forferdeligste ved å dø var at han ikke fikk lest Under Høststjernen enda en gang. Dette er virkelig en glemt perle, stemningsfull som Pan men snarere av en melankolsk enn en svermerisk art. Vi følger hovedpersonens vandring gjennom Bygdenorge, hvor han tar seg småjobber, møter gamle bekjente og forelsker seg. Alt i kjær Hamsunstil og -ånd.

Og de som leste boken før de så filmen, vil mene at Elijah Wood er veldig veldig malplassert. Slik jeg ser det er Frodo en ung og livlig femtiåring, eller en femtiåring som ikke er blitt voksen!

Jeg synes mye av nettopp eventyrstemningen forsvant fra filmene; all magien og mystikken og alt det bakenforliggende ble liksom glemt. Mysteriene og mytene. Kresen som jeg er kan jeg heller aldri godta behandlingen Nazgulene, Balrogen og lignende vesener fikk, skjønt her er det mange som er uenig med meg. Kan godt hende jeg er en underlig type, men i Ringenes Herre er det igrunn de langtekkelige passasjene hvor nær ingenting skjer som jeg har mest sans for, til dømes hele tiden de tilbringer i Hobbitun, hos Bombadil, og ikke minst alle naturskildringene og folkelige viser. Det er disse som gir meg mest og lar meg bare hygge meg med Arda og en kopp te.

Med all respekt, kan hende er han sulten på oppmerksomhet, men da hjelper det vel ikke å mate ham. Synes hans innlegg her på Bokelskere får mange kommentarer, jeg. Nåvel, det er jo en viss sjarm over denne Vidèo Jensen, en liten gløtt sol i tilværelsen. Eller ihvertfall en slags gløtt av noe.

Jeg vet ikke om dette er luftet her allerede, men hva om man kunne rangere sine favorittbøker, eller i det minste inndele dem etter eget ønske? Den boken som står mitt hjerte nærmest er den første jeg la til i min boksamling, naturlig nok, og derfor ligger den skjult og gjemt helt på bunnen. Hmpf! Man kan selvsagt gå innpå favorittbøkene og sortere dem derifra, men det er jo bare midlertidig og kommer ikke frem på profilen. Eller er det kanskje mulig, bare jeg som gjør noe galt? Takk for svar!

ein annan er "making sex" av thomas laqueuer. han argumenterer effektivt for at kroppen ikkje berre /er/ kroppen, men at kunnskap om denne alltid, og i naturvitskap, er politisk og del av ideologi.

kanskje ikkje heilt like velskrive og lettlesen som hva er en kvinne, men absolutt bra bok.